På jakt etter solnedgangen Ja det var det jeg tenkte da jeg gikk ut døra, i går ettermiddag – men traff en nabo som jeg blei stående å prate med en god stund – så tiden sprang litt ifra – men ikke lenger ifra enn at jeg rakk den på flata i “trimrunda” bak ved Gamleeidet. Bare skyene som gjorde den litt mindre synlig – men flott uansett
Jeg har kommet av stien til “trimrunda” og går ned ved Vasshuset Sola har gått ned og klokka er passert 18.15 Det blir snart mørkt Takk for slike solnedganger De er vakre – alle som en Og mange slike kommer inn mot senhøsten og vinteren
Stå deg vel
Vakkert ute denne lørdag morgen også – med sola som står opp igjen Men det er kaldt – “bare” 5 grader ute
det er så rart du er dobbelt i livet, føler du dei som kjem etter er halvvegs du ser deg sjølv som ung du spegler deg i eit anna menneske slik var du menneske likner deg, seies det og du er stolt stolt over menneske og deg sjølv på ein måte vil du være tilbake der på ditt beste men du er god der du er no også om ikkje på ditt beste, så er det heilt ok du ser deg sjølv i mennesket og smilar saknet er der, men du har det bra der du er det er ei tid for alt men du ser likskapen livet så rart kor det går hit og dit og no er du her og mennesket er der runddansen
Denne har jeg drøyet med lenge nok, og noen andre som snakket så positivt om den, fikk meg til å ville prøve den på nytt For jeg startet på den, og tenkte den ikke var noe for meg
Så feil kan man ta! Jeg elsker denne serien!
Emily i Paris er en amerikansk TV-serie for romantisk komedie laget av Darren Star for Netflix. Serien med Lily Collins i hovedrollen, handler om den ambisiøse markedsføringssjef Emily Cooper som flytter til Paris for å tilføre sine streite amerikanske innstillinger og friske ideer til det nye kontoret i Paris. I Paris prøver hun å tilpasse seg utfordringer i arbeid, kjærlighetsliv og vennskap til tross for at hun ikke snakker fransk. kopiert fra nettet
litt kvar dag berre litt altså ikkje meir ikkje mykje berre litt unne seg litt ikkje stappe i seg korleis klare det når fristelsen står der og skriker mot deg akkurat det du har lyst på der og då smaken setter seg i alle smaksløkar og “craving” tar makten over deg du spiser til du ikkje orker meir og du spiser litt til da er du ferdig “craving” er fornøgd og kroppen roper etter hjelp vondt i magen kvalm men du har tilfredsstilt ropet fra det indre denne gangen ikkje fleire slike “stappe i seg”-tilfeller tenker du heilt til neste gang tankene surrer rundt noko du veit ligger i skapet du vil ha det du vil spise det berre må ha det neeeeeeei jauda og tankene og “cravingen” får viljen sin igjen du synker sammen i skuffelse når skal du bli sjef over eigne tanker og følelser sukkerhungrig eller salthungrig det skjer noko uansett og når du minst forventer det eller du planlegger det og det går over styr enda en gang kroppen dirrer av sjokkartet fornøyelse magen roper etter hjelp alt for mykje aldri meir
Den tok akkurat EN time med bøy og tøy over sølepytter og steiner og fotograferinger på nærthold og langt hold En herlig tur i opplett vèr!
Og om ikke det er nok, i skrivende stund – sånn midt på dagen…. så titter SOLA frem noen fattigslige sekund Det er nesten litt slik “hva er det som skjer” 😀
HERLIG er det uansett – lavt skydekke og masse herlige farger
Det kan være en figur laget av alle boblene? Ute på tur? Uansett så er det et bittelite hjerte til venstre for boble-figuren – på steinen 😀
Kroniker… Den evige gnagingen av smerte, som stjeler energi og krefter
Og det handler mye, mest sannsynlig, om å ha kontroll? Å gå ut av komfortsonen på eget ansvar – presse seg litt – og ha/ta kontroll
Dagene som er slik at valget faller på tur eller husarbeid – begge deler spiser av krefter for resten av dagens funksjoner Husarbeid – det som før føyk som en lek, er en hel ukes arbeid – dag for dag – rom for rom – etasje for etasje, evighetsarbeid En dag av gangen og det går fint – bare det ikke blir et stress-moment
Stå opp tidlig – la kroppen komme seg i gang – legge seg tidlig – fordi man er utslitt av hele dagen og smertene Medikamenter som demper smerter men ikke egentlig er så bra sånn ellers Valget er å IKKE stå på medisiner – og få et smertehelvete Da velger du medisinen da?
Rutiner Kroppen trenger hvile Støy er tappende Stillhet er gull Men det er så forskjellig som tåles når man må Sitte for lenge gjør vondt Ligge for lenge gjør vondt Stå for lenge gjør vondt Være aktiv – i bevegelse – det er det beste – bare du passer på å ikke overdrive
Hjernetåke Det er så forferdelig Ordene bare forsvinner ut i luften Det du hadde på tunga, stopper der, og du ser blankt ut i luften i fortvilelse og panikk Hva er det som skjer Du vet da hva personen heter – hva genseren heter – når var den bursdagen – De enkleste ord blir borte Navn bare fordufter Du blir flau og engstelig Ler litt og sier at sånn er det – alderen tar sitt… Men det er ikke alderen – det er sykdommen som gjør det Er det fibro-tåke da, smerte-tåke, stress-tåke – for mye kaffe-tåke
Stress En kappe legger seg over og trigger alle smertepunkt Det er nesten som å gå inn i apati og bli helt tom Makter ikke mer Forventningene blir for store – både utenfra og fra deg selv
Smerten Den evige gnagingen som bare ligger der og trykker Perioder med dårlige dager og perioder med gode dager Så er det de periodene med supergode dager De er fulle av energi – og du glemmer at du er kroniker Det er nok de dagene som vises best Da du vil og kan og klarer ALT Du bruker så mye energi – er på toppen av stigen og tar for deg; du kan du vil du gjør Helt til det sier puff…. og stien ramler sammen Kanskje med et smell – eller sakte men sikkert Smerten hadde tatt ferie og du benyttet deg av friheten Så var du fanget igjen Kroniker
Det er slitsomt – men det går fint å leve med – når man finner nøklene – beredskaps-nøklene – for å låse opp de forskjellige rommen, når det trengs Ingen ser noe annet enn det ytre Og du vil vise din beste utgave av deg selv, hele tiden Når du ikke orker det, blir du for deg selv, alene, og samler energi Den viktigste nøkkelen er aksepten av egen hverdag, og ta vare på egen livskvalitet
Usynlig syk – og mange forstår det ikke Du trenger ikke forklare forklare forklare – for det er ikke der du trenger bruke dine krefter Men det er det som skjer – forklare og forsvare Forsvare – fordi spørsmålene kommer – hvofor – du klarer ditt og du klarer datt – hvorfor klarer du ikke DET
Om du kan stoppe der, slutte å forklare og forsvare – og la det bli med; sånn er det Du ser det ikke, men det er ikke alt du trenger å se Fysisk eller psykisk syk – aksept – tilstedeværelse og imøtekommenhet<
Vi har alle vårt Det å sammenligne – er en greie – for du har det verre du, ikke sant… Men greia er; “hva det er DU sitter med-smerte – fysisk eller psykisk” Vi har alle vårt – du har ditt og jeg har mitt La oss tåle litt mer at ikke alle jobber 100% eller mer La oss tåle litt at noen ikke drar på jobb hver dag, noen dager eller ingen dager Hva vi jobber med – står vi for selv – om det er fast ansatt her eller der Vi gjør vårt beste både du og jeg Det er troen på det gode – det positive – gleden av å ha en ny dag hver eneste dag Og gjøre noe med den – dagen – ut fra hvert vårt ståsted
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Det regner mye for tiden EN vakker høstdag veier opp for mye, men, det regner mye og det er vått La gå – det er ikke noe å gjøre med Været bestemmer – og vi må bare ta det som det kommer Heldigvis for paraply, vanntette sko og yttertøy! Og, heldigvis er ingen dag lik!
Grip dagen så godt du bare kan
GLEDA
Gleda over å være til,
være her på jorda og sanse inn.
Gleda over å være trygg, kjenne at stega går den rette veg.
Eg sluntrar ikkje unna Men, når tonkane sklir om ein annan og valg er mogleg Skal skal ikkje Det regnar og skodda heng laft Skodderegn Kan sitje inne og “berre strikke” – hoppe over ein dag med litt aktiv trening ute Nei! Gi deg no! Det er viktig med trening – og ein liten tur kan du ta Og jepsipepsi – det blei tur
NIBBEN! Og lite utsikt – men det gjer ingenting – fordi turen blei til og eg orka og klarte det!
Alle dråpane
Det er så godt å kome inn igjen når turen er unnagjort Litt tungt oppover pga forkjølelse som sakte siger av Det einaste som IKKJE siger av, er bihulene Saltvatn må til – den tredje flaska no
Og no letnar det heldigvis Tredje veka – og bihulene tverkar mindre og mindre Det var i går – og i dag er enda ferskvare!
Ein god start på dagen, med kaffe og lun stemning Dagen er i gang!
En tur til Mulevika i godt lag, med Marita Pettersen og hunden Tyson
En del sau var veldig veldig nærgående denne dagen Helt klart nysgjerrige på hunden – men jeg var faktisk redd de – så intense var de liksom Men heldigvis var Marita ganske så uredd og sta – og fikk jaget de litt på avstand 😀
Det var en del vann i elva – men vi kom oss over, både tobeinte og firbeinte
Det er fortsatt sand i Mulevika – og et bad måtte så klart til – badedrakta lå jo allerede i sekken 😀 I alle fall var det under vurdering – og akkurat der vi var, var det ikke så mye tare – så valget var egentlig ikke vanskelig Selvsagt måtte det bli søndagsbad!
Temperaturen i sjøen var det ikke noe å si på Det var rett og slett nyyyydelig!
Fotograf Marita Pettersen
Fotograf Marita Pettersen
Båltid Åååå den følelsen når bålet tennes og lukta av bål brer seg utover Det går ikke å forklare
Å tenne et lys er bare noe som faller seg naturlig, på slike turer I alle fall når det ligger i sekken Pappa er i mine tanker litt mer enn andre dager nå, så i mine tanker tente jeg i går lys for ham Sånn er det med den saken
“high five”
Fotograf Marita Pettersen
Det er noe så fint over bildet over
I
Fotograf Marita Pettersen
For en fin dag En virkelig flott høstdag i oktober Fint å tilbringe den sammen med Marita og hunden Rusle frem og tilbake, fra huset til Marita og gjennom Mulevikvegen, til Mulevika Vi vinker til Pia som titter ut vinduet, i det vi passerer
Den gode praten Naturens stillhet, og suset fra havet og bølgebruset Bare lekkert fra A til Å
Tusen hjertelig takk for tida, bålet og opplevinga
