Velkommen til en ny runde av NRFs aktivitetskonkurranse Aktiv i Lag. I perioden 15. april til 16. juni. skal du logge all trening og aktivitet du gjør.
All aktivitet registreres i antall minutter.
Prøver meg på denne appen og noterer aktivitet gjennom dagene fremover
Motiverende kan man si – når man kan følge med på de andre lagene rundt om i kommunene, også
Premie vanker det også, for den som kanskje har gått lengst – hvem vet?!
Det er jo gevinst i seg selv også – litt ekstra drahjelp gjennom dagene, og når man orker det, kaster man seg rundt og trener…. det er gevinst i det!
Uansett – i dag har det vært mye aktivitet – tur på fjellet og sysler rundt huset
Det blir skritt av slikt!
Helgen har vært innholdsrik på alle måter
Full av musikk, nerver, slitenhet, glede, varme, kjærlighet, natur, vinter og vår,
om en annen…
Så om det ikke har vært noe “dyr” som har gått eller krøpet langs stien på våre turer –
har den varme følelsen krøpet usynlig og synlig innom huden, og snøen som kom søndag gikk over til vann og krøp som elver over alt
Da var søndagsbadet i boks og frukosten er fortært
Både jeg og Zoeticworld har nytt godt av den første varme gode kaffekoppen, som er så viktig
Og Solliv har startet badesesongen
Er det ikke lekker plakat vel?
Janne Mari har stått for den, sammen med Marianne
Det finnes en vakker V inne i navnet – ser du den ?
Det er liksom livmorhalsen det da 😀
Ja for koret heter jo CERVIX VOCALES =
LIVMORHALS (En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen)
😊
20 år!
(faktisk 21 år –
for jubileet skulle stå i fjor –
men grunner gjorde at det måtte flyttes over til 2024)
🌼🌼🌼
Jeg har ikke vært med så lenge, men vært med i de 10 – 12 siste årene litt til og fra 🙂
Var med på 10 års jubileet.
Herlighet så fort tiden har gått!
12 sanger skal vi synge
Og Tolvtetten – gjestekoret – skal synge en del også 🎶
🎶🎵🎵🎶
Det øves
Vi er :
Tre 1. sopraner
Fire 2. sopraner
Fire 1. alter
Fire 2. alter
15 medlemmer – og det er ikke så mye
Vi har vært mer enn dobbelt så mange – og sakte men sikkert har medlemmer falt av,
av forskjellige årsaker
Damene
Generalprøve fredag og konsert lørdag
Etter konserten er det sosialt med mat på MADELYNN – der Marvin og Belinda steller i stand for oss – med gjester invitert
Litt av en helg!
Og litt av noen forberedninger i forkant
Ære være oss som har stått på – øvd og pugget tekst så godt det har latt seg gjøre
Så er det slik at koret,
i sin nåværende form,
blir litt historie, snart….
Det ender denne våren
Dirigenten vår vil gå videre, og det har vi egentlig visst… at han ønsker å fokusere på andre områder/prosjekt, etter over TI år som dirigent for vårt kor ✨️
Den dyktigste dirigenten!
Han har løftet oss opp flere hakk, der Sølvi, vår forrige dirigent, og medskaper av koret, følte hun ikke kunne gå med oss, tok han over
For et samarbeid!
Musikalsk over grenser
Å hoppe etter Øyvind tror jeg ikke går…
Men,
om noen skulle ville ta koret videre – er nok det mulig,
men vi er mange kormedlemmer som føler at vi har stått i det nok, og hopper av på topp 😃
Jeg er så stolt av koret og oss som står i det
🙏
Ann-Sofi Nære Ytterland skreiv dette på FB:
August 2020 gjekk eg inn dørene til mi fyrste øving med Cervix Vocales, midt i pandemi med 1-2 meter mellom stolane og utan å kjenne nokon særleg godt. Dei fyrste songane heldt på å skreme livet av meg og restriksjonar gjorde det vanskeleg å verte kjend, men no er eg så takknemleg for at eg torde. Å kome inn i famna på desse herlege damene med så mykje latter, arbeidsvilje og songglede har vore fantastisk kjekt Øyvind med sine tørre, blaute, velykka og småflaue kommentarar, glimt i auget og stødige dirigentrolle er nesten som standup kvar tysdag. Og hass klokketru på kva vi kan få til når vi ikkje er heilt sikre sjølve, er ei god tryggheit i eit lite kor. Og eg skryt lett høgt og skamlaust av at vi vann Sunnmøre korcup i haust, så vi er faktisk veldig flinke også
Eg har fått vore med på eit supert musikkeventyr saman med denne gjengen, og no inviterer vi til eit herleg snipp snapp snute, og takk for oss på Fosnavåg konserthus 13.april klokka 18. Der skal vi synge fleire av dei fyrste skumle songane, som eg takka vere nydelege koristar og stødig dirigent, kan kalle nesten lette Nesten
Så fint å lese, og måtte berre dele – med løyve selvfølgelig, fra ASNY
Vestlandsnytt
Tusen takk, Sølvi Nerem Berg!
Glitter og stas – gode ord, blomster og greier…. og sist men ikke minst;
sangen og musikken
Det blir en spesiell kveld dette – å stå i konsertsalen for siste gang, med koret mitt/vårt
Samholdet, dyktigheten, inspirasjonen, sanggleden, artighetene, øvingshelgene, alle opptredener med latter, glede og tårer, og alvoret Det er mye her – og stillheten blir rar
Koret har hatt – og har, dyktig leder
Runa Strengkløv Nerem har stått lengst, hele TI år, og kanskje vippet det over i ett år eller to til? julebrevet ditt hvert år, var ren glede ❤️
Styret og kormedlemmene har vært, og er pr dags dato,
dyktige
Vi er dyktige sammen – og sammen klarer vi å stå i det, selv jeg med min scene-skrekk 😅
ETT enstemmig klapp for oss alle – eller tusen klapp kanskje! KLAPP!
👏
Applaus er godt å ta med – og vi er jo ikke helt ferdige ennå
Kor-kafe og kveldsmesse står på programmet etter dette, pluss sommeravslutning/avslutning
Vi synges en stund til, og hvem vet….
Bare lytte til bølgesuset
Bevegelse – en liten tur i vår natur
Det skal ikke mer til av og til
Bare komme ut i frisk luft
Når kroppen ikke vil noe, egentlig, og alt er slitsomt
Finne et smil i naturen – helt herlig og næringsrik medisin og terapi
Så blir det for fristende rett og slett, når jeg ser den smaragdgrønne fargen i havet – ved Ulstein, på vei hjemover – så da blei det impuls-bad i dag 😀
En liten tur og et lite bad = god trening for dagen i dag
ein klump i halsen
og tårene fyller opp
stoltheita er enorm
den varmar bringa og heile kroppen
kjærleiken er så stor
og den kom slik brått igjen
utan forvarsel
stoltheita over dei to som står på eigne føter
dine hjartesteinar
som du elskar over alt på jord
over alt
og sjølv om dei ikkje er dine lengre
slik i daglig liv
så er dei det uansett og for alltid
dine to hjartesteinar
vaksne no, og eigne liv
men det spelar inga rolle
kjærleiken aukar berre
stoltheita brer rundt seg
men prøvar la det gå stille for seg
skryt ikkje uhemma
snakkar ikkje over deg
berre stille stille i ditt hus
der kan stoltheita bre rundt seg
og hjartesteinane spring med barneføter
i minna
staute flotte sterke som dei er i dag
to hjarte og ei stor kjærleik
det er så stort
ikkje for stort, men på nippet
og du elskar dei over alt på jord
Jeg ser litt mer sliten ut uten filter 🙈🤣 Men du verden, jeg har jo trent spinning 30 minutt, roapparat 5 minutt, trening for skuldre x 3 og yoga-uttøyning på matte 😃
Det er denne treningen jeg gjør hver gang – som regel 😊
I dag, i “childspose” begynte jeg nesten å gråte, av takknemlighet 🙏
Takknemlighet for trening som gir meg den ekstra styrken for å mestre dagene ❤️
Mitt forrige innlegg inspirerte meg til dette innlegget. Å gi blomster til noen som fortjener det. Da noen av mine medbloggere her inne, for etter så mange år på blogg, så er det en del her inne som har beriket livet mitt, og virkelig betyr noe.
Skulle gjerne gitt til enda flere, men da hadde dette blitt et veldig tidskrevende prosjekt, og muligens endt i kaos. Men det kan jo hende jeg får utfordringen i retur igjen, og da vil jeg poste nytt innlegg, for er det noe jeg liker, så er det blomster. Og det vet jeg mange andre gjør også, og jeg håper med dette at de jeg utfordrer tar utfordringen, og utfordrer videre, uansett om det er lett eller vanskelig
(utklipp fra innlegget til Bunny)
Tusen takk for at du delte mitt dikt!
Jeg tar utfordringen videre, og sender en bukett roser til:
*~* bloggeren dedicat
fordi vi deler dette med å skrive dikt – og han er en kjekk kar jeg har møtt en gang, der nord, og som har hengt med ganske så lenge, i min bloggverden
*~* bloggeren happy
fordi hun sender oss gode ord hver eneste dag – og det er en fin ro rundt henne – selv om jeg ikke har møtt henne ennå
*~*
bloggeren karidansen
fordi hun er så herlig et menneske – og jeg har møtt henne mange ganger
Send i vei!
Det varmer å få en rose eller flere – en blomster eller plante – eller en bukett gode ord eller bare et enslig ord.
Vi er alle viktige på vår måte
Mange har allerede fått en bukett – og mange har blitt nevnt som også jeg ville ha nevnt – og enda flere har IKKE blitt nevnt, som jeg også ville nevnt, men da er det ikke FEM lenger, men over det
Jeg er takknemlig for så mange her inne
Dere alle fortjener denne buketten –
uten å nevne navn
Bloggere og bloggløse – tusen takk!
Uten dere hadde jeg ikke vært på blogglisten en gang
Det er mange “fightere” her inne – bare så det er sagt.
Du føler det meste går i mot
Det buttar frå alle kantar
Og du seier ifrå
Du vil gjere noko med det, men blir oversett
Ingen høyrer, og alle berre jattar med
Eller gjer dei det, eller ser dei ned på deg
Motgangen er ikkje stor, men stor nok til at den følast
Og det er ikkje godt på nokon måte
Det gnagar
Kvifor står i stampe, og kjem ingen veg
Rosene kan være så raude som dei berre vil,
men falskheita syder igjennom og svir dei vakre blada
Eit etter eit fell dei, blada, og du ser kva som er problemet
Det går å gjere noko med det
Om det så er å starte med deg sjølv, og ta steget ut i det ukjente
På nytt, igjen,
Du har løyst så mykje frå før av, at dette går nok dette og,
tenkjer du
Du er sterk i deg sjølv, i stillheita du fører med deg
Ikkje alle treng å være høglydte
Ikkje alle har den eigenskapen av hardheit, ikkje du, eller kanskje har du det
Roseblada raudna brått, ikkje alle var svidde eller uttørka
Ein ny start, eit nytt kapittel, og du midt i det,
som ein vakker nyutsprungen rose-bukett
