Man merker at man er bittelitt avhengig av #godmorgennorge når GET-BOKSEN ikke tar inn kanaler denne morgenen…
Men, saken er biff når man kan koble seg på TV2SUMO og se favorittprogrammet der 🙂 Kanskje jeg bare skal kvitte meg med hele GET-BOKSEN?
Jeg har jo appene på TV jeg kan bruke…. Og kanaler i hauger og dunger bruker jeg ikke lenger… Ser mest på Netflix, Viaplay og HBO – der jeg har koblet meg på min sønn sitt gjestenett…
Og hva skal man da med alle de andre kanalene.. Joda, TVNorge med 71 grader nord… for det er vel der DEN serien går? Vi får se…
Og under snøen dukker det opp slike ting man ikke vil se…
HUNDEBÆSJ!
Hvorfor kan ikke alle ta opp SIN hundebæsj…. da hadde vi sluppet at det ser så ubehagelig ut .. Det er da vel ingen som synes det er morsomt å tråkke rett i en hundebæsj eller rusle rundt og se brune klumper liggende over alt…..
Og i det jeg gjekk og tenkte på dette, kom sangen fra DOLLIE DE LUXE opp 😀
Klikk i linken under for å høre denne sangen.
Det er da ikke vanskelig å plukke opp bæsjen etter hunden når vi er ute på tur vel?? Iallefall når bæsjen blir liggende midt i gangfeltet… Da er det ikke greit liksom…
Det er bare å feste et par poser på hundebandet, så har man de klare! Så kom igjen da!
Ta med hundebæsjen!
Og posen skal du ta med hjem – og kaste i restavfallet – og ikke henge på en stolpe eller legge den i veikanten… Da er vitsen borte vekk med en gang…. Det vet du vel??!
Stavangerinmyheart hadde så flott bilde av helsearbeiderensom blir løftet opp
Når tankene svirrer og lengselen etter å “reise” sitter i brystet… Jeg har så lyst å reise… til Oslo.. til venninner og familie.. Det er så lenge siden. Men jeg føler ikke at JEG KAN, fordi jeg er helsearbeider…
For tenk om….
Så tenker jeg på de som ikke har vært i et klasserom ennå… eller så vidt innom. Hjemmeskole, hjemmeeksamener…. Det sosiale med med-elever har ikke funnet sted Klasserommet har vært tomt.. Elevsamlinger har ikke vært tema.. Russetid – andre feiringer – der de unge har stor plass Å boltre seg i et friminutt – sitte sammen i kantina – tulle og tøyse og la latteren runge høyt
Og når fetteren min, Jon Emil, fra Tønsberg, er på disse kanter, da må vi få til en tur i fjellet. Og det blei en tur til Muletua, med hundene Leia og Leon!
Ja… Så er det slik at ikke alle feirer disse dagene… Noen har ikke en kjæreste å feire valentines med.. Noen feirer ikke fastelavens.. og andre igjen har ikke noen mor lenger eller er selv ikke mor..
Kanskje skulle det hete DAMENS dag og MANNENS dag…
Istedet for MORS dag….
Men dette kommer jo fra gammelt av… og på en måte føler jeg det er handelsstanden som auser dette opp og tjener store penger på det… Men jaja…. så får de tjene penger på det da… de tjener uansett penger liksom.. Og det er jo fint å vise at en setter pris på noen en spesiell dag i året? Selv om man setter pris på hverandre til jul og bursdager også 😀
Kanskje skal vi bare omfavne alt og hive oss med på karusellen og øse ut med kjærlighet og oppmerksomhet! For det trenger jo ikke alltid å koste så mye – i penger – liksom…
Og egentlig så trenger vi ikke EN dag i året for å vise hvor mye vi setter pris på og er glad i, et annet menneske.. Det gjør vi vel året rundt??
Mor sin dag Det èr det i dag Morsdag Og handa skal kvile… Men gjør den det? Kviler handa til mor?
Eller er det mor som til stadighet ordner også denne dagen… For det er slik at mor er den som har kontroll på alt.. Det er ikke ofte FAR lager kake til mor sin dag? Eller kanskje gjør han det? Og roser… Mor får roser! Æres den som æres bør…
Mor Alltid der i smil og tårer og latter, men også i sinne og sorg.. Mor, den vene og vare handa og dei vene og vare orda, men også dei sinte, omsorgsfulle og vise orda… Mor sin sang ved vogga Mor hele året Mor til det siste åndedrag Mor mormor bestemor bonusmor ekstramor farmor altmulig-mor og det finnes så mange mor-ord
Mor, trygg og som ei klippe, beskyttende og forsvarende, og alltid mor. Selv om det ikke alltid èr slik. Mor er det vi kjenner
Jeg får vondt i magen… Har drømt om carvingski og T-trekk i natt… Og dette pga avtale om skitur i dag – slalomski…
Jeg som ikke har stått på slalomski på 10-15 år – og den gangen bare EN eneste dag… og egentlig ikke slalom da, siden fylte 18 år! DET er mange år siden det…
Fra 13 år ish var jeg en kløpper på slalom – og jeg elsket å renne slalom og utfor 😀
Å kjenne på engstelse for hva man har sagt ja til… Og bare ha lyst å trekke seg.. Men nei, jeg ville utfordre meg selv, og gi det en sjangse 🙂 Overvinne frytkten…
Og ja, jeg skalv i køa for å ta trekket, jeg skalv på turen oppover I trekket, og jeg skalv da jeg endelig kom meg AV trekket… Og tanken på at jeg måtte komme meg NED bakken med ski på beina… Jeg skalv tydelig – kunne man se på hendene mine… Og i øynene mine…
Men, etter en tur ned der jeg ploget fra ene til andre siden hele veien ned, gjekk det bedre og bedre… Jeg ba om hjelp til å komme meg på T-trekket, til de to siste gangene – da tok jeg trekket uten å be om hjelp.
Så denne dagen har vært en fantastisk dag fra ende til annen. Det er dette å stå i det! Utfordre seg selv litt. Og jeg klarte det! Og jeg vil mer – renne slalom! Dette er gøy! Yohooo 😀 JEG KLARTE DET! Jeg overvant min redsle! POWER!
