“Opplett mellom bygene”………. og turen går oppover i fjellet.
Og vi koooooser oss 😀
Der nede ligger Golleneset fyr 🙂
Flott utsikt mot #Runde
#panoramabilde av utsikten opp mot Okla og utover mot bygda.
Oppe!
Det er sol, flott lys, ca pluss tre grader, haglogregn i vinden når det ikke er opplett 🙂
Og #regnbuen kommer frem
Det er helt greit når man kler seg for været.
Man tåler litt 🙂
Så er disse i bildet over, i vinden igjen.
Utsprotne i det milde veret som har vært.
Er det litt tidlig?
Tja…. på disse kanter er det meste mulig tenker jeg. Plussgrader og fønvind en dag og kaldt og hagl i bygene neste dag…………….
Det er ikke kjedelig iallefall………..
De små ting som blir så viktige – og som IKKE er så små.
De er viktige – gir næring – gir glede – gir fred – gir motivasjon – energi – lyspunkt………….. lykkestråler.
Det grep meg litt i dag.
Disse orda til frodith.
Lykkestråler
Et nytt ti-år har starta.
2020
Jeg har ikke tenkt på det før de siste dager – et nytt tiår.
Jeg har jobbet med meg selv – ryddet opp i “gamle demoner”.
Vil ikke ha de der lenger.
Vil gå fremover i livet og ikke være opphengt i gammelt rusk.
Ja, de forsvinner ikke – men det hjelper å analysere og sortere.
Også oppdage at JEG ikke har rett i alt – at JEG ikke står med fasiten til alt. At JEG ikke har rett til å plassere løsninger hos andre – basert på MIN tolkning av situasjoner.
Innviklet.
Men, jeg forstår når JEG har gått for langt.
Jeg forstår at jeg kan “lulle” meg inn i “fortiden” og henge situasjoner på “knagger” og tenke at “sånn er det”.
Så tenker jeg på “LYKKESTRÅLER” og tenker at det er der jeg er nå – på vei i små doser inn i det nye “ti-året” med små lykkestråler rundt meg.
For jeg velger å legge bak meg mye – akseptere at slik “var” det – men deet er IKKE slik det behøver bli fremover.
Alle fortjener små lykkestråler.
Og jeg søker mine.
Og det betyr å gå tilbake bittelitt og se på hva som har blitt gjort.
Trenger ikke gå så veldig langt tilbake.
Innrømme at JEG har gjort feil.
Inguna foreslo Måganeset,
og jeg har jo vært der mange ganger,
men ikke tenkt over hva plassen egentlig heter.
Så vi parkerer på Runde havn og går turen til endes og tilbake.
Mange sel/kobb fulgte oss på både tur og retur.
Artig.
Og så mange de var!
Vanskelig å få bilder av, men det blei et litt forstørra bilde for å vise denne fine nysgjerrige selen.
Fugleskremsel på ville veier?
Det blåste godt ved Måganeset.
Og Kvalsvika ligger så fint i bakgrunnen.
Et dårlig bilde av en selane som fulgte med oss på tur og returen til Måganeset i dag.
Tror Inguna talte over 11 sel 🙂
Herlig søndagstur som gav “nesten” #titusenskritt 😉
Men mange vil bruke badestranda her og nyte dei flotte fjelltur-moglegheitene.
Kvalsvika – med den skumle “stranda” ein helst ikkje vil kjøyre fordi det “kan rase” frå fjellet eller båra slår over vegen…. Ligg ytst ute i havgapet, som ei lita perle.
Svinøya fyr ut i havet og utsikt mot stadtlandet der stormar og orkanar kjem susande.
Men også dei varme vindane kjem derfrå.
Så lite spenning du tåle…………….
Også er det så langt ut dit………
Det er ikkje lengre å kjøyre til Kvalsvika enn det er til Remøy, Torvik eller slik…………
Det er den “skumle” stranda…..
Det er ikkje det eg meiner, at du må tåle at det rasar ein stein i hodet på deg når du er ute og kjøyrer bil eller går tur. Ja for eg veit ikkje sist det rasa ut frå fjellet med alvorlege etterspel.
Sist gong det vart øydeleggelsar var vel då båra drog ut vegen ved Langeneset ein haust eller vinter på tidleg 2000 talet.
Det må no være frivillig å flytte kvar ein vil………
Og det skal ikkje “forplikte” når ein flytte nokon stad.
Frivilligheit må ikkje være ein plikt – det veit eg alt om.
Då kvelast gleda ved å bu på ein slik plass.
Kvalsvika – ute i havet – der båra bryt.
Ei lita perle.
Ein kan ta på seg fjellsko eller andre sko og berre vandre seg opp i fjellet eller gå langs fjæra – plukke sjellsand eller ta eit bad i Mulevika.
Den flotte “naustrekkja” i Hamnevegen.
Idyll i flottaste veret – og verhardt når det stormar som verst.
Ikkje er det skule, post eller butikk lenger.
Bedehuset er knytepunktet for kva som skjer i bygda.
Turisma har komen til bygda – og den har komen for å bli.
Fleire og fleire oppdagar kor flott det er her ute.
Vi ser over til Fugleøya Runde, og det er berre 1 mil til sentrum-nære Fosnavåg.
Og i Fosnavåg har vi THON HOTELL FOSNAVÅG om du treng overnatting – og ikkje har hverken bobil eller vil leige hytte.
Ei kommune der bruene koblar oss saman.
Enkelt å kome seg til den andre flotte perla i kommuna, nemleg Runde og Goksøyr camping.
Ein må nok ha bil her ute då bussen har slutta kjøyre her.
Jau, den kjøyre skuleelevane – dei få som er av barn og umge igjen i bygda – men ellers er det ikkje noko buss-tilbod for resten av folket. Ein må være klar tidleg morgen eller på ettermiddagen.
Monge hus står stomme – eller har vorte feriehus.
Det er slik det blir på slike stadar.
Ingen vil ut om fjellet, utan om når det er fint vèr og dei kan bade eller gå gullrekkja eller kanskje dei kjem med båt og ligg her på hamna i den flotte gjestebrygga.
Det er ei stille og roleg bygd.
Rik på opplevingar om ein tek turen ut og veit kvar ein skal gå.
Og om ein IKKJE veit kvar ein skal gå, ja då er det berre å spør ein lokal frå bygda, eller den du treff på din veg.
Då får du svar.
Mulevika, Ytstevika, Muletua, Barmen, Børa, Okla, Golleneset fyr, Moloen, Nerlandshornet, leige hytte eller kome med bobil.
Ja, det var litt om bygda, og nåkre moglegheite rundt i området, og om du klikkar i linken HER kan du lese endå litt meir, om bygda.
Etter regn på formiddagen, vart det litt finare ver ut på ettermiddagen, og hund og menneske tar turen over dalen og opp til Okla og videre ned til Golleneset fyr.
Flotte farger ute selv på denne tiden i januar 🙂
Det er lite vind ute – men til kvelden er det ny “full storm” i vente………….
Et nydelig lys ute – og det er godt å nytte tiden til en fjelltur når anledningen byr seg.
#kvalsvika
Nede fra Okla og innom Golleneset fyr,
der sjellsanden har fylt seg opp igjen foran trappa opp til fyret.
Nydelige farger og motiver både i fjellet og ved havet 🙂
Slik er det hos meg……….
Når ting ikke blei som det skulle……….
Hva da??
Når du er liten, blir du innpodet med å (på 1970 tallet) hjelpe til i huset, gå husmorskolen, bli flink husmor og gifte deg og få barn – ha et flott hus og være kone, mor og husmor.
Akkurat i den rekkefølgen.
Så kommer nyere tider og du ser at du kan velge en annen vei, og vil studere til sykepleie.
Skolelei som du er så hopper du av etter 1 året på handelsskolen og vil jobbe.
Får jobb på et bakeri der sjefen er alkoholiker – og du slutter på dagen og flytter hjem, ringer folkehøyskolen i Stavern og kommer inn der.
Helsefag.
Ingen drømmer.
Bare ten-årings-fakter og ung naivitet.
Stuepike på et hotell – hjem og ta “lappen” og som 18 åring flytte til Oslo.
Jobb på Ullevål sykehus.
Fortsatt ingen fremtidsdrømmer.
Her og nå – venner – festing – griper dagen – ingen sorger.
Så kommer drømmen om mann og barn.
Og den blir virkelighet fortere enn du klarte tenke.
Naiviteten går over i plutselig voksen.
Ansvar.
Var det dette du drømte om?
Barna ja…….
Men lykkelig, nei.
Jo, av og til.
Så flytter du hjemover og tar utdanning som du aldri prioriterte.
Legesekretær.
Fast jobb og livet suser avgårde.
Den perfekte jobben, perfekte kollegaer – hipp hurra.
Kjøper hus.
Så møter du veggen.
Du som aldri har hatt et helseproblem før, møter veggen.
Du kjemper en kamp – og legen din forstår deg.
NAV er på din side og du er plutselig flere prosenter uføretrygdet.
Tar enda en utdanning og blir hjelpepleier.
Så tenker du på alt som skulle bli så mye bedre.
Har det blitt det?
Joda……..
Barna er voksne og flydd ut av redet – og kampen for de er ikke så stor lenger.
De klarer seg godt her i verden.
Du er stolt og glad for oppdragelsen du har klart å gi.
Kjærligheten.
Takknemlighet!
Men du blei ikke gift.
Du fikk ikke det du hadde drømt om som liten jente.
At pappaen skulle følge deg opp kirkegulvet.
Så er ikke dette så viktig, men viktig nok, for det er en drøm og et ønske som ikke har blitt til.
“Det finst eit lys alle dei dagane som er tunge å gå Eit håp sjølv om dagane dine er grå For ser du fram og litt ikring Utan for dine eigne trinn Skin håpet sterkare Er kjærleiken vakrare Veks trua På at det er mogleg også i dag Å gleda seg over livet”
