Du sit og ser ut mot det åpne Ser mot havet, opp mot stjernene og drøymer deg til andre tider Då du sprang med lette steg, frå stein til stein, i fjørestein Den svale brisen av vind frå sør gjer deg døsig og draumar livnar I solskin såg du den vakre huldra, dansa lett oppe ved hestestein
://: Du veit at dagane kjem og fer Sola kjem opp, månen like sæl Om du er like sæl var dagen alt for fæl Vi tek kvarandres hender og dansar rundt i ring I glede dansar sol og dansar måne Ingen er då like sæl ://:
Du vakna raskt frå den vene draumen, der huldra dansa ved hestestein Den vakre himlen var brått forandra dei mørke skyene hadde dekt det til Verken måne eller stjerner dansa Det var skyene som bydde opp
://: Du veit at dagane kjem og fer Sola kjem opp, månen like sæl Om du er like sæl var dagen alt for fæl Vi tek kvarandres hender og dansar rundt i ring I glede dansar sol og dansar måne Ingen er då like sæl ://:
Om du kan velge, så tek du kvelden, sjølv om dagane er gode som gull Sola byd opp ganske ofte, den dansar rundt deg og gjer deg varm Men det er kveldane ved hestestein, som lokkar styrken i kropp og sjel Å kanskje treffe den vakre huldra, få danse tett inn i måneskin
://: Du veit at dagane kjem og fer Sola kjem opp, månen like sæl Om du er like sæl var dagen alt for fæl Vi tek kvarandres hender og dansar rundt i ring I glede dansar sol og dansar måne Ingen er då like sæl ://:
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 14. februar 2024
Min første dikta sang på mange år…. eller det er ikke min første på lang tid – men den første jeg velger å dele. Her delte jeg PINNI`s sang Og flere sanger kan det nok bli 🙂
Dagens tur Ut å lufte seg litt Ett skritt om gangen
Hagearbeid er tungt blitt Selv om roboten gjør en god jobb, så er det kanteklipp osv Og jeg tåler da snart ingenting før jeg er tappet for energi Det er uansett nydelig ute nå – og det blomstrer i plommetreet og andre trær 😀
Men når alt blir slitsomt, da er det bare å ta på skona og komme ut i naturen!
Og tenke seg til at diktet nedenfor blei laga i 2014! Det er hele TI år siden det….
KVA GJER EIN?
Når det er som svartast,
kva gjer ein, kva gjer ein?
Ta på skona og gå ut,
finne lyset, finne lyset.
Når all energi er som blåst bort på eit blunk.
Ta på skona og gå ut,
finne ny energi.
Når alt blir til smerte og din kropp skriker NEI,
ta på skona og gå ut,
finn ditt JA i din natur.
Når ditt “opp” er blitt “nede”
og alt er håplaust tungt å bære,
ta på skona og gå ut,
finne nye lette stiar.
Når din kropp er i vater
og ditt sinn likeså,
ta på skona og gå ut,
nyt dei augneblikk du får.
mette josteinsdatter kvalsvik mars 2014
Det er godt å bare være i elementene Selv om ikke ilden brenner ute akkurat nå – så brenner den inn i meg 🙂
Den kom føre meg, songen, då eg var ute og gjekk tur Tenkte på det eg og mamma snakke om, på biltur ut mot bygda, for ei stund sidan
Kvalsviksongen av Solveig Kvalsvik
Kvalsvik, du min heimstad kjære, ingen er som du. Her for oss så godt å vere, og her vil me bu. Du vår heimbygd, kjære heimbygd, me deg aldri gløyma vil. Om trøytte, gamle, me får famle, Kvalsvik kjem me atter til.
Nerlandshornet, gubben trauste, held grenda i si famn. Stein han ga så rik og rauste til vår trygge hamn. Kjære, kjende grannegrende, ser me rundt ikring oss her, Ja, Barmen, Børa, Muletua, alle stader er oss kjær.
Voggevise båra song inn i kvart gutesinn. Lokka med sin sigersong; Kom ut med båten din! Lovde løne sine søne berre dei til havs for ut. Og hugen drog ho, vegna tok ho frå så mang ein fiskargut.
Ofte frå sin rikdom rauste havet og kan gi. Og sjømann med hender trauste dreg inn fengda si. Gløymer fåra, den falske båra, slikka grisk om kjøl og stavn. Så lett dei hala, fisken sprala, set så kursen i mot land.
På det kjende tunet heime går mor og syskjenflokk. Frå tidleg dag til kvelden seine, ser kun regn og rokk. For ei båre, tru om våre ikkje snart skal ver her. Der båra solla utfor Golla, er der ikkje ein båt no der?
Og igjennom skum og skavlar stevner dei mot land. Der småborn i fjøra kravlar, gamling med stav i hand. I atterljom frå glad velkomen halve fiskarløna ligg. Om dei hev vore trøytt og klåre, atter modet og makta stig.
Signe gud vårt dagleg yrke i heim, på hav og land. Gi oss arbeidshug og styrke, rekk di faderhand. Ver du losen, vis oss kosen til me finn så trygg ei hamn. Om makta minkar og døden vinkar, me lat at augo i Jesu Namn
🌼🌼🌼
Akkurat den har eg kunne utanat – men ikkje no lengre…. Lenge sidan eg har sunge den Men noko sit igjen – og det er ein flott tekst og song som bygda har brukt i mang ein samaneheng Mannskoret Havbrus song den så flott i si tid
Og tilbake til den tonken som kom føre meg… med songen og slikt:
På veg utover mot kvalsvika Mamma skal i eit 80 års lag Ei foreiningsdame – ja dei har gått i foreining saman sidan tidenes morgon. No fylte ho 80, dama og naboen, og foreiningsdama – alt på ein gong Og feiringa var lagt til Olafløda til Bjarne Kvalsvik – i Kvalsvika
🌼
Eg hugsar godt når det var foreining heime hos oss Vi måtte legge oss og være heilt stille….men lista oss ned i trappa og lytta Mamma laga god mat og det var song og prat og handarbeid Dei samla seg, damene i bygda – og samla inn pengar til indremisjonen – foreiningsdamene Og alle basarane og tombolane som var i bedehuset – du hjelpaste tid som dei har stått på – damene i bygda – stått for samhold og fellesskap på dei fleste måtar – med tidenes kakebord og smørbrødbord og festeligheiter
🌼
Og i og med mamma flytta til Fosnavåg for eit par år sidan, må ho ha sjåfør utover dit Ja, for ho har ikkje bil lenger heller Mamma er no heile 86 år må vite…. i alle dager – kor har tida vorte av Mamma som alltid har vore midt på tredet gamal… ikkje noko meir enn det
Å ikkje bu i bygda lengre, det er rart både for meg og henne Men folk har no flytta før, kjære vene… Og eg har no flytta til min kjære C og har det bra der Og mamma har flytta sentralt og har det bra med det
Men til saka: På veg utover Nerlandsøy og over brua, opp teigane og ut teigeneset, teigestranda, og der – longeneset – og bygda openbarar seg
Ein litt rar følelse Vi har hus begge to, som har blitt solgt Røtene er opprevne på ein måte – i allefall nesten
Saknar du bygda mamma?
Svaret: Både ja og nei – men nei… ikkje slik – no Eg fann min plass då eg gifta meg, og fant fred og lykke i bygda då Bygda og folket vart til stor støtte og glede Tryggheit og godt naboskap og folk flest Ei god bygd å være i for store og små Samhold
Men no, nei no er det ingen igjen nesten, i bygda, frå min generasjon Og det gjer meg ingenting å kome ut å sjå, gå tur eller dra derifrå igjen Eg er på ein måte ferdig med bygda, på ein god og takknemlig måte 🙏
Min og Jostein sin plass No har eg gode dager der eg bur no
Så bra!
Minna har vi i hjarte ❤️
Det er godt når det verte slik – sjølv om dagane er opp og ned for alle og ein kvar
Men vi har kvarandre enno Og det må vi berre verne om, og ta vare på så godt vi kan
tid kva brukar vi den til kva vil vi og tida går tikk takk tikk takk sol opp og sol ned har ikkje tid må sjå kva vi rekker kanskje i morgon veit ikkje heilt, ein annan dag tid vår tid di tid og mi tid alle si tid og vi strekk ikkje til
Det går sin gang med disse to som har overlevd reisen så langt
Nå er den ene støttet opp av pinne fordi den begynte helle litt i motbakke De skulle nok stått sammen – og ikke hver for seg… Men det går Og jeg passer på!
Også kommer jeg til et punkt der jeg ikke gidder dille mere… Ut i vinterhagen med dere! Det er meldt strålende vèr til over 20. mai – så da er det bare å komme i gang – i den store blomsterpotta 😀
Jeg tror dette blir bra! De er plassert i krukken hvor fjorårets blodbeger ( fikk tre spirer av Eva HL i fjor) som stod så vakkert – så nå krysses fingre for at disse to vokser seg vakre 🙂
Og sammen med alle de andre, så ser det ut til at den har overlevd forandringen Håper jeg!
Her spirer det i allefall som bare det nå – og det er morsomt å ha kommet et skritt videre med det som er sådd og plantet Både inne og ute
Når man er invitert til 75 års feiring, er det på sin plass å tilby å lage kake Og slik blei det
Kan du lage “kvæfjordkaka?” Joda – prøver på det! Har fått til akkurat den så mange ganger før
Og så skulle alt skje på en gang, og det er mulig at rom-kremen var litt for lunken, da jeg blandet den i kremen Trodde kaka blei mislykka, da det rant litt utover alle bredder en stund… Og bunnen/selve kaka hevet seg minimalt
Nei og nei og nei! Da må jeg bare lage kaka på nytt, tenker jeg med meg selv
Pynter litt på den, drar kremen rundt kantene og setter den i kjøla fortere enn svint Jeg dro og kjøpte ingredienser til NY kake, i full fart – men C mente den så bra ut – så da stolte jeg på det Phu!
(han håpet nok på at kaken (den mislykkede) kunne bli igjen hjemme) – og at jeg laget en ny hehehe
Men heldigvis stivnet kremen!
Jaja – det blei kaker å få i selskapet på oss begge, og DENNE smakte veldig godt den, fikk jeg høre BRA! Og det var SÅ mye gode kaker i selskapet!
Gratulerer med dagen, gode Eva! Bursdag den 12. mai!
Tenk vi har vært venninner i over 15 år – i allefall har vi kjent hverandre siden de dager for over 15 år siden – da vi begge sang i Bergsøy blandakor Og tiden har gått fort, alt for fort, og litt ufattelig å si tallet “75” for du holder det så innmari bra! Fine Eva 🙂
Søndag 12. mai – varm og fin morgenstund ved Osnessanden Det viste allerede 16 grader på land tidlig morgen
Et bad i godt lag med Ruth Linda
Stille hav
Det var skikkelig lekker Og hva tempen var i sjøen er vi ikke sikre på – men det begynner komme seg nå 😀
Det var fullt av glassmaneter i sjøen denne morgenen Veldig spesielt følte jeg og vi… Nesten så jeg følte det var litt skummelt – men de er jo ikke farlige
Og en vakker sjøstjerne!
Virkelig et deilig bad!
Kan dette ligne på en “dame fra havet” ? Jeg synes dette er et vakkert lite stykke bilde fra naturen Jeg blir rørt på en måte når jeg ser på det Det er som om steinen er ansiktet til en dame og helheten bare blir “dama fra havet” Vemod på en måte
Så er det båtslepp! Første båtturen og sesongen er i gang Det gleder mitt hjerte Jeg er så glad i å være ute i båt sammen med C
Det er mye å se fra sjøsiden…
Vi drar og ser på fremgangen ved Nerlandsøy-brua NY gedigen bru blir det Og det siger på, kan du se Store påler står klare
Dette blir spennende – for denne brua blir svær Og det er bra det – med ny bru
Vi suser oss under Remøy-brua og forbi Enda ei bru som venter på å bli ny – og tiden vil vise…. Det blir vel
Ut Ut i naturen Ut å kjenne på vinden som stryk over andletet Kjenne regnet som renn eller piskar imot Ut, og kjenne sola som varmar, og kanskje solstrålane spelar opp til dans Naturen, spelar dei vakraste melodiar Din song Om du lyttar, kanskje høyrer du din song i naturen
Din song er stillheita, om du forstår Stillheita som syng inne i deg Du må smile Stillheita kan då vel ikkje synge? Jau, den kan det, på sin eigen måte Naturens stillheit er ein song i seg sjølv
Så kjem tonane på, ein etter ein, om du vil Vinden, fuglane, havet, vatnet, bekken, elvane Det syder av melodiar ute i naturen Homla som susar og myggen som snik innpå Skvulp Stillheita sin eigen melodi ligg der, om du høyrer godt etter Den gir indre ro og fred, naturens melodi
I går kveld var vi og la markise over båten, og det var så vakker solnedgang bak skyene Helt himmelsk var det! Et vakkert fargekart, og speiling, og ja – helt lekkert
Den haldninga Kropps-haldning Det slår deg ganske ofte Feil haldning Litt slik lut… Og akkurat det tek du deg igjen i ganske ofte, haldninga i ryggen Som det å sitje krokbøygd over tastaturet Rett deg opp! Ja slik ja, stram i ryggen og skuldrane bakover Hodet høgt heva Ja! Sånn skal det være
Og slik kan det vare i ganske mange sekunder, og kanskje minutt også Så er fallet over tastaturet der Haldninga – den er så vanskeleg Og spesielt når du er ute og går Sjå på ho/han, da! Så bratt i ryggen – skulle mesta tru du var noko! Det er haldninga si det Betre å gå litt lut i ryggen – då er du litt meir usynleg