Â
Â
3. juni 2015
Du for med sol-oppgangen
Som små barneføter løpende mot noko, dro du
Eg haurde dei, barneføtene, det var det som var det rare
Kanskje var det mor som stod der framme og venta pĂĄ deg
Du ynskte det
Følelsen var slik, då du for
Stille
At det er elleve ĂĄr sidan, seier ĂĄrstalet noko om
Berre det at det nesten er som i gĂĄr
Saknet etter den gode papen
Tilstedeværelsen din som lyste av tryggheit
Ein som deg…
Er du der “rosor aldri dør…?”
Saknet av deg er der – i større og mindre grad,
alltid
Som ei bølge som slår hardt mot land, eller som krusninger mot stranda
Gode papen min
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
5. juni 2026
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
3 kommentarer




Ja savnet etter våre foreldre blir liksom aldri borte. Det er der på en annen måte, men er fortsatt der. Alltid ❤️
❤️
❤️❤️