Jeg og Mr C har sette denne
Veldig bra serie!
Vi så den på TV2 play
Anbefaler den
Både sterk og fin og emosjonell
Egentlig fantastisk – på sin måte
I denne forgjengeren til serien “Yellowstone” følger vi familien Dutton som legger ut på en forrædersk reise gjennom de store slettene mens de flykter fra fattigdom for å søke en bedre fremtid i Montana.
bilde og tekst kopiert fra nettet
oppturer og nedturer
kva er enklast å forholde seg til
oppturer er jubel og glede
nedturer er tunge som fy
så enkelt og greit, er det oppturer som er enklast
nedturer er tunge
dei må du virkelig jobbe med
hale i og dra
små glimt av morsomheter tar deg oppover
små glimt av godhet og varme
små glimt
nedturer er noko herk
dei er der brått og tek stundom lengre tid å få rista av
oppturane kjem i bølger
dei kruser på toppane og sprutar utover
oppturer er lykke og latter, smil og endorfiner
oppturer og nedturer
dei går ikkje hand i hand, berre nesten
du lyftar hodet og ser oppover
det er tungt som faen
nedturen kom som ein smell,
og fortalte deg om alt som ikkje fungerar lenger
kva er du verdt da, når slitenheita og tårene vil ta over
det er då oppturen kjem inn døra og får fram smilet i deg
oppturen og tryggheita
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
oktober 2025
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
Ut på tur i all slags vær
Sol og kaldt en dag
Opplett en annen dag
Kafè-date en dag
Og regn i dag
Det er fredag og en hel uke har gått – høstfargene er bare så lekre!
Her er et tilbakeblikk til turene fra sist søndag og til og med i dag
Utsikt over
Ulsteinvik,
fra
Hasundhornet
🚶♀️🚶♂️
☕️MILLENNIUM KAFÉ PÅ HAREID ☕️
I godt lag med flotte Inguna
🍁FLØ🍁
Ei ørn på jakt?
🍂FREDAG🍂
Lag deg ei god helg der ute 🩷🧡🤎
ROMMET
Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem,
får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne,
i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg
Stein Mehren
Verdt å deles på nytt
Første gang delt her, var 14. oktober 2017
En talentfull restauratør blir tvunget inn i New Yorks kriminelle underverden når hans kaotiske bror vender tilbake til byen med lånehaier i hælene.
kopiert fra nettet
Veldig spennende serie – med vendinger hit og dit
Jeg elsker slike thrillere!
Du finner den på NETFLIX
eit godt og varmt smil
og du smiler tilbake
så tenkjer du med deg sjølv; har du slikt varmt smil
du må smile meir, varmare, breidare
ikkje irritere deg over ting, men smile
ikkje vise misnøye over noko du ikkje kan gjere noko med
trekke på skuldrane med eit smil, og seie; dei har det no så kjekt
være ein slik “liketil”-person med eit godt og varmt smil
men du kjenner du ikkje klarar det, når støyen blir for stor
då kjem smilet meir som ei grimasje
du vil tydelig vise di misnøye
det er ikkje like fint som eit godt og varmt smil
men ærlig talt så kan du vel ikkje smile deg igjennom alt heller
eller kan du det
eit godt og varmt smil
det er det beste
og om du tek deg i det, og tenkjer; ikkje vis så tydelig di misnøye no
ta heller fram latteren og trekk på skuldrane, om det passar seg slik
du kjem langt og lenger, med eit lite eller stort smil på lager
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
24. oktober 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Når alt bare baler på seg
Det som balet ekstra på, var forkjølelsen med vedvarende bihule
Hører det på stemmen din ja… at du har noe greier…
Det er ikke helt synlig – men allikevel noe konkret
Det er slitsomt med forkjølelse som slår deg ut
Slapphet, feber, snørr, hoste, tett nese, hodepine, kroppsverk
You name it!
Alt annet er ganske usynlig
Det er mulig du kan jobbe litt, men ikke akkurat nå
Restarbeidsevnen på 20% ligger der og gnager
20% – joda – det går vel å finne noe lite å gjøre
Bare kropp og hode blir “bra nok” til å klare det
Ingen garanti
Ingen dag som er lik
Joda,
det gjelder oss alle, ikke sant –
at ingen dag er lik og det er ingen garanti for noe
Men så er det de med kroniske lidelser – der det gnager konstant,
hele tiden
Smerten jager gjennom kroppen, og slitenheten klarer nesten ikke holde deg oppe
Og du blir helt tom
Dårlig søvn, smerter som døyves av smertelindrende medikamenter
Trening som skal styrke hele mennesket
Psykisk og fysisk mestring
Sprenge grenser – i egen boble
Klare dagen uten å måtte ligge rett ut
Stå opp hver dag og “gjøre noe”
Jaget om å “være noe”
Bare tomhet tomhet og atter tomhet
Også er det de dagene som alt mestres
Trening, husarbeid, turer, sosialt samvær
Du er virkelig på topp, utad, og du gleder deg storlig, mens andre ser deg fra utsiden og tenker; så sprek!
Men hva det koster å være der oppe på toppen, det vet bare du
Det er alt du vil
Alt du ønsker å klare, og mere til
Og du gaper over for mye, gang på gang
Nedturene ligger og lurer
Ikke nødvendigvis – men,
erfaringen tilsier,
at etter en lykkens dag eller tre, kommer innkreveren og krever i dyre dommer
Det koster, også faller du
For du vil jo “leve” du også – selv om du lever med kroniske plager og smerter, døgnet rundt
Det er som å borre i en tann uten bedøvelse –
sette en bedøvelse –
være støl etter trening –
ha en konstant hodepine
eller noen som kniper i huden din så den brenner –
eller du har kommet i en brennesle-åker og får blemmer over alt
Den konstante smerten som gjør deg svimmel og ustø
Og du klarer ikke holde hodet oppe
Du er så sliten
Den evigvarende tannpinen
Og du må bare lære deg å leve med den
Dette er framtiden
Å lære leve med kroniske smerter er ikke enkelt
Akseptere at slik kommer det til å være i uoverskuelig fremtid
Sorgen over alt som går tapt
Arbeidslivet og kollegaer – det sosiale livet –
Å leve med kroniske smerter er tøffe tak
Akseptere – nesten det vanskeligste
Å ta innover seg – innse begrensningene
Men, så er det bare du selv som kan gjøre noe med det
Ta tilbake “noe” av livet – endre på rytmen som har vært
Innta en ny rolle
Det er noe med det, å stå opp for deg selv
Med hevet hode si at du er uføretrygdet på grunn av helsemessige utfordringer og årsaker
For det kommer alltid noen forbi,
som vil sette fingeren på dine helsemessige utfordringer,
som du sier du har
Men som de ikke ser noe av….
Og din forsvarstale som smuldrer opp i sanden, fordi du ikke orker mer forsvar
Du føler deg skyldig i en forbrytelse som du ikke er skyld i på noen måte
Men du tar den til deg, skyldfølelsen,
og samvittigheten har festmiddag på innsiden av hodet
Hvorfor hvorfor hvorfor
Det er jo så mange som har det verre enn du….
Du vet det
STOPP Å SAMMENLIGNE!
Vi har alle vårt, ikke sant
Alle har en dårlig dag – flere dager på rad – en dag – eller nå og da
Men ikke alle har det kronisk
Som betyr at det står på over lange perioder – uker eller måneder og kanskje år
De gode periodene er gull verdt og burde få lov til å skinne for hver av de som mottar de
Det er gaver
Synlige gaver det er lov å åpne – med positive hendelser i seg
Gaver det er gull verdt å åpne
Din gave
Din dag
Din glede
Ditt håp
Ditt liv
Ditt verktøy
Usynlige gaver – de finnes de også – og de åpnes innenfra
De gode og varme tankene som kommer din vei
Den usynlige gleden ingen ser, men som du bærer med deg
Det indre smilet som løfter deg opp i dagen
Usynlig syk
Går det an det da, å være usynlig syk?
Det går det
Og det er mye som kan skjules for de rundt
Et påtatt smil som skjuler smerten du bærer på
Slutt å klage liksom
Det er dette med å lære å leve med smerte
Det går det
Men det går litt sakte
Sakte fart rett og slett – men med påhengsmotor som gires opp noen hakk innimellom – fordi alt er så bra
Sånn er det med den kroniske tilstand
Ingen over og ingen under og ingen ved siden av
Joda – mye og mangt kan dekkes over, under og ved siden av
Det er mye som skjer i det skjulte
Men hvorfor skjule seg bak en maske
Skulle det være nødvendig?
Egentlig ikke
Men kanskje er DU med på å gjøre at det ikke går å være seg selv
Bare når alt går på skinner
Vellykket og hundre prosent i jobb
Hva syter du etter du da – noen vet om noen som har det mye verre
Rett og slett
Usynlig syk er så forskjellig
Det er ikke “bare” en ting – men tusenvis av ting – plager
Og vi bærer de med oss, plagene, på innsiden, for det meste
Noe er skjult av klær og sminke, annet av bandasjer
Men ikke alt trenger sårbehandling
Eller jo, det trengs sårbehandling, men på en annen måte
Åpne sår som ikke sees av noen
Bare om du forteller noen om de, kan de kanskje se dine sår
Sår som blør
Væskende sår
Og du får behandling for de og de fikses og blir bra
Sår som ikke synes, er ikke så enkle å behandle heller
Men om du åpner opp og forteller, kan sår heles
Å vise tillit
Føle trygghet ved å åpne opp
Det kan være lang vei eller kort vei – men det er viktig
Veien videre –
se fremover-
og vite at det er bagasje som følger etter – mye eller lite –
som kan håndteres med tilegnet verktøy
Kanskje noe av bagasjen kan legges igjen, du trenger den ikke lenger
Det blir lettere
En reise
En reise og en ny start
Eller bare reisen
Eller bare den nye starten
Det er slik det er – å ta tak i situasjonen – la det synke inn – bit for bit – akseptere – og se fremover
Det som har vært – ligger der – og er med på reisen
Alt blir ikke som før, på godt og vondt
Du finner styrke der du ikke trodde du hadde den
Livet snur brått og uventet, og du blir satt i den situasjonen og må velge
Velge å bli værende i sorgen eller gå videre
Hvor vanskelig eller ikke, det er,
er opp til deg og dine verktøy
Og de rundt deg
Dine støttespillere
Å se mulighetene isteden for nederlag og håpløshet
Det tar tid og krefter
Men det går
Det er slik; veien blir til mens du går
Jeg heier på deg!
Gå innom bloggen til FRILUFTSHEIDI og les DET USYNLIGE
Lag deg en god dag der du er – og stå deg så vel som du bare kan
du leser overskrifter
ser bilder
det flimrer for augene
tonkane virrar
så mykje unyttige nyhende
så mykje du ikkje har noko forhold til
og du tenkjer
“so what”
du føler deg som i ein film eller overskrift
i ein gammal og utslitt vesternfilm
hakker og slarker, dårlig lyd og utviska tekst
humpar av gårde dag ut og dag inn
gjentakelse på gjentakelse
runde for runde og minutt for minutt
“so what”
tenkjer du
det er berre å kome seg opp på hesten og ri avgårde
inn i solnegangen og forbi
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. oktober 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Twins
“du er verdifull”
du har høyrt det så mange ganger
du er det, verdifull
men på kva slags måte
når du føler du bukker under
og ikkje klarer deg sjølv på nokon måte
føler deg verdilaus
rett og slett usynleg
kven bryr seg her i verda
kven bryr seg om deg
eit skritt hit og eit skritt dit
du vinglar
ingen ser og ingen legger merke til
usynleg
og du leser dei store bokstavane
DU ER VERDIFULL
kven er du verdifull for
ingen ser deg
ei tåre renn langs linjene i andletet
og du tørkar den med ei slita hand
svart strime strekker seg over andletet
men du ser det ikkje
du er ikkje verdifull, ikkje for nokon
gråten tek deg og du synker saman i hjørnet
“hei, går det bra med deg”
nokon snakkar til deg
du ser opp med sløret blikk og får ikkje fram eit ord
vil du ha ein kopp kaffe
ei hand kjem til hjelp og du strekkjer deg oppover
ei godheit kom din veg og gav deg ei varm drikke
noko å bite i også
du sit rett framfor plakaten med dei store orda
“du er verdifull”
og ei lita stund står tida stille
du føler deg verkeleg verdifull
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
11. oktober 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
