Turen i dag gikk til Lisjevatnet og opp til Mosvarden – ned forbi elva – et bad i kulp der – og videre tilbake til grusveien og ned Det blei mye over titusen skritt – det er helt sikkert – og det er gevinst i seg selv – å føle og kjenne at jeg mestrer disse turene jeg setter så høyt
Fjellturen – sola som skinner – fargene som eksploderer rundt meg – og et bad i en kulp midt på fjellet Kan det bli bedre da?? Ikke i dag i alle fall! Jeg er superfornøyd – og kroppen er godt sliten, men det er slik det skal være etter en vakker fjelltur
En lue som venter på sin eiger
Vakkert innover mot sunnmørsalpene
Så er det nedoverbakke mot Lisjevatnet 🚶♀️
Hvor er du på vei, lille venn 🐛
Fredagsbukett til deg 🌸
Lisjevatn-huken
Oppover det går, med litt vind i håret 🚶♀️
Høsten altså 🍂🍁❤️
Mosvarden 😁
Rein lykke over turen så langt 🙏
Takknemlig og glad 🩷
Vakkert ute mot Herøy havland
Yohoooo!
Badekulp 🌊🩷
Så er det resten av turen hjemover
Trærne – sett fra baksidenav fjellet Disse som er så spesielle, og sees på veg til og fra Hareid😊
dei kjem dei dagane og brått var den der igjen utslåttheits-dagen så tungt det er når slike dagar kjem og når dei kjem veldig overraskande midt i ein plan glepp det og du står der tafatt og sliten kva skjer tenkjer du du vil berre legge deg ned augene er tunge og kroppen likeså lenge sidan no så det var på tide kanskje med ein slik utslåttheits-dag heilt og holdent utslått phu ein sup av kaffekoppen gjer litt av seg men hodet er tungt som bly og energien vil ikkje kome så rart dette at i eine augneblinken står du klar til alt men så treffer utslåttheita deg midt i fleisen og der står du og der sit du til det går over
Når man har pæretre bak huset, klipper toppene for vinteren, og oppdager TO pærer der En ganske så sjabby og en ganske så smekker 😀
Ja, for det blei oppdaga blomster på treet tidlig vår – men ingen pærer å se…. Ikke før nå! TO pærer er bedre enn ingen pærer Kanskje det blir flere neste år??
Når eg ser på deg, ser eg det levde livet Når eg ser på deg… Skulle ynskje du var “berre godt vaksen” – slik som eg er no Men du er meir enn godt vaksen Du er ustø og litt “gamal” vorte Tenk om… Det er lov å tenke slik Tenk om… Og kvifor… Eg vil ha deg her resten av livet Og kvifor går det ikkje? Fordi det er slik det er, livet Og vi fylgjer på
Eg ser på deg og ditt levde liv Kor modig du har vore – og fortsatt er Men eg vil ikkje sjå deg svak Vil sjå deg sterk og slik du var Du er som du er, og eg er takksam for det Ser meg heldig som har deg, knytepunktet Ei velsigna mor og saknet av ein velsigna far Velsigna – fordi eg føler takksemd Så heldige vi har vore, og fortsatt er Og eg håpar det gjenspeglar seg i oss
Turen går til vakre Flø Med litt ved i sekken, litt kakao og frukt Bare for å gå en liten tur, bevegelse for en litt vond rygg Slike dager da sola titter frem og man egentlig vil til en topp – men det er helt innafor og ok å gå fjørelangs også Vakkert er det! Og, det blir bål! Herlig!
Utsikt mot Nerlandsøy, Kvalsvik og Runde Herøy havland
Det er fint å tenne lys Stillhet kun avbrutt av bølgene som slår mot land Det er medisin for kropp og sjel
Det ER lov å kose seg! Selv om jeg reagerer på alt sukkeret – og får en trøblete mage i etterkant Akkurat der og da er det bare helt innafor og helt ok
Det er forskjellige figurer i steinane – om du ser etter
Det er EN uke igjen av september 2025! Og en ting kan jeg faktisk være enig i denne gangen, at september har regnet bort Rett og slett rent ut i sanden med nedbør fra oven Ikke så bokstavelig – men følelsen er der Det har selvsagt vært “Indian-summer”-opplevelse – varme dager og opplette dager Men de har vært fåtallet i forhold til at det har høljet ned Jaja…. sånn er det, og det er noe vi ikke kan gjøre noe med Det bare slo meg nå – at de ter EN uke igjen av september, og snøen har komt i fjella her og der, høstfargene like så Og ja, høsten er kommet for fullt
Ny dag i dag – og nye muligheter – og vi er jo fortsatt uansett i september 😀
Når systemet svikter Eller…. det er der, men hvem skal styre det, systemet Holde i, og dra i, når tråen ikke rekker frem Ordne opp, ta ansvar og legge til rette Systemet som du er så avhengig av – men som gjør at du faller mellom to stoler Ansvaret
Og stirrige mannfolk som ikkje feiler noe når det kommer til stykket Vondt har de – men lege – nei det er ikke snakk om før de stuper Hva er greia? Redsle for legen Hva de eventuelt kunne finne på å finne ut? Det går over Bare bagateller Må tåle såpass Det er ikke noe å snakke om
Vi er jo slik vi kvinner også? Drøyer litt, men bekymrer oss mer? Er det ikke bedre å gå EN gang for mye, enn EN gang for lite Eller? Skal helst ikke bry systemet Ikke forstyrre Være til belastning Det er sikkert andre som trenger en time mer enn deg liksom
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
folk trenger folk et lite smil et blikk som sier “jeg ser deg” eller at noen bare kommer og sier “hei” og gir deg en klem det kanskje redder dagen din folk kan være alene og folk kan være flere sammen folk trenger stillhet og folk trenger mengden flokk eller ensomhet det trenger ikke være så mye det trenger bare å være det lille ekstra
Jeg hadde helt glemt hvor vakker denne solnedgangen kunne være Og for ikke å glemme alle de vakre soloppgangene Så var den der, brått, i de vakreste farger malt over himmelen Glemt men ikke gjemt på noen måte For om jeg glemmer, blir jeg påminnet når jeg minst venter det Solnedgang eller soloppgang – så vakker at du føler du kunne eksplodere innvendig Tenk at noe så vakkert kan bli glemt Ja, bare fordi det regner så mye ute i øyeblikket Men den ligger der – og når som helst kan den male det vakreste maleri på himmelen Gjemt, men ikke glemt
