lykkelig kva gjer deg lykkelig du tenkjer og tygger på ordet lykkelig å sjå stjernene blinkar på nattehimmelen når du står opp om morgonen og strekkjer deg, og kjenner at alt er ok og du klarar gå den turen du satte deg som mål lykkelig med dine rundt deg latteren som sit laust og praten som leikar då er du lykkelig åleinetida gjer deg lykkelig eit godt måltid gjere noko i dagen å overraske nokon med noko, lite eller større merksemda er viktigast lykkelig i roen og stillheita saman eller åleine lykkelig med ein god kopp kaffe den gode praten med ei god venninne eller ein god ven eller, i gode venners lag lykkelig det romar veldig mykje og lykke er så mangt ikkje sant lykka kan også være ei god bok
Når Laila spør om vi skal ta turen til Bjørnehiet denne dagen, er jeg ikke sen om å svare: JA! Det er jo meldt sommerlige temperaturer og sol sol sol Klart vi må ha en fjelltur Godt lag er bare lekkert – og turen fyker avgårde, selv om vi begge er redde for at det blir hakket krevende pga vondter både her og der Men vet du hva? Turen gikk som en lek Praten fløt over av latter og glede, og plutselig var vi fremm
Denne turen er en #stikkuttur også – så det blei ren bonus opp på alt det andre
Ei god pause – dingle med føttene utfor kanten – nyte utsikt og medbrakt ingefær-te og aniskringle – pluss plommer og knekkebrød Ikke noe å si på noe Alt har vært tipp topp lolipopp
Tusen takk for turen, Laila!
🌞🚶♀️🚶♀️🌞
Glade tutter!
For en dag! Heldige oss som har muligheten og gleden til å komme oss i ulendt terreng Takknemlig så det holder
Du søker stillheita Ro for kropp og sinn Påfyll Alt dette som er viktig for å klare dagane Mestre smerta Ta tak i slitenheita og gi plass for kvile Sakte fart, forsiktige steg, tilbake til kvardagen
Du vet at kroppen sier ifra Men du forstår det ikke før du er langt ute på glattisen Slik var det ja… Kroppen har sakte men sikkert sakket akterut Og du ser det ikke før det er for sent Eller, du ser det like før den kommer til stupet, og du klarer bremse opp Tankene flagrer – kroppen gråter – og du klapper sammen Varsko her – og du har ikke sett det røde flagget Å gjøre alle til lags er ikke enkelt – men du prøver så godt du kan Å strekke strikken – det går – det går – så er strikken tynnslitt, og slitner Du prøver reparere den, knyte i hop og samle endene, men må gi deg på det Nok er nok Pause
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det var noe rust under bilen, og det har vært noen reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med “rustolga” – så da blei det OLGA da 😀
En tur til Florø, og muligens forbi, eller tilbake…. Turen blir til langs med… Men, første del av planen ER Florø – å hilse på tantejente og familien hennes
Fredag, sein ettermiddag Ferge Årvik/Koparnes og Stårheim/Isane
Vi kunne kjørt Kvivsvegen og til Nordfjordeid og videre til Stårheim/Isane – spart oss for ei ferge – men vi ville ha turen – og ikke kjøre tunneller 😀
Vi overnatter ved Ålfoten rasteplass – klokka er sent – og snart natt 🙂 Regnet siler ned….
Ålfotfjellet er eit fjell- og vegområde langs Fylkesveg 614 i Bremanger kommune i Vestland fylke, knytt til det vilt storslåtte Ålfotbreen landskapsvernområde. Området er kjent for mykje nedbør, vestlege isbrear og fine fjellturar, med toppen Gjegnen (Gjegnet) som det høgste punktet på 1670 meter over havet. kopiert fra nett
Det er vakkert over fjellet her, men synd at det ikke var såpass sikt så vi fikk sett det. Lavt skydekke og skodde-regn tok utsikten
Snufs snufs – jeg er i starten på en forkjølelse Bihulene tetner til 🙈 Ikke noe å gjøre med det – det går sin gang – men kjedelig da….
På dette strekket, lørdag formiddag, skimtes blått på himmelen, og sakte men sikkert forsvinner det lave skydekket, og sola glimter til!
F L O R Ø
Og vi møter tantejente Alice, Joakim og lille Aria Celin 😘🫶
Takk for oss, Florø og familie 🫶 Til neste gang 😘
Vi kjører til Davik fjordcamp 🚍 Vi har hørt mye om den, og aldri vært der. Så da var det på tide 👍 Og ledig plass hadde de, nede ved sjøkanten
Davik er ei bygd og eit tidlegare herad i Bremanger kommune i Vestland fylke. Bygda ligg på sørsida av Nordfjorden og er eit fint utgangspunkt for natur- og friluftsopplevingar. kopiert fra nettet
God morgen fra Davik fjordcamp!
Badedrakta var med i pakkenellikene – men, tette bihuler og uggen hals gjør at jeg dropper badinga, selv hvor fristende det er
Men tror du jeg klarte å la være da – å bade? Nei, alt for fristende! Kaldt og herlig var det!
🌊🏊
Krysser fingre for at det ikke gjør det værre 😁😅🙈
Vi må ha oss ei runde i Davik – før vi kjører hjemover
Klem et tre
Vi takker for oss – og sier “på gjensyn” En fin plass og hyggelige folk rett og slett
Vi kjører Dalsfjorden og tar ferge fra Lauvstad til Volda
Du fekk den i gåve, boka Og no går den rundt, på skulen Vandrar frå person til person, og dei skriv noko i den Nokon tegnar og andre både tegnar og skriv Rare tegningar og rare setningar Noko rimar og anna ikkje Minneboka på vandring, der penn og blyant og tusj og fargestift, er flittig i bruk Så sit du med den i handa Dei fleste har skrive i den Du byrjar bla i den, og smilet kjem fram Gutane har tulla litt, og jentene er meir seriøse Det er minne å ta vare på Ei minnebok å være glad for Endåtil lærarane skreiv i den Stor stas!
Blir svimmel Tanken på å bli borte, kræsjer i hodet Et knips, og det er stille Ikke noe forvarsel Bare stille Vil ikke miste noen Vil ikke miste deg Går jeg først Går du først Du vet det om du står igjen
Der går ein einsam ein, på den strake veg Den einsame ser seg korkje til høgre eller til venstre Blikket er låst fast i noko langt der framme Der vegen kryssar, den einsame stussar Var det slik sist, den einsame er uviss Så lyftast blikket mot noko der framme, som om det stod nokon der, med ein flamme Dit skal eg, tenkjer den einsame Kryssar vegen og går med faste skritt
Flammen er borte, den einsame går fortare Alt for lenge sidan, den einsame myser Så er han der, han ser det lyser Den einsame svelger, og bankar på den støvete dør Børstar støv av seg, som seg hør og bør Den einsame lyttar etter dei lette skritta, døra åpnar seg, og noko glitrar Ei stjerne står der, midt i døra Den einsame svelger igjen, og blir heilt berøra Velkomen heim, du framande kar Så lenge sidan, men flammen brenner
Dette betyr egentlig bare slik det passer seg/slik det sømmer seg/slik det er vanlig, men mange gamle uttrykk liker godt å få et slags rim eller en assonans inn i uttrykket (hør/bør). Det klinger liksom bedre da. kopiert fra nettet
