Den vonde stillheita Det er så stille at du kan høyre ei knappenål falle Ubehageligt stille Noko er sagt eller ikkje sagt Uforståelig eller forstått uforstått Uansett vondt Det smertar i alle fiber av kroppen Mesta så du ikkje tør lette på ein finger eller bevege augene Sagt elle ikkje sagt Usagt Det er sagt, heilt sikkert Og derfra, den umåteleg ubehagelege stillheita Du kjenner kvalmen sig til halsen Seie noko eller ikkje Nei, best å være stille Då blir det i alle fall ikkje værre
Og der på stubben stod en vakker sommerfugl! Åååå herlig!
Bustetroll-hestehov over alt! Vakkert rett og slett
Trær er saget ned og saget opp i ved-paller Kjekt å ha!
Var ikke denne litt finurlig morsom? Jeg skulle ta bilde av skjegget som hang der så fint, og endte opp med både skjegg og et ansikt 😃 Kan du se det – ansiktet i bildet over? Og under er “bare” skjegget 🙂
Så store og fine kongler som henger i treet der! Kan du sen den lille jenta i stubben?
Det føltes nesten ut som om sommerfuglen fulgte meg på hele runden i dag Fantastisk! Ren skjær vårfølelse med alt som spretter frem og all fuglekvitteret høyt og lavt
Den er jo bare så vakker!
Dagens trimrunde blei på 7000 skritt, og det er da ikke så værst det 🙂
eg eg eg det har vorte for mange eg ein gong var det slik eg eg eg eg og mine mine og eg så endra det seg men til kva eg eg eg ikkje utslett eg-en, sjølv om…
Vi blir enige om at vi tar turen innom Munchmuseet – og vi tar oss en matbit og kaffe, før vi tar rulle-trappene opp til 9 etasje og utstillingen.
🚶♀️🚶♀️
Klare for kunst!
Det var wow altså!
Så sterke farger og former – og uttrykk!
Tusen takk for tiden i lag, godeste Frodith! Tida går så alt for fort – og skravla går i ett sett 😀 Det blei en flott rundtur inne på museet – med mye vakker kunst – og noe litt mer sterk kost… Tolkninger er etter hva man ser og føler…. Tusen takk!
Å sitte med en vakker utsikt tidlig morgen, er bare lekkert I mitt liv har jeg vokst opp med sjøen som nærmeste nabo Sjøen og storhavet Utsikt har aldri manglet Innsikt er noe annet, kanskje
Jeg har ikke alltid hatt utsikt heller da… i den tiden jeg bodde i Oslo, bodde jeg for det meste i innlandet Men kom meg alltid til havet – og alle besøk hjemme var jo ved havet
Av og til tar man utsikten for gitt Man blir så vant til den at den ikke brukes mer Ikke før den ikke er der lenger, da savner man den Av og til
Men her, ved Oslofjorden, er det bare lekkert Utsikt, stillhet og glede Utsikt er ikke for alle en selvfølge, og for mange koster det dyrt Skal man bry seg med det, den utsikten Fokuser heller på innsikten Men så spørs det da, hva man mener med utsikt Hva er utsikt – er det fra en fjelltopp, en vindu, osv Og innsikt, til seg selv eller andre eller…
Utsikt gi en grunn til å håpe på noe (særlig belønning, godtgjørelse, stilling e.l.) Kan brukes både konkret om det synlige landskapet man ser, og mer overført om perspektiv eller synspunkt kopiert fra nettet
Innsikt Innsikt er grundig forståelse, kyndighet; det å se sammenhenger man ikke har sett. I læringspsykologien innebærer begrepet innsikt at et individ i en problemsituasjon plutselig blir klar over meningsfulle sammenhenger som tidligere ikke var oppfattet. kopiert fra nettet
Du biter tennene sammen Tårene er på vei over de store bredder Du kniper igjen og svelger tungt Orker ikke gå dit Orker ikke gråte nå Det er ikke vits i Disse tullete tårene er bare i veien Hvorfor kan de ikke holde seg der de skal være Vil ikke gråte Vil ikke Vil ikke Så går det ikke å holde igjen Det flommer over og fosser nedover kinnet Vippene drukner Renselse, tenker du Det føles slik, langt innover i sjelen Og når flommen har stilnet og den siste tåre har forsvunnet, er det ok
Den har navn etter krigsguden Ty (Týr), og svarer til latin dies Martis, Mars’ dag. Fra og med 1973 har Norge fulgt en internasjonal standard som regner mandag som første og søndag som siste ukedag kopiert fra nettet
Det blir en ny spennende dag for meg 🙂
☀️
I går var vi på Aker brygge og spiste tapas – jeg og tantebarn med sine kjære Vi var seks rundt bordet – og denne kontakten, familie som møtes, er så viktig! Og det varmer mitt hjerte
☀️
Jeg har planer om å gå gamle Mossevei inn til Ormøya, der jeg en gang i tiden har bodd. Det er ca 1 times gange hver vei… Jeg tror jeg klarer det – og tenker på bloggeren Solliv med sine turer 🙂 Asfaltgåing er ikke bra for meg – og for tiden er ikke for mye gåing uansett, bra for føtter og rygg… men vil man noe sterkt nok, så gjør man det da vettu 😀
Sekken er pakka og jeg er klar for ekspedisjon! Nesa er sår – åpne sår rundt… fordi bihulene er de som får lide hver gang en forkjølelse invaderer. Nå er det over en uke siden – og det er klart at nesa bærer preg av det…. men la gå – er på bedringens vei – og alt er mye mye lettere – bare bihulene åpner seg 😀
Ut på tur aldri sur!
Passerer Ulvøya og kommer rett på Ormøya Var det slik det var, tenker jeg med meg selv Ser allerede huset jeg bodde i det året, 1991 Minner… bodde oppe til venstre med tre vinduer og veranda
kke mye som er forandret… kanskje fargen – husker ikke Nå er det litt oppussing, kan jeg se – og hadde jeg sett noen ute der, kanskje jeg hadde gått bort og spurt ang dama som eide huset… lever hun? En datter som har tatt over? Husker ikke 🙂 Mye av minner er blokkert rett og slett…
Gikk ofte denne snarveien over og ned til bensinstasjonen på andre sida, for å ta bussen inn til sentrum på jobb.
Rusler litt rundt, og oppdager ekorn i et tre En dame kommer syklende, stopper og slår av noen ord før hun sykler videre mot Ulvøya der hun bor Koselig
En matbit må til
Så er det reuturen Og jeg ser at noen har vært og bada Hmmm tenker jeg, og har ikke før tenkt det, så ser jeg muligheten for neste stopp, og kanskje et bad 🙂 Jepsipepsi! Det blei et bad!
Skuffelsen brenner gjennom heile deg Du klarar ikkje å “ikkje ” la det skje heller Kva det var som gjorde det, ja det veit du Og du trudde på det, heilt til det glapp Då traff skuffelsen som ein pil i hjarte Det sveid så innmari At ein skuffelse kan verte så stor, hadde du ikkje trudd Den må berre sige av i fred og ro Ikkje anna å gjere med det Du skulle ikkje tillatt den å ta plass i fyrste omgang Men du tillot den å ta heile deg Gjennomsyra inn til beine, av rein og skjær skuffelse, men tårene rant ikkje Du ville ikkje gråte
