Pass på baklomma di! Lommeboka og mobilen – alt i ett – heng der fritt – i baklomma di Fritt fram! Kven er det som gjer det, puttar verdisakene sine i baklomma? Jau, eg veit dei som gjer det Det er liksom; værsågod – forsyn deg! Ikkje vær naiv Ikkje vær mistenksam Ikkje mistru kvar og ein Men det skal berre ei sjel til, så er verdisakene historie, for eigaren sin del Å ikkje være mistruisk – kan koste skjorta og litt til… Berre nevner det Folk er folk
Hun var flammende vakker De sa det, de som husket henne Flammende vakker der hun danset etter de villeste rytmer Føttene trampet takten og den røde kjolen svøpte seg rundt, og stod som ild rundt henne Nesten som du kan se henne ennå, i den flammende solnedgangen, der takten sakte svinner hen i horisonten
Trimturen i dag gikk som mange andre ganger – bak ved gamleeidet – opp til vass-huset – ned veien – over brua – bort til skogholtet – opp bratta ved tauet – og videre til mørdarbakken og opp – til veien deler seg mot Lisjevatnet og for turen videre mot Kiberget osv En herlig tur – men mye fluer – og en grein måtte gjøre jobben helt til toppe – der vinden tok over – herlig! Ei god trim-runde på ca 1,5 time i effektiv gange – med noen stopp for å ta bilder og andre for å jage fluer Phu! Fluene er noe herk! Jeg traff på en kar som veivet rundt med hendene – og da han så meg med greina – kommenterte han at jeg nok hadde gått turer før jeg hehehhe jepsipepsi en grein redder så mang en tur – der det er flue-invasjon Fluer tiltrekkes av svette…. Phu!
Kom til å tenke på bloggeren BUNNY på turen i dag – han delte så mange blogg-innlegg som omhandlet blomster – og i dag tenkte jeg på alle de utrolige blomster-innleggene hans – og at det er synd han er borte fra plattformen
Eg har alltid likt å gå på skule Leksene gjorde eg i full fart Norsk-stilen skreiv eg kvelden før Matte var eg ikkje flink i når eg kom på ungdomsskulen Engelsk var mitt beste fag, sjølv om kroppsøving også var av favorittar Friminutta var topp Leiken med ball, turne, klatre i trær, hoppe tau, paradis, eller hoppe strikk – og av og til pugge til dagens prøve Eller som jenter kanskje gjorde, gå på do fleire saman, i alle fall to og to Fnise – og dele hemmeligheiter Det var ikkje mykje sminke den gongen – ikkje på barneskulen Eg hugsar ein gong vi rulla opp håret til kvarandre, inne på doen, i stor-friminuttet Så troppa vi opp med papiljotter/hårruller i håret – til timen Kva skulle læraren gjere, utan om å få hakeslepp og smile litt av påfunnet Medelevane rista nok berre på hodet av påfunna vi hadde, ja altså gutane i klassa Neste friminutt tok vi dei ut, papiljottane Krøller eller ei, vi hadde det supert i lag Om vi ikkje krangla og var ueinige Det kunne skje det også Vi var barn av tiden
Sorgen tek plass, om det så er i det minste hjarte Du ser det kanskje ikkje, men den tek sin plass, og stenger døra Korleis kome til eit lite hjarte som bærer sorga si så tett til brystet, om du ikkje veit noko om den, eller ser den, eller trur at den kan være der Sorg er mykje forskjellig, og det å ta lett på ei sorg, er for enkelt Ei sorg kan site heile livet Men om du har redskapane, kan sorga sleppe taket og døra kan åpne seg på gløtt Kanskje går døra heilt opp
Å sjå, lytte, gi kjærlighet, snakke saman, og bærre være nær Sorgen tek plass, uansett alder Å vise at du bryr deg, gir tryggheit Eit lite hjarte treng all tryggheit på jord Korleis ellers vekse opp med god tru, håp og kjærlighet til sine medmenneske Å stole på nokon, få forklaring på det som skjer, og være medrekna Det er å bli tatt vare på, tatt på alvor Sorgen kan ikkje alltid få sine forklaringar – men å snakke om den – kan gi forståelse nok
Vi har vorte vaksne Treffast meir sjeldant Berre når nokon har gått bort Slik har det vorte Vi som vaks opp i lag, spredt over heile landet Så rart det er, å sjå korleis tida har endra oss Nokon er som dei alltid har vore, andre har vorte ganske så ukjende Vi er her enno, dei fleste av oss Heldige som har klart oss, tross tøffe tak, her og der Vi har vorte vaksne, og treffast meir sjeldant Men vi treffast, og det er det viktigaste
En prequel til Outlander som forteller de ukjente kjærlighetshistoriene til Jamie og Claires foreldre – to episke romanser som utspiller seg i 1700-tallets Skottland og England under første verdenskrig. kopiert fra nettet
Jeg elsker OUTLANDER og må jo bare se denne – når den kom ut!
Øynene som ser Det rare med det, er at ingen øyne ser det samme “Ser du ikke det da” Det må ren beskrivelse til, for at vedkommende skal se akkurat det samme som du DA ser du det, ikke sant Øynene som ser, eller ikke ser Å gå igjennom et rom dag ut og dag inn, og ikke se endringer Og når du ikke sier noe, blir det ikke oppdaget Ikke før noen andre oppdager det, og sier ifra “Joda – det har du sett hele tiden det”, men ikke sagt noe Øynene som ser, eller ikke ser Detaljer Noen er bare slik, at de ser alt, eller det meste Andre igjen ser det som er viktig, for dem Men, hva er viktig da Det er øyet som ser, det
