på jakt – i går

 

På jakt etter solnedgangen
Ja det var det jeg tenkte da jeg gikk ut døra, i går ettermiddag  – men traff en nabo som jeg blei stående å prate med en god stund –
så tiden sprang litt ifra –
men ikke lenger ifra enn at jeg rakk den på flata i “trimrunda” bak ved Gamleeidet.
Bare skyene som gjorde den litt mindre synlig – men flott uansett


Den ligger der bak Moltufjellet og skyene

 

Vakkert rett og slett – i mine øyne

 

Jeg har kommet av stien til “trimrunda” og går ned ved Vasshuset
Sola har gått ned og klokka er passert 18.15
Det blir snart mørkt
Takk for slike solnedganger
De er vakre – alle som en
Og mange slike kommer inn mot senhøsten og vinteren

 

Stå deg vel


Vakkert ute denne lørdag morgen også –
med sola som står opp igjen
Men det er kaldt – “bare” 5 grader ute

runddansen

 

 

det er så rart
du er dobbelt i livet, føler du
dei som kjem etter er halvvegs
du ser deg sjølv som ung
du spegler deg i eit anna menneske
slik var du
menneske likner deg, seies det
og du er stolt
stolt over menneske og deg sjølv
på ein måte vil du være tilbake der
på ditt beste
men du er god der du er no også
om ikkje på ditt beste, så er det heilt ok
du ser deg sjølv i mennesket og smilar
saknet er der, men du har det bra der du er
det er ei tid for alt
men du ser likskapen
livet
så rart kor det går hit og dit
og no er du her og mennesket er der
runddansen

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. september 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Serier

 

Denne har jeg drøyet med lenge nok, og noen andre som snakket så positivt om den, fikk meg til å ville prøve den på nytt
For jeg startet på den, og tenkte den ikke var noe for meg

Så feil kan man ta!
Jeg elsker denne serien!

 

 

Emily i Paris er en amerikansk TV-serie for romantisk komedie laget av Darren Star for Netflix. Serien med Lily Collins i hovedrollen, handler om den ambisiøse markedsføringssjef Emily Cooper som flytter til Paris for å tilføre sine streite amerikanske innstillinger og friske ideer til det nye kontoret i Paris. I Paris prøver hun å tilpasse seg utfordringer i arbeid, kjærlighetsliv og vennskap til tross for at hun ikke snakker fransk.
kopiert fra nettet

 

Du finner den på NETFLIX

craving

 

 

 

litt kvar dag
berre litt altså
ikkje meir
ikkje mykje
berre litt
unne seg litt
ikkje stappe i seg
korleis klare det
når fristelsen står der og skriker mot deg
akkurat det du har lyst på der og då
smaken setter seg i alle smaksløkar
og “craving” tar makten over deg
du spiser til du ikkje orker meir
og du spiser litt til
da er du ferdig
“craving” er fornøgd
og kroppen roper etter hjelp
vondt i magen
kvalm
men du har tilfredsstilt ropet fra det indre denne gangen
ikkje fleire slike “stappe i seg”-tilfeller tenker du
heilt til neste gang
tankene surrer rundt noko du veit ligger i skapet
du vil ha det
du vil spise det
berre må ha det
neeeeeeei
jauda
og tankene og “cravingen” får viljen sin igjen
du synker sammen i skuffelse
når skal du bli sjef over eigne tanker og følelser
sukkerhungrig eller salthungrig
det skjer noko uansett
og når du minst forventer det
eller du planlegger det
og det går over styr
enda en gang
kroppen dirrer av sjokkartet fornøyelse
magen roper etter hjelp
alt for mykje
aldri meir

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. september 2025

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

trimrunden

 

Velsignet være dagen….
Og den er i gang – “trimrunden” bak ved Gamleeidet

Den tok akkurat EN time med bøy og tøy over sølepytter og steiner og fotograferinger på nærthold og langt hold
En herlig tur i opplett vèr!

Og om ikke det er nok, i skrivende stund – sånn midt på dagen….  så titter SOLA frem noen fattigslige sekund
Det er nesten litt slik “hva er det som skjer”   😀

HERLIG er det uansett – lavt skydekke og masse herlige farger


Det kan være en figur laget av alle boblene?
Ute på tur?
Uansett så er det et bittelite hjerte til venstre for boble-figuren  – på steinen  😀

Stå deg vel der ute!

speiling inn i høsten

Speiling – et tre som lener seg utover vannet
Vakkert
Vakrest i solnedgang – men – det var ikke solnedgang i dag – og jeg ville forevige fargene

 

 

N E R L A N D S Ø Y – B R U A

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.kopiert fra nettet

Den nye Nerlandsøy-brua åpnes i dag, kl. 17.00

Bildet er kopiert fra nettet – og håper det er ok å låne det
Jeg har jo allerede delt det så

GRATULERER MED BRUA!

Gleder meg til å kjøre over den!

tankespinn inn i dagen

 

God morgen Norge!

 

Jeg leser et innlegg – og nikker for meg selv
Akkurat slik er det!

Bloggeren Friluftsheidi deler noe hun har funnet på instagram – kronikerlogikk

 

Kroniker…
Den evige gnagingen av smerte, som stjeler energi og krefter

Og det handler mye, mest sannsynlig, om å ha kontroll?
Å gå ut av komfortsonen på eget ansvar – presse seg litt – og ha/ta kontroll

Dagene som er slik at valget faller på tur eller husarbeid – begge deler spiser av krefter for resten av dagens funksjoner
Husarbeid – det som før føyk som en lek, er en hel ukes arbeid – dag for dag – rom for rom – etasje for etasje, evighetsarbeid
En dag av gangen og det går fint – bare det ikke blir et stress-moment

Stå opp tidlig – la kroppen komme seg i gang – legge seg tidlig – fordi man er utslitt av hele dagen og smertene
Medikamenter som demper smerter men ikke egentlig er så bra sånn ellers
Valget er å IKKE stå på medisiner – og få et smertehelvete
Da velger du medisinen da?

Rutiner
Kroppen trenger hvile
Støy er tappende
Stillhet er gull
Men det er så forskjellig som tåles når man må
Sitte for lenge gjør vondt
Ligge for lenge gjør vondt
Stå for lenge gjør vondt
Være aktiv – i bevegelse – det er det beste – bare du passer på å ikke overdrive

Hjernetåke
Det er så forferdelig
Ordene bare forsvinner ut i luften
Det du hadde på tunga, stopper der, og du ser blankt ut i luften i fortvilelse og panikk
Hva er det som skjer
Du vet da hva personen heter – hva genseren heter – når var den bursdagen –
De enkleste ord blir borte
Navn bare fordufter
Du blir flau og engstelig
Ler litt og sier at sånn er det – alderen tar sitt…
Men det er ikke alderen – det er sykdommen som gjør det
Er det fibro-tåke da, smerte-tåke, stress-tåke – for mye kaffe-tåke

 

Stress
En kappe legger seg over og trigger alle smertepunkt
Det er nesten som å gå inn i apati og bli helt tom
Makter ikke mer
Forventningene blir for store – både utenfra og fra deg selv

 

Smerten
Den evige gnagingen som bare ligger der og trykker
Perioder med dårlige dager og perioder med gode dager
Så er det de periodene med supergode dager
De er fulle av energi – og du glemmer at du er kroniker
Det er nok de dagene som vises best
Da du vil og kan og klarer ALT
Du bruker så mye energi – er på toppen av stigen og tar for deg; du kan du vil du gjør
Helt til det sier puff…. og stien ramler sammen
Kanskje med et smell – eller sakte men sikkert
Smerten hadde tatt ferie og du benyttet deg av friheten
Så var du fanget igjen
Kroniker

Det er slitsomt – men det går fint å leve med –
når man finner nøklene – beredskaps-nøklene – for å låse opp de forskjellige rommen, når det trengs
Ingen ser noe annet enn det ytre
Og du vil vise din beste utgave av deg selv,
hele tiden
Når du ikke orker det, blir du for deg selv, alene, og samler energi
Den viktigste nøkkelen er aksepten av egen hverdag, og ta vare på egen livskvalitet

Usynlig syk
og mange forstår det ikke
Du trenger ikke forklare forklare forklare – for det er ikke der du trenger bruke dine krefter
Men det er det som skjer –
forklare og forsvare
Forsvare – fordi spørsmålene kommer – hvofor – du klarer ditt og du klarer datt – hvorfor klarer du ikke DET

Om du kan stoppe der, slutte å forklare og forsvare – og la det bli med; sånn er det
Du ser det ikke, men det er ikke alt du trenger å se
Fysisk eller psykisk syk – aksept – tilstedeværelse og imøtekommenhet<

Vi har alle vårt
Det å sammenligne – er en greie – for du har det verre du, ikke sant…
Men greia er; “hva det er DU sitter med-smerte – fysisk eller psykisk”
Vi har alle vårt – du har ditt og jeg har mitt
La oss tåle litt mer at ikke alle jobber 100% eller mer
La oss tåle litt at noen ikke drar på jobb hver dag, noen dager eller ingen dager
Hva vi jobber med – står vi for selv – om det er fast ansatt her eller der
Vi gjør vårt beste både du og jeg
Det er troen på det gode – det positive – gleden av å ha en ny dag hver eneste dag
Og gjøre noe med den – dagen – ut fra hvert vårt ståsted

 

Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket,
da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag

Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene –
men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg,

begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass –
og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre –

og forbi 😀
Derfor er tallene som de er!

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund er:

Plass nr. 7 = Spisogspar

Plass nr. 28 = Norgeogverdensnytt

Plass nr. 57 = Stavangerinmyheart

 

 

Tilbakeblikk til samme dato åra før:

14. oktober 2015 – Gleda – mine dikt

14. oktober 2016 – rusletur til Mulevika

14. oktober 2017 – ren poesi – Rommet – Stein Mehren

14. oktober 2018 – morgentur

14. oktober 2019 – sommervarm høstdag i fjellet – med hunden Leia på tur

14. oktober 2020 – Utifriluft sin fotokonkurranse  –  OG JEG VANT!

14. oktober 2021 – Pilegrimsgenser Polar – restegarn-genser

14. oktober 2022 – Ullevål sykehus – cederholm 2 – mimre med storesøs Laila
Det beste vi kan – mine dikt

14. oktober 2023 – Oslo – besøk – familie og venner

14. oktober 2024 – Eit vingeslag – mine dikt

 

Det regner mye for tiden
EN vakker høstdag veier opp for mye, men, det regner mye og det er vått
La gå – det er ikke noe å gjøre med
Været bestemmer – og vi må bare ta det som det kommer
Heldigvis for paraply, vanntette sko og yttertøy!
Og, heldigvis er ingen dag lik!

Grip dagen så godt du bare kan

 

 

GLEDA

Gleda over å være til,

være her på jorda og sanse inn.

Gleda over å være trygg, kjenne at stega går den rette veg.

Gleda av å finne vegen,

den som da er rett for meg.

mette kvalsvik
juni 2015

 

Lag deg en fin dag der ute, 
og du,
stå deg vel

 

utetid – dråpar – tette bihuler og saltvatn og Nibben

 

Eg sluntrar ikkje unna
Men, når tonkane sklir om ein annan og valg er mogleg
Skal skal ikkje
Det regnar og skodda heng laft
Skodderegn
Kan sitje inne og “berre strikke”  – hoppe over ein dag med litt aktiv trening ute
Nei!
Gi deg no!
Det er viktig med trening – og ein liten tur kan du ta
Og jepsipepsi – det blei tur

 

Det er så fint å gå skogsstien her 🙂


Restane etter ein flugesopp

 


Eit lite glimt av ein vakker liten fugl

 

Fargane

 

Sansane

 

NIBBEN!
Og lite utsikt – men det gjer ingenting – fordi turen blei til og eg orka og klarte det!

 

Alle dråpane

 

Det er så godt å kome inn igjen når turen er unnagjort
Litt tungt oppover pga forkjølelse som sakte siger av
Det einaste som IKKJE siger av, er bihulene
Saltvatn må til – den tredje flaska no


Og no letnar det heldigvis
Tredje veka – og bihulene tverkar mindre og mindre
Det var i går – og i dag er enda ferskvare!

Ein god start på dagen, med kaffe og lun stemning
Dagen er i gang!

repost mine dikt

 

 

Du tillot tanken

eit flyktig øyeblikk.

Pustar djupt inn

og lar den flyktige tanken

fare med utpusten.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
30.05.19

 

#repostminedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #minedikt

søndag båldag og badedag

 

men først innom mamma,
– og i en sølepytt lå dette bladet og speilet seg

 

 

K V A L S V I K A

🍂🍁☀️🍁🍂

 

En tur til Mulevika i godt lag,
med Marita Pettersen og hunden Tyson

En del sau var veldig veldig nærgående denne dagen
Helt klart nysgjerrige på hunden – men jeg var faktisk redd de – så intense var de liksom
Men heldigvis var Marita ganske så uredd og sta – og fikk jaget de litt på avstand 😀

 


Det var en del vann i elva – men vi kom oss over, både tobeinte og firbeinte

 


Det er fortsatt sand i Mulevika – og et bad måtte så klart til – badedrakta lå jo allerede i sekken 😀
I alle fall var det under vurdering – og akkurat der vi var, var det ikke så mye tare – så valget var egentlig ikke vanskelig
Selvsagt måtte det bli søndagsbad!

Temperaturen i sjøen var det ikke noe å si på
Det var rett og slett nyyyydelig!


Fotograf Marita Pettersen

 

 


Fotograf Marita Pettersen

 

 

 

Båltid
Åååå den følelsen når bålet tennes og lukta av bål brer seg utover
Det går ikke å forklare

 

Å tenne et lys er bare noe som faller seg naturlig, på slike turer
I alle fall når det ligger i sekken
Pappa er i mine tanker litt mer enn andre dager nå, så i mine tanker tente jeg i går lys for ham
Sånn er det med den saken

 


“high five”

 

 


Fotograf Marita Pettersen

 

Det er noe så fint over bildet over

I

 


Fotograf Marita Pettersen

 

 

For en fin dag
En virkelig flott høstdag i oktober
Fint å tilbringe den sammen med Marita og hunden
Rusle frem og tilbake, fra huset til Marita og gjennom Mulevikvegen,
til Mulevika
Vi vinker til Pia som titter ut vinduet, i det vi passerer

Den gode praten
Naturens stillhet,
og suset fra havet og bølgebruset
Bare lekkert fra A til Å

Tusen hjertelig takk for tida, bålet og opplevinga

 

T A K K N E M L I G H E T

 

 


mulevikvegen