Og det er like godt med smør og sukker på svela – som at det smøres sirup (som jeg elsker) Noen bruker sogar brunost eller syltetøy Hver sin smak – og jeg har min!
Liljer som mamma fikk til morsdagen – og som må stå på gangen – fordi den rett og slett lukter så sterkt Hadde jeg tenkt meg om – hadde jeg jo ikke kjøpt denne – men den hadde så fin farge 😀 Og se nå – så vakker den er – men, den MÅ stå på gangen 😀
Snø, is og barfrost, er vinterlige detaljer – rett og slett mitt svar på oppgaven denne gangen
Ordet barfrost refererer til en naturlig prosess hvor fuktighet fra luften fryser direkte på overflater som metaller eller planter. Dette skjer vanligvis når temperaturen blir lav nok, og skaper et lag med iskrystaller som kan påvirke ulike materialer. informasjon kopiert fra nett
Marita passer en liten og søt hund for tiden, nemlig lille Rio Turen går nedover mot havna og ut til moloen og til Golleneset fyr Deretter retur i øvre del av bygda – opp brekka og ned til huset på “hauane” Der diska Marita opp med hjemmelaget pai, kaffe og god eplejuice Tusen takk for dagen og praten og laget
Turen i bilder:
Det er litt is her og der – men det går fint
Flotte Golleneset fyr
Rio venter
En kopp ingefær-te er bare lekkert i sola
Jadda…. en sjølfie må til
Snøklokkene er dukket frem
Her er det litt forskjellig å se/oppdage – i bildet
Vi er hjemme i huset til Marita – og her nyter vi godsakene på tallerken Og, jeg har fått oppskriften på paien!
Det var et vakkert skue på himmelen da jeg kom hjem Bildet er ikke så mye å snakke om – men fargene…. lekkert!
Og da kom jeg på Garnes-krysset Jeg parkerte der – og startet på stien Det er skiltet til Garnestua og Flåna – pluss til Garnesvatnet Kanskje jeg når noe av det – tenkte jeg – opp til vatnet? Brodder låg klare i sekken, om det skulle bli behov for de
Litt is i starten – men ellers fin sti oppover Og vakker utsikt er det fra den kanten
Det er ikke bratt – men det går rett opp på en måte Jeg liker når det er krevende – og kjenner jeg får brukt musklene Og kjenner også at høyre fot ikke har det så bra…. For meg er det trening som gjelder – for å styrke muskler og skjelett Viktig! Så her er det bare å gå på!
Rotvelt Ser ut til å være Lerk…
Is-kunst
Jeg svetter og står på! Takknemlig for alt dette – pågangsmot og friluftsliv og energipåfyll
Jeg har om muligens gått feil her oppe? Har passert “stikkut-skiltet” som egentlig peikte mot venstre – og jeg gikk mot høyre – på en måte – jeg tror stiene delte seg like etter stikk-ut-skiltet Samma det – jeg havna her – på sti – opp mot skogholtet/tre-klynga – og gikk inn der – og kom rett inn i stua til hjorten Det var det jeg følte En hule rett og slett – masse barnåler og kongler på bakken – og et fint gjemmested for hjort og andre dyr – lunt og fint – Gikk gjennom hulen der – og videre oppover – men bestemte meg så for å snu – for tiden hadde begynt å tikke fort Jeg måtte komme meg ned igjen også 😀
Det er bare så vakker utsikt!
Hjortespor
Ser mot Myrvåg og forbi
Ei lita pause på nedturen – litt varm ingefær-te med ekstra honning Mmmm sola varmer og livet er herlig!
Så er jeg nede
Tenker at denne turen må gjøres igjen, en flott vår-dag, når isen er borte – for å bli kjent med hele stien – og, om jeg gikk rett eller feil der i skogholtet/tre-klynga 😀
Pinni strekker på seg, og kjenner noe som kiler mot nesa Det er lille pus Nøste, som ligger tett opp til ansiktet hennes Det har blitt sånn – at Nøste kommer og legger seg ved enden på senga – men har ålet seg oppover mot hodet gjennom natta Kalde netter og kalde dager Januar er ferdig og februar godt i gang Uten så mye som en snøfille Pinni stryker over hodet til lille Nøste, og tenker tilbake på den dagen Nøste forsvant, og blei funnet igjen i en sko utenfor huset til en nabo Lille Nøste….. De ligger slik en god stund, og bare nyter stillheten og varmen, før Pinni sakte men sikkert kommer seg ut av sengen, og Nøste strekker seg og lukker øynene
Det er fint nå, disse dagene, uten snø Sola varmer, og isen som ligger over alt, smelter litt etter litt Men, det er bare februar ennå – og mye kan skje Det er fortsatt vinter Bare å nyte dagene
En kopp te – gyngestolen og sola som gløtter inn vinduet Dagene er slik Livet er slik Pinni lukker øynene Hun er så takknemlig for lille Nøste som har kommet inn i livet hennes der ved Rotarystien Og hun tenker på alle som har kommet inn i livet hennes, rundt henne Nabolaget De passer på hverandre
Også er det noe annet som har skjedd også Pinni har funnet seg en ny venn En venn som betyr litt mer, har hun forstått Hjertet banker litt ekstra når de går tur sammen For de har gått noen turer sammen nå – tilfeldig på en måte Og det var han som hjalp henne med kransen før jul Så har vennskapet vokst sterkere og følelser har seget på Pinni rister litt på hodet og smiler
Følelser – hun trodde ikke hun hadde det i seg lenger, å kunne føle slik for noen At hun var for “gammel” til å finne en å bli glad i som mer en kjæreste, enn bare vennskap Vennskapet har vokst, og det har følelsene også Pinni nynner for seg selv Nøste kommer plutselig hoppende opp i fanget hennes og krøller seg sammen Lille pus, så varm og god og tillitsfull Pinni er glad og takknemlig Det er så mye som faller på plass for tiden Hun lurer litt på hva de andre i nabolaget sier, når de finner ut at vennskapet har utviklet seg til noe mer Men foreløpig holder de det hemmelig
Pinni gjør seg klar, og det banker på døra Nøste titter frem fra gyngestolen, men ligger rolig og studerer det som skjer i rommet Nøste ser ut til å kjenne bankingen på døra Det er den nye vennen til Pinni som står der De skal gå tur sammen, og Pinni gjør seg klar Snur seg mot Nøste og forsikrer seg om at pusen ligger rolig i gyngestolen, før hun går ut Du må passe på huset mitt du nå, Nøste, sier Pinni, og lukker døren bak seg
Det er litt mildere ut nå, men de er godt kledde for tur Det er stille i nabolaget, men, har en øyne i nakken, kan en se at gardiner vibrerer rundt omkring, og potteplanter blir flyttet på Nysgjerrige blikk følger med Pinni legger ikke merke til noe Hun er lykkelig – og praten de to imellom går lett De går en fast runde ved elva – nyter stillheten, latteren og den gode energien De vet det begge – at det er noe ekstra imellom dem, men de har ikke snakket noe om det De bare lar det skje, det som vil skje
De gir hverandre en forsiktig klem og sier takk for turen Pinni går inn til seg selv, og hun har ikke før fått av seg yttertøyet, før det banker på døra Nøste spisser ørene Det er en nabo som vil inn en tur, og ta en kopp te om det passer Og det gjør det – og Pinni setter over vann og lager til honning-te til de to Det er godt med vennskap – og det er koselig å sitte å småprate over en kopp te Naboen kremter – og tar sats – “har du funnet deg kjæreste, Pinni?” Pinni får teen i vrangstrupa og hoster fælt Hjerter raser avsted og hun mister fatningen et lite øyeblikk Hva er det du sier? Pinni gisper etter luft Kjæreste?! Neeeiii hvordan kan du tro noe slikt Naboen smiler litt og sier ikke noe mer Det går litt rykter, sier naboen til slutt…. Rykter?! Ja…. du og den naboen går jo så ofte tur sammen Vi har da øyne å se med, Pinnii!
Pinni forstår at de kanskje lurer Men vi er ikke kjærester, påpeker hun Vi er gode venner, og hun smiler lurt til naboen Hvem vet… kanskje en dag, men ikke nå Så får nabolaget tro det dere vil, men kjærester er vi ikke Nei, ok sier naboen og smiler – det er veldig koselig uansett Og det er ikke noe rart om dere blir kjærester – for dere passer så godt sammen Dette varmer hjertet til Pinni Og når naboen takker for seg – sier Pinni bare, at ryktene får gå sin gang – og hun forstår at husene har øyne og ører Vi er der vi er, og tar det som det kommer Vennskap er så viktig
Pinni lukker døren bak naboen og puster ut Herlighet! Alle snakker om det Og hun har ikke lagt merke til det Hjertet banker Hun må gå over til “vennen” og fortelle hva som har vært snakket om i dag Tar på seg ytterklær igjen, og strener avgårde Nøste ligger i gyngestolen og vasker seg, og har det som plommen i egget Bak gardinene er det øyne som følger med, når Pinni går av sted
Opp trepet Litt is til å begynne med – men så var det flott sti
Her er den herlige og krevende turen i bilder – med litt tekst til innimellom Krevende – fordi jeg endret ruten (ikke noe nytt det….)
Rundebrua i sikte
Jeg har kommet opp fra skogen midt på bildet her, og er på vei mot Rundevarden Flott utsikt mot Nerlandsøya og mi heimbygd, Kvalsvika
Det er så vakkert Frost i bakken og is på vanna
Jeg gleder meg over hvert skritt mot toppen – og svetten renner
Så er jeg oppe!!
Og her “skulle jeg” sitte og nyte hjemmelaget kakao og medbrakt mat…
Men, det fristet mer å gå ned langs ryggen på fjellet som du ser her i bildet, til høyre – og jeg så gjorde Starter nedturen – første stykket bak varden – mot Ålesund – og tar så til venstre og går sikk sakk nedover hjortetråkk og annet tråkk og inget tråkk – bare ser sånn sirka hvor det er lurt å gå Halvveis nede i skråningen slåer det meg at jeg kanskje angrer på turvalget akkurat der og da – men slo tanken bort like raskt som den kom sigende på – og gikk med nytt mot nedover og bortover 🙂
Jeg så fersk hjortelort et par steder – så det er mulig jeg har skremt den opp fra hvilen…
Jeg har kommet meg ned fra Rundevarden og begynner gå langs ryggen – mot Goksøyra så i lende
Sola har ikke kommet til Goksøyr camping ennå… ikke før i mars etter det Inguna kunne informere om
Utsikt mot Ålesund
Så er det å gå tvers over fjellet og finne et punkt for nedstigning Og jeg har jo gått akkurat denne turen mange ganger før… men akkurat hvor den nedstigningen er – vites ikke – for den blir ny hver gang Og det går greit – litt aking på rompa her og der – men jeg kommer meg trygt ned
Jeg skal ned til vannet her nede
Litt is-kunst må jeg ta med i samlingen min
Så er jeg nede – og jeg har kommet ned slik sirka midt i bildet på fjellet
Så er det å stabbe meg over myrlendt frossent terreng for å komme på stien mot Trollvogga Akkurat den biten var ganske så tung… for det var ganske dypt noen steder Men la gå – tur er tur og det er bare lekkert uansett Det gledes på mange måter at kroppen brukes – og mestringen er så stor som den er Jeg er i mitt ess rett og slett – når jeg kan ta disse turene
Jeg traff et par som var på vei motsatt retning – og du kan så vidt se de på isen i bildet Det er alltid hyggelig å slå av en prat – selv om man ikke kjenner hverandre 😀
Det var på tide å spise matpakke og nyte hjemmelaget kakao
Også var det bare på tide å begynne nedstigningen i trepet igjen Og der traff jeg Elisabeth og turfølge Koselig å slå av en prat der også
Dette blei en tre-timers tur totalt – og det er ikke verst det
Det er glede rundt oss på alle kanter Hvorfor vente til i morgen? Vi må leve i nuet En himmel i vårt indre venter på å bli oppdaget En frihet som ingen rikdom kan gi!