Ein høyrer stemma si Snakkar høgt, ler høgt… Ivrig Tek seg i å bli flau over “poplinga” ein har føre seg Skravla går om alt og ingenting Ein eigenskap ein ikkje trudde ein hadde Å prate om alt og ingenting på inn og utpust
Inne i hodet kjem varsellampane på og dei blinkar faretruande Demp deg demp deg – slutt å strople Er det ein dårleg eigenskap? Er det i det heile tatt ein eigenskap Strople og pople om alt og ingenting liksom Det eine ordet tek det andre Så blir det latter ut av det Deretter stillheit
Men ikkje så lenge Er det rein skjer underhaldning Er ein høg på seg sjølv Eller berre er det slik Kvifor lure på det Det er no berre å pople og strople med vel?
Men tanken var “berre” å blande alt i kvit saus… Men sånn kan det gå – og fantastisk smak blei det Så herved har jeg lært meg å lage en fiskesuppe helt på egenhånd 😀 Det er jo selvfølgelig ikke vanskelig – helt sikkert ikke – men det er jo morro da – når det blir til noe – og er vellykket
(jeg har alltid en pose med klippfisk/bacalao-fisk, i frysen) Kjekt å ha!
Klippfiskbiter kokes over et par ganger for å få bort en del av saltet Eller legges i vann noen timer
Skjære opp poteter og gulrøtter
Kvit saus = smør – løk – laktosefri melk (fordi jeg må ha det) og hvetemel – krydder er malt muskattnøtt og 1-2 tsj sukker Det er slik jeg lager MIN kvite saus
Jeg tilsetter også bittelitt chili fra krydderglass
Smaker til sausen…. har en dæsj sweet chili
Poterer og gulrøtter tilsettes sammen med kokt klippfisk
Jeg synes denne var spennende til å begynne med Mye god spenning ja Men jeg falt litt av… Spennende også på slutten… Men jeg falt som sagt liksom litt av…
Uansett en veldig bra krim fra debutanten Siril Thorsen!
Kva skal ein seie, ord blir fattige Eller, ein har lyst å brøle ut men ser ikkje poenget med det, og tier Så det blir stille Stille tenking og stille indre kamp Stille kværning av tankar Kva ein seier eller ikkje, spelar inga rolle Eller, jau, det er viktig Men orda kjem ikkje som dei skal Makta er frafallen Orda er fattige Handling er nøkkelen Om ein gjer det rette
Men…. her blir jeg faktisk dårlig i magen… Brunsniglen liker jeg aldeles ikke
Denne er jeg vant til å ha i hagen – og da jeg vokste opp var det slik at om man tråkket på en svart sneile så blei det regn… så det måtte vi for all del unngå…. hehehee
Å herligheten altså… alt man går seg på…. Men jeg har lest meg til at dette egentlig er en svartskogsneile – som da blir svart…. men at noen er hvite hele levetiden
Minnene følger og dukker opp i bølger Et bilde eller noen ord, også er man tilbake i barneår Syriner som dufter godt Store trær i hagen vår Der lå kattunger husker jeg nok
Et gjerde, og innafor to porter Kunne sitte der veldig lenge Bare la beina vippe frem og tilbake Der på portstolpane ved mitt barndomshjem
Det var hage på begge sider Og mot nord var det klesstativ To stolper med reimer imellom Nyvasket klær på en sommerdag
På siden sørvendt var vår solkrå Der spiste vi måltid på varme dager En mørkeblå solseng blei seng i ferien Sove i sola gav solstikk, huffa meg
Det hang tørrfisk og masse tørrsild Favoritten var nok den første der Vi klippet gresset med bensinfri klipper Ganske tungt var det, men vart nå gjort Så var det å rake, kjedelig var det, og gav oss blemmer i hender små
Ikke langt fra portene til barndomshjemmet, ned på grusveien og forbi Ned i støda for å bade – nyte dagen og bare være Nord i “karet” var vi ganske ofte Det var om flo eller fjære kom Og var det flod var det sjø i karet og vi kosa oss på tryggere grunn
Innen for portane i mitt barndomshjem Akkurat avstand for et hoppestrikk Feste mellom de to porter – ikke mere som skulle til Det var koselig å sitte der på portstolpen Spise knekkebrød med masse skivet gulost Så en dag var de borte, portane Og veien vart ny og asfalten kom
Nye gjerder rammet huset, endatil huset fikk ny ramme Tryggheten forandret seg dog aldri Alltid godt i huset vårt Om portane forsvant og trær forsvant, kom det nytt til som var like bra Minner fra et barndomshjem, gjennom livet vi vender hjem Kjellerdøra står der den – og alltid åpen for deg min venn
Livet skjer…. hele tiden Juni er forbi og juli er godt i gang
Livet… det som skjer det skjer og det som er i vente, det kommer….
Noen fortjente “gullhammer” i juni – og den har kommet på plass
Jeg fant et bilde som jeg malte for en stund siden, men som jeg malte over… Heldigvis hadde jeg tatt bilde av bilde – før jeg malte over det
Og da jeg kom over det på galleriet i mobilen, skvatt jeg til… Det var så mye å se der! Noen står alene, andre sammen Tunge bører… stolthet og være modig
Livet skjer….
Det som kommer det kommer – så må vi stå i det som best vi kan Både på godt og vondt
Vi menneske i forsvar og imøtekomenheit Der vi avgjer kven som er bra nok og ikkje Kven som skal få være med eller ikkje Vi menneske på godt og vondt Vår natur
Folkeslaget – kalde her nord Reserverte inn til det motsatte er bevist Men vi avgjer uansett kven som er verdt noko eller ikkje Kven vi vil stå i lag med Kven som er bra nok God nok
Vi menneske, målar ovanfrå og ned Akseptert eller ikkje Stå utanfor eit fellesskap eller ikkje Vi menneska avgjer – det er ingen andre Vi er gode på bunnen og ellers også på overflata Men i grumset midt på kan det være farlig
Vi menneske – heile verda full av menneske Større og mindre grupper Åleine eller saman Ulike på utsida og ofte også på innsida Hjarte pumpar i oss alle, det er heilt sikkert Så heilt ulike er vi ikkje
