Være sterk, men orker det nesten ikke Vil bare gråte, gi opp Situasjonen er bare håpløs Men man gir ikke opp Blir sterkere I allefall tror man det, til korthuset faller sammen
det er lørdag morgen. Gradestokken ligger på 17 varme allerede Dette blir varmt
Varme og late sommerdager Late? Sa du late? På disse kanter løper man rundt i ring på slike dager og ikke vet i hvilken ende man skal starte Hus – hage – inne – ute – båt….fjellet…
Prioriteringer Alt som skal rekkes på slike dager Male hus, sole seg, spise ute, gå tur, vaske hus, styre i hagen, vaske bil…slappe av… Det står liksom i KØ, og hva skal man prioritere Det som er gøy eller det som er nødvendig – og som bare kan gjøres på slike dager Dette med muligheten for å gjøre fornuftige ting en dag det er opplett
Phu… det er jammen meg slitsomt med varme og fine dager – når alt skal skje
Nei, frem med solstolen, den gode boka og vannmelon! Kaffe og avslapning… Om man klarer det da… Det kan jo bli for varmt… Solbrent… Solkrem må du huske!
For varmt… gjøre noe husarbeid Bade… Nyte…
Nei, vi må da prøve å nyte det så godt det lar seg gjøre Og ikke springe føttene av oss og jobbe sommeren fra oss Men det blir litt slik, på disse kanter der sommeren ikke er så lang Men, den KAN bli lang… om sommeren forlenges ut over høsten, som så ofte skjer
Dette med å nyte her og nå – en kunst? Vi har det ikke i oss kanskje Men, det er altså 17 varme ute og i dag skal det nytes… Eller var det noe med å male en vegg…
En annen ting med sommeren, det er alle fluer som surrer rundt Jeg kan ikke for det, men jeg er slettes ikke glad i de Og de kommer inn i huset når dører og vinduer må stå åpne… Det stresser meg faktisk Men det er jo bagateller! Hvem blir stresset av en flue som deiser inn i vinduet hundre ganger – på innsiden… bsssssssss…..
Og den kleggen…. au det gjør vondt når den biter… Men ellers… sommeren er herlig! Ut og nyte!
Gjer det som føles rett for deg Ikkje det som føles rett for andre Gå dine skritt for eiga vinning Meistre for deg sjølv Vær stødig, og støtt deg til det som er din filosofi Din grunnleggjande overbevisning
Å sykle på grus er en kunst i seg selv… Har ikke gjort det siden barneår… Og tøff er jeg ikke lenger… Så dette kan gå begge veier… Men, pytsan – vi koser oss på tur!
El-sykkel er tingen når kreftene ikke strekker til Så kan man blåse så mye som man vil over at det er EL-sykkel… jeg har selv gjort det, blåst over det… hehehe Men nå er det kjekt å ha!
Lisjevatnet
Vakker kveldstur – men ekkelt å sykle på grus med masse store og mindre steiner som rullet under hjula… Og det måtte selvfølgelig ende med knall og fall for meg…. Balansen er så som så…. og høyre fot er ikke helt som den skal være… og opp i alt, grus og ubehag – og der stupte jeg rett i grøfta
Og litt av grunnen var vel at da jeg stoppet opp litt og skulle starte sykle igjen, hadde jeg ikke skrudd av/ned “gassen” på el-sykkelen, og der føyk jeg ut i sida og mista balansen og stupte rett i grøfta.
Turfølget var langt avgårde… og der lå jeg… heldigvis hadde jeg hjelm! Tanken var å ta en selfie der jeg lå… men det blei for domt… nesten som i den reklama på TV Ingen brudd… men noen skrammer her og der…. og turen trillet videre
Sykler på… men resten av turen på grus – så triller jeg sykkelen ved min side i alle nedoverbakker…. Sånn blei det med den saken…
Jepsipepsi
Framme ved Mosvatnet!
Litt morsomt her – grensen mellom Ulstein og Hareid
På tur med hunden Leia bak ved Gamleeidet Det er varmt… Men, det er slik det skal være en vakker sommerdag Vi rusler opp mot første sving, og snur Det holder for både hund og menneske
Turgleden er der Og jeg er takknemlig for det At gleden av å gå ut ikke blir kvalt av ønsket om alt som ikke kan gjøres for tiden De høye vakre toppene som ligger der og venter Jeg lengter etter de…. men enn så lenge nyter jeg og hunden turene på flate veien
Det er ikke umulig å leve et godt liv som kroniker, om man får lov til det Å leve, uten mistenksomme blikk i alle retninger Man skulle tro det er av misunnelse – men det er mer av uvitenhet kanskje For hvorfor og hvordan kan andre vite så mye om hva som er “normalen” og slikt, for en kroniker, eller andre. En som har havnet utenfor, en som klarer noe, men ikke mye Hvordan i all verden kan noen vite hvordan en har det som usynlig syk Ja, for det er jo ikke synlig – alt – og det man ser det ser man Og gud hjelpe meg hva man ser Isolasjon er ikke løsningen Å lukke døren er heller ikke løsningen Man kjemper for egen helse så godt det lar seg gjøre Det å kunne ha en hverdag med så god kvalitet som mulig Du ser ikke alt Du ser glimtvis Og ut fra glimta, snakker du Forteller hvordan ting burde gjøres, ut fra det du har sett Resten ser du ikke Stigmatisert