Â
Â
Â
Eit strĂĄ vaiar i vinden
frĂĄ side til side,
ganske sĂĄ flott
Nesten sĂĄ det kitlar litt, der det gyngar
Det er lengst av alle, og ragar høgt
Pass deg då, ropar dei andre, vi vil også være der oppe som du
Men strået høyrer ikkje, det ragar for høgt
Ser ned pĂĄ dei andre og solar seg i glansen
Åh så herlig, tenkjer strået og lyftar toppen endå litt høgare
Med eitt kjenner strået eit lite søkk, ei smerte jagar opp mot toppen
Ei lita barnestemme ropar fornøgd, sjå på alle stråa eg har samla her
StrĂĄet er revet opp med rot, og trykt saman med alskens andre lange strĂĄ
Kva er det som skjer, eg vil stĂĄ i vinden, kom og hjelp meg, dokke smĂĄ
Dei strekkjer hals dei smĂĄe strĂĄa,
og eit lettans sukk gĂĄr igjennom mengda
Dei slapp visst unna,
og fĂĄr stĂĄ i fred,
og at strået ropte, var det ingen som høyrde
Så veks dei godt dei andre små, med betre plass enn dei hadde før
Og det lange strĂĄet, om du lurer pĂĄ,
i ein grøftekant ikkje langt i frå
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024
Â
#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Vakkert 🙂
Tusen takk 🙂 Jeg liker dette diktet ogsĂĄ – det er noe med det 🙂