når du glemmer

 

 

å miste snøringa på ting
hvor gjorde du av den
hva var det du skulle nå
hva heter vedkommende
hvor er du på vei
du glemmer
hva skjer
hvordan kommer det til å ende
du vet ikke
men du kjenner på et ubehag
du glemmer
kan det være normalt
stanger i veggen og virrer rundt i ring
holder du på å miste deg selv
hva var det du skulle akkurat nå
ah det var det ja
bagateller
men det er skummelt
du som husker alt
kanskje vet du grunnen
kanskje ikke
noen vet

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. august 2025

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

serier

Skarp, vittig og i siste viktorianske skrik.
Eliza Scarlet hamlar opp med kjeltringar og konkurrentar i Londons mørke gater.

kopiert fra nettet

 

 

Helt innafor å se serien
Det er jo litt mord og mysterier og morsomheter

stille

 

 

 

det er ikke stille, selv om du ikke hører noe

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. august 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

sommer i september

 

Det at vi ofte har sommer i september, stemmer nok 🙂
Like ofte som den kanskje kan være kald og regnfull….

Men de siste dagene har sommeren vært tilbake
I dag var det hele 21 grader midt på dagen – og kanskje mer også, i sola

En tur, klatre i fjøresteinane – det er noe jeg kan like
Da trenes balanse – og styrke i føttene

Jeg elsker å utforske hva som ligger bak neste stein, svaberg – når det er fjøre sjø

Og jeg elsker å ta et lite bad!

Turen i dag gikk til
FLØ


Ei reke?


Gikk meg på en katt….
den var veldig fokusert på all småfuglen som fløy rundt der…

Naturens kunstverk!

Så herlig å bare være ute å vandre fra stein til stein

Og lekkert vart det også ved Ulstein – i det klareste vannet
Sjøen speilet seg i sola

repost mine dikt – hvem man er

 

 

Man vet hva man er
man vet hvem man ….
Så vet man det ikke helt plutselig
fordi noen setter spørsmålstegn ved det
Og når du sier det som det er
får du ikke frem poenget føler du
Men hvorfor forklare seg i hjel
Når mennesker spør så må man svare
Men svaret er ikke alltid å forstå helt…
Men man vet hva man er
Man vet HVEM man er
Så kommer noen og spør
Også tviler man på eget svar
For innviklet – hvordan få frem nøkkelen i det hele
Når det ikke bare er èn ting men plutselig flere
Poenget er…
Også stopper det opp
Forsvaret tåler ikke mer
Forklare forklare forklare og du har nok med deg selv
Hvordan forklare kroppens veier
Der smertene taler sitt eget språk og til tider er uransakelig
Man vet…

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
delt første gang 20. august 2022

#minedikt #repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

bjørnehiet

 

Ut på tur,
uplanlagt på en måte… for hadde ikke bestemt HVOR turen skulle gå, etter at jeg hadde fulgt mamma til og fra frisør
Det er liksom mange muligheter langs veien –
og i det jeg hadde tenkt at kanskje skulle gå der eller der… svingte jeg av og hadde bestemt en annen tur

Opp til Bjørnehiet!
Den nye gapahuken 🙂

Så da blei det dit, til Bjørnehiet, og videre til  Leinebjørnen og Vardeheida
En flott runde med gode TOLV TUSEN SKRITT   pluss pluss…..

For en herlig tur – med sol og skyer om en annen – og for en varm dag da gitt!

Så artig opp over stien fra Nærøy-krysset –
der det var hengt opp hjerter og bamser om en annen oppover mot Bjørnehiet 😀

Og det er veldig greit at det er satt opp godt tau å holde i i noen bratte partier, så man slipper skli….

 

Lyngen er virkelig vakker ute nå!


Utsikt ned til Leinøya

 


Herøy havland, med Flusund og Nærøya i bildet

 


Et ansikt?

 


Så er jeg oppe ved Bjørnehiet!
Yohooo!!!

 

Rusler videre opp til Leinebjørnen

 

Vardeheida


Sola varmer virkelig – og det er varmt med bukse….. skulle hatt shorts!   😀
Sånn er det med den saken….

Første turen innom Vardeheida, var 28. desember 2015 – som er notert på blogg, tror jeg
Og den siste, var 28. november 2020 i godt lag med hunden Leia og Inguna
Selv om jeg har gått de turene mange ganger før bloggtiden 😀

Hmmm…… da var det på tide igjen da, med en tur til Vardeheida
Men Leinehornet har jeg ikke vært på siden 2020 – så det må bli ved en annen anledning 🙂
Det har vel mye med at jeg falt ut av både jobb og tur-livet pga  rygg-operasjon og forskjellig, med akkurat rygg og hele systemet

Men, nå er helsa på vei tilbake smått om senn, og da kommer de større turene sigende etter,
håper jeg 😀
Man må jo ha noe å strekke seg etter !

innhøsting

En etter en blir de røde og modne nå
Tomater – saftige og søte

tankespinn inn i dagen

 

God morgen Norge!

 

Velkommen september!
Yohoooo   tenk at september er her allerede.
Det er da jeg tenker; det har jo nettopp vært jul jo!
Selv om det er flere måneder siden det var jul, så nærmer vi oss med stormskritt – og følelsen av at den nettopp har vært, var ganske reell

Jaja, nok om jula… det er en stund til ennå
Det er september – og høsten har tillatelse til å sige på
Den tidlige høsten – så er høsten her – også er det sen-høstes
Litt om gangen
Nå er vi i startgropa for høstlige dager

Sent men godt….
15 minutter om dagen – for MS
I september har MS-forbundet i Norge kampanjen «15 minutter for MS». Målet er å sette fokus på MS og de omkring 15000 her i landet som lever med MS i kroppen, samt samle inn noen sårt tiltrengte kroner til forskning. Ved å gjøre en aktivitet som passer oss. Ett minutt per 1000 MS-rammet om dagen.
Du kan lese mer om du går inn på bloggen til FRILUFTSHEIDI

 

 

Det å føle seg bra nok
Det var en gang…. for lenge lenge siden – da kroppen var som den var og du slapp å tenke på en kilo til eller fra
Når en kommer “opp i åra” kommer den ene tilleggs-kiloen etter den andre
Er det overgangs-kiloer eller trivsels-kiloer – eller ikke noen spesielt kiloer eller er det “gitt opp” kiloer
Har man gitt opp da?
Eller kjempes kampen mot de kiloa en ikke vil ha
De som er i veien for at jakka er for trang – buksa smeller ut glidelåsen og knapper går ikke igjen
Er man blitt for lat
Er det oppgitthets-kiloene som “daldrer” rundt
Eller er det rett og slett magen/livlinja som har gitt drallen og lever sitt eget liv
Og hvor opphengt skal man være med disse ekstra kiloene en ikke vil ha
Droppe alt søtt og surt – spise minst mulig – peise på i motbakker – og se hva som skjer
Om noe faller av i de krappe svingene eller om valkene biter seg fast og vil være med på leken så langt det lar seg gjøre
Og man da bare gir opp liksom

Ta dagen som den kommer med et ekstra kiloe eller ikke
Er det noen sak da… er det noe å mase etter…. det finnes da større problemer her i verden…

 

 

Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket,
da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag

Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene –
men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg,

begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass –
og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre –

og forbi 😀
Derfor er tallene som de er!

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

Plass nr. 11  = Audmarit

Plass nr. 32  = Lisaskramh

Plass nr. 61  = Skogfruen

 

 

Tilbakeblikk til samme dato åra før:

2. september 2015 – Bergtatt av naturen – mine dikt

2. septenber 2016 – ordtak sitat – livet e en sang

2. september 2017 – Mor og datter-tur til Alcudia Mallorca

2. september 2018 – Skårasalen i godt lag med Eva Merete K og Stig V
Livet  – mine dikt

2. september 2019 – Vandring i alpene – CERVINIA i godt lag med Torill

2. september 2020 – Det bruser i havet – Tur til Mulevika med hunden Leia

2. september 2021 – Høsten er her – på tur i bygda med hunden Leia
Hvem er du – mine dikt

2. september 2022  – Tenk om – mine dikt

2. september 2023 – Lørdagstrimmen – til Kiberget og forbi i godt lag med C

2. september 2024 – Nedoverbakke – mine dikt

Stå deg vel,
lag deg gode dager,
og du,
godt valg til deg når du bestemmer deg

 

litt på randen

 

 

Sorgen kommer og går, men forsvinner aldri helt
Det er så mye å ta innover seg, og noe mer enn annet
Tanken på livet og alt rundt
Vi er her, og vi gledes, for det meste
Det er så mye å håndtere gjennom livets landevei
Mange stopp, krappe svinger, lange late strekker og større og mindre bakker og topper
Dype daler og vakre sommerenger
Elver som renner og bekker som klukker
Havet som slår mot land og hjerter som banker i takt

Av og til føler en seg selv litt på randen

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. august 2025

 

 

Dette er en del av tekst i innlegg Tankespinn inn i dagen – 1. august 2025 – som blei et dikt her i dag

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt