Ikke sĂ„ langt hjemmefra, og jeg skal ha bilen pĂ„ service klokka 10.00 torsdag morgen â sĂ„, âhere vi go!â
Litt sommerfugler i magen â men fast bestemt pĂ„ Ă„ gjennomfĂžre Og det gjorde jeg â selv om det ikke blei spektakulĂŠr solnedgang og soloppgang â sĂ„ er turen gjennomfĂžrt đ
Vokser det strikkesokker i trÊrne nÄ til dags?!!
Spent ja!
Â
PĂ„ toppen! NĂ„ er det bare Ă„ finne rette teltplassen
Â
Akkurat her!
Â
Stolt ja!
Â
Har med alt jeg trenger!
Â
Det blĂ„ser en del og det er kaldt nokâŠ. Men det gĂ„r dette â og jeg koser meg đ
WOW sier jeg bare!
Du ser et lite telt der borte til venstre i bildet đ
Â
God morgen!
Â
PĂ„ tide Ă„ komme seg ut av teltet og koke vann til kaffe â og steke noen sveler til frukost Men jeg har glemt smĂžrâŠ. sĂ„ da blei det en litt brent svele med sirup pĂ„ â ogsĂ„ var det bare Ă„ pakke sammen
Â
JEPSIPEPSI!
Â
FĂžrste teltturen gjennomfĂžrt!
Â
Â
Det mĂ„ bli et bad etter fjellturen â sĂ„ da suser jeg meg ut mot Ulsteinstranda
Takk for nĂ„ â og lag deg en fin fin torsdag der du er
Jeg er superfornĂžyd og stolt av meg selv
Ă telte alene er en utfordring â og jeg har gjennomfĂžrt NĂ„ er det bare Ă„ Ăžnske velkommen alle de andre teltturene đ
Ä vÊre redd for kva folk tenkjer redd for kva folk ser redd for kva folk seier redd for⊠kvifor er det sÄ mykje Ä vÊre redd for kvifor er ikkje stoltheita meir fremtredande kvifor ikkje rette ryggen og heve hode Ä vÊre redd for Ä vÊre for trygg redd for Ä vÊre for stolt redd for Ä vÊre for sjÞlvsikker redd for⊠det er sÄ mykje Ä vÊre redd for men mest av alt redd for deg sjÞlv
Du fÄr lyst til Ä grÄte, og kjenner at panikken kryper opp ryggrada Kjenner pÄ fortvilelse, fordi du ser kva som skjer Djupe linjer har komt til syne, slike som ikkje har vore sÄ tydelige fÞr Du veit du skal vÊre takknemlig, og det er du ogsÄ Men nÄr du ser forfallet rett i kvitauge, dÄ kjem vemodet og tristheita Kanskje for det som har vore, saknet av noko i tida Fordi du har vore der, ung, alt som har vore gjort Levande Akkurat DEN alderen, der alt skjer, like fÞr vaksenlivet, og alt anna ligg sÄ uendelig langt framme SÄ er du her framme no, og ser deg i spegelen Kjenner pÄ bÄde redsle og takksemd, alt pÄ ein gong Det er om Ä gjere Ä lyfte hode, rette pÄ holdninga, tenke positivt og la det stÄ til Levd liv og mykje att, berre pÄ ein annan mÄte Med meir respekt no
Det er rart det, med tradisjoner Fint Ă„ ha, tradisjoner RĂžmmegrĂžten er nydelig her, og Charles liker ikke det, sĂ„ han spiser lapskaus EtterpĂ„ er det kaker og kaffe đ
Ingen solrik dag pĂ„ noen mĂ„te Men opplett er ikke verst det heller! Og temperaturen var grei den ogsĂ„ đ Dette var jonsokafta 2025 Helt innafor og ok
MENNESKET har det med Ă„ blande seg i alt Ikkje ein ting utan at mennesket blandar seg Det bryr seg med alt, snakkar om alt og mistenkjer alt Det er ikkje negativt at mennesket bryr seg, det er meir positivt vel? Det hadde vore begredelig og ganske samfunnskaldt, om ikkje mennesket brydde seg Men det er kanskje opp i mĂ„t? Med alle sine krefter bryr mennesket seg om andre â og dĂžmer eller set merkelapp pĂ„ dei som ikkje er som dei sjĂžlve Mennesket er mistenksom Kvifor, lurer mennesket pĂ„, gjer andre slik Kvifor gjer dei ikkje som i den forventa rama Nokon har brutt sirkelen og stĂ„r utanfor den forventa rama Nokon gjer heilt andre ting enn det som er forventa Kvifor, tenkjer mennesket? Den forventa rama rundt alt Den forventa rama rundt mennesket, familia, skulen, arbeide, treninga, det sosiale, Ăžkonomien, livsstilen Mennesket fĂžler seg trua Usikker pĂ„ kva dette er Eller er mennesket sjalu?
Avvik frĂ„ normalen, for det er dette som er rett Men kven har rett? Dei som set foten utanfor rama, eller dei som meinheld pĂ„ at slik er det og slik har det alltid vore Mennesket set spĂžrsmĂ„l, kritiserar og hĂ„nar Kvifor gjer du som du gjer? Om mennesket hadde Ă„pna augene og sett, virkelig sett Om mennesket hadde latt vĂŠre Ă„ vĂŠre hovmodig Om mennesket hadde akseptert og ikkje kritisert OM KVART MENNESKE RESPEKTERTE SEG SJĂLV OG ANDRE Og kvifor mĂ„ mennesket heile tida mĂ„tte forsvare seg? Det er som om mennesket ikkje likar at rama fĂ„r sprekker, forma forandrast og rama passar ikkje Ei ny rameâŠâŠâŠ.. Kvifor kvifor kviforâŠâŠâŠ.. Hadde mennesket akseptert at slik er det og ikkje laga misnĂžye, dĂ„ hadde mange sluppe Ă„ bry seg sĂ„ forferdelig Kanskje mennesket er fulltids ansatt i âbry segâ -arbeide? Ansatt i Ă„ mistenkeliggjere ALT som ikkje passar inn i âden perfekteâ rama Stakkars mennesket âŠâŠâŠ.. sjĂ„ der jaâŠâŠâŠ.. hah!
Pinni KonglefrĂž tenker tilbake til sommerfesten de hadde for litt siden Det var fantastisk Ă„ samle alle, og feire at sommeren er her Og sommeren â ja den fortsetter den Med regn og vind og under 10 grader â og plutselig slĂ„r det om og blir nesten âtropevarmeâ langs stien Det er sĂ„nn det er det, med sommer og sol og varme Det er ingen garanti
Pinni sukker for seg selv Det er ikke sĂ„ viktig med all den varmen Den gjĂžr henne bare lat og mĂždd og sliten â om den varer over lengre perioder Hvem blir ikke sliten av for varme og lange dager? NjaâŠ. det er vel ikke alle som er slik heller Pinni trekker pĂ„ skuldrene, av gammel vane, nĂ„r hun liksom diskuterer med seg selv SĂ„ mĂ„ hun le litt Jaja sĂ„nn er det med den saken Snakker man med seg selv, blir man jo som regel enig?
Det gĂ„r sĂ„ fort, med dager i varme â vind som blĂ„ser og uansett lysere kvelder og netter Midtsommer Og tenke seg til at det er nĂ„ sola snur Hvor fort skal det gĂ„ da, tenker Pinni KonglefrĂž for seg selv NĂ„r sola har snudd fĂžr en fĂ„r sukk for seg, og sommeren allerede er godt i gang
En ny periode med regn, vind og kaldere dager, er i sving Det er vĂ„tt ute â og elva er stor Det er godt med slike dager ogsĂ„ â innimellom Og kanskje det gjĂžr at de solrike dagene blir mer verdsatte Helt sikkert â bare at nĂ„r sola titter frem â da skal alt skje pĂ„ en gang
Pinni KonglefrĂž sitter i godstolen sin og gynger frem og tilbake
Tankene flyr bĂ„de hit og dit Det er behagelig Ă„ sitte i gyngestolen Pinni hĂžrer pĂ„ regnet som trommer mot taket Det er godt pĂ„ mange mĂ„ter, med regnet Men, det er sommer, og hvem vil vel ikke ha varme â og sol Jaja, Pinni trekker pĂ„ skuldrene igjen â smiler for seg selv og strekker seg Nei, pĂ„ tide Ă„ koke en kopp god te
Pinni er pĂ„ god vei ut av gyngestolen, og plutselig ligger hun pĂ„ gulvet Bare en âdumpâ lyd hĂžres Hva var det som skjedde? Pinni har sklidd, i det hun setter beina pĂ„ gulvet Det bruker ligge et teppe akkurat der, under gyngestolen, men det var ikke der Det er rett og slett blitt glemt etter gulvvasken sist Hva tenkte hun pĂ„ egentlig? Det teppet er jo viktig â med skli-underlag og greier Hvor har hun lagt det da, tenker Pinni for seg selv Kjenner etter om alt er ok med hender og fĂžtter, fĂžr hun sakte men sikkert kommer seg opp i stĂ„ende Glatte tykke lester uten underlag Ă„ trĂ„kke pĂ„ â gjorde dagens fall Men det gikk heldigvis bra De fleste ulykker skjer i hjemmet sies detâŠ. ja det er ikke sĂ„ feil det, tenker Pinni KonglefrĂž for seg selv
Teppet som skal ligge under gyngestolen, ligger under noe annet â sĂ„ det er ikke annet Ă„ vente Pinni ikke hadde lagt det pĂ„ plass Men nĂ„ var det pĂ„ plass der det hĂžrer hjemme â under gyngestolen Og en kopp te er ogsĂ„ pĂ„ plass Phu, tenker Pinni med seg selv, det kunne jo gĂ„tt skikkelig galt Hun ser ut av vinduet, og ser pĂ„ regnet som prikker mot vinduet Godt ikke noe skjedde â for det er nĂ„ den flotte tiden er Dagene som er pĂ„ det lengste og lyseste Sommeren som er like rundt hjĂžrnet, med sol og varme late dager Alt som er Ă„ gledes over, og til Da er det bare Ă„ vĂŠre forsiktig, sĂ„ ingenting skjer
Pinni KonglefrĂž er ferdig med den gode og varme teen sin Det har sluttet Ă„ regne, og hun hĂžrer latter ute PĂ„ tide Ă„ ta pĂ„ skoa og komme seg ut, tenker Pinni for seg selv Og i det hun er pĂ„ vei for Ă„ sette fra seg koppen, snubler hun og stuper fremover Det eneste hun tenker pĂ„, er Ă„ redde koppen, sĂ„ den ikke knuses, og deretter kommer hun pĂ„ seg selv, og at hun faller Pang sier det â og hun ligger rett ut I alle dager, hva skjedde nĂ„ da Pinni har rett og slett snublet i det som lĂ„ over teppet for litt siden Hun hadde glemt Ă„ legge det pĂ„ plass, i det hun fant teppet og blei sĂ„ glad for det â og at hun ikke hadde skadet seg, for noen minutter siden Og nĂ„ ligger hun rett ut Au â hun har slĂ„tt hodet mot kanten av trappa, og hun blĂžr Nei og nei, sier hun til seg selv, hvordan skal dette gĂ„ Hun setter seg sakte opp, og kjenner etter enda en gang, og ingen skade skjedd, utenom i hodet Det svir og banker, og det blĂžr
I det alt dette skjedde, banket det pÄ dÞra, og inn kommer to naboer De roper hÞyt nÄr de ser Pinni sitte pÄ gulvet, heldigvis nesten helt uskadd
Pinni fÄr hjelp av de to SÄret er ikke stort heldigvis, og det renses og plastres Koppen Pinni prÞvde redde i fallet, var like hel Hun mÄ le litt av seg selv Tenk at koppen var sÄ viktig, at det var den hun tenkte pÄ fÞrst
Pinni takker sine gode naboer for at de kom inn til henne akkurat nĂ„r de gjorde Det var liksom ment slik â og at de kunne hjelpe henne For en dag, og det er ikke fredag den 13. heller! Det er mandag!
De ler godt sammen â de tre â og enda en gang sitter Pinni KonglefrĂž i gyngestolen, uten Ă„ ha fĂ„tt utrettet noe som helst Men med to ânesten-ulykkerâ, om hun kunne kalle de det, i hjemmet Og den siste med plaster i panna Skal hun prĂžve igjen â og nĂ„ helt til dĂžra uten uhell denne gangen- og komme seg ut og nyte naturen litt Det heter vel at alle gode ting er tre, men ikke at alle uhell kommer ganger treâŠ.
Pinni KonglefrÞ gÄr ut dÞra og trekker pusten inn i dype Ändedrag Et uhell kommer sjeldent alene, men denne dagen har fÄtt sitt
