Inn og ut et par ganger med bekymring over tikkelyd i bilen…
En tikkende bombe?
Neida, ingenting galt sier de som solgte meg bilen…for noen år siden…
Så kjører jeg da, år ut og år inn med den fordømte tikkelyden.
På en måte tenker jeg at dette ikke er normalt, og på den andre siden har jeg adoptert den tanken om at jeg har en “tikkebil”
Så tar jeg skrittet og spør det lokale verksted om de bare kan lytte, om de tenker at det er ventiler eller bla bla…. ja jeg har ikke greie på biler da….
Og konklusjonen er ventiler…i motoren…. må demontere – sjekke – vurdere – og jeg kan jo om jeg ikke gjør noe, havne i motorhavari….
åh gjett om skuldrene gjekk hundre hakk over ørene…
Så fikk jeg konkludert med det jeg har tenkt og ikke tenkt i noen år….
Det er noe galt med bilen!
Men det har jo alle rundt meg, som har hørt lyden, tenkt hele tiden….
Bare ikke de som solgte meg bilen…
De hørte ingenting….
Men nå skal jeg da på time der og få det vurdert!
Og tusenlappene flagrer – det er helt sikkert, for det ser jeg for meg..
Men det må gjøres – og det må gjøres noe nå!
Garanti = utgått på dato 😀 Bilen er jo snart hele 10 år…. den er jo 9 år….
Men men…. bil må jeg ha!
Og foreløpig konklusjon fra verksted: Motoren sluker olje… ny time neste uke og spyle gjennom systemet og bla bla slik jeg ikke forstår… Men det skjer noe, og tikkingen skal de få bukt med, sier han. Så får vi se da 😀
Phu!… skuldrene sank betraktelig 🙂
~¨~¨~¨~¨~¨~
Og ikke nok med det; i dag skal tanna til Leia trekkes….
Klikk HERfor sist veterinærbesøk, ang tannproblemet.
Så her er det noe på gang hele tiden…
Og mens jeg venter – Leia er i narkose…
Jeg tar en kjøretur i regnet, i Ørsta.
Snø i fjellet…
Leia er våken, alt har gått bra, og veien hjem i mørket står for tur.
Stakkars lille mora <3
Alt man skal måtte gå igjennom….
Men dette går bra.
Hun er en sterk og tøff liten sjel 🙂
En tann helt bakerst nesten, delt i to her…
Nå håper jeg hun får det som plommen i egget igjen!
Lørdag formiddag, milde vinder der temperaturen er hele 17 grader, og vi går en tur mot Mulevika.
Ikke den rosa frisbee men en blå pipeleke 😀
Funker det også !
To besøk hos veterinær i går…
Og den første klinikken har Leia vært til flere ganger – for det er jo der hun går til kontroller osv.. men den andre, i Ørsta, har hun ikke vært ved før, så det blei ei ny erfaring… også må hun tilbake til Ørsta over helga….
Ei tann som er brukket… og hun måtte i bedøvelse og de la en midlertidig forskaling på tanna, og så blir det opp til oss å ta avgjørelsen om den skal rotfylles eller trekkes… jeg er ikke helt sikker på hva vi skal gjøre…..
Rotfylle eller trekke?
Hips om haps svarte veterinæren…. hunden klarer seg også godt UTEN den tanna… det er en av de bakerste tennene.
Og hvordan dette har skjedd, ja det vet bare gudene….
Tanna er reddet – og Leia har fått smertestillende….
Så får vi se hva vi skal gjøre over helga når vi bestiller time for reperasjonen av tanna.
Ja, for det hun fikk i går, var midlertidig løsning da de ikke hadde anledning til noe annet – så Leia skulle slippe ha det vondt 🙂
Godt hun er forsikret!
For slike ting koster rett og slett …
Noen ganger…. eller av og til… samma det..
I allefall, i dag, for første gang på det jeg kan huske, tenkte jeg; orker jeg…
Og hadde lyst å snu… snudde… men snudde tilbake og tenkte; pokker heller!
Jeg som elsker naturen, og alt den gir meg.
Men i dag var det egentlig ikke slik.
Den ga meg ikke det jeg ville…
Helt til jeg lå og krøp langs stien og fotograferte blått hav, blå himmel, vakre høstfarger og min gode turvenn, hunden Leia…
Da tenkte jeg; velsignet være gleden ved fotografering og alt det vakre!
Velsignet være distrahering fra naturens side – det å glemme at dagen i dag ikke var en god start.
Dagen blei vakker fra ende til annen etter hvert som timene skred fremover.
Og det er da dette med å oppdage hva man bruker tankene på.
Fokuset.
Fokusere på det negative og det at dette blei for tungt.
SNU I TIDE… snu tankene!
Men ikke akkurat i dag – altså; ikke snu å gå hjem…
I dag var det tankene som dro ned – pluss at kroppen varsler…
Distraksjon!
For et fantastisk ord!
Og i dag gjorde det dagen for meg.
Når sommeren bare kommer snikende tilbake en høstdag i september…
Søndagsturen går til Stryn – og en fjellgård på Hjelle.
En tur jeg har hatt på lista lenge.
Og en tur som passet helt fint denne dagen – ikke for lang og ikke for tung.. (vi brukte 40 minutter opp til gården)
Rygg og fot tålte belastningen denne dagen 🙂
Mestring i hvert et skritt !
Sommervarme!
Som et eventyr å komme til slike plasser.
Vi fikk en god samtale med mannen som forvalter Segestad gård.
Det var fristende å ta et bad her – men gjorde det ikke altså 🙂
Fokus…. balansetrening… hvor har den blitt av… balansen?
Trene!
Så her blei det en #yogapose
Så heldige vi er <3
Når vi kommer mot slutten av stien, nede, ligger det en del hytter til utleige, og her kan man virkelig nyte stillheten og utsikta 🙂
Hjelle hotell –
det ligger så vakkert til.
En perle!
Målet var HOVDENAKKEN
denne lørdagen…
Men måtte gi opp i “halsen” før siste oppstigning
Ryggen og høyre fot ville ikke mer…
Og jeg har nå lært å lytte til kroppen, selv hvor surt det er å ikke nå målet.
Litt nedtur må jeg innrømme det er og ikke klare det jeg på en måte har tatt som en selvfølge i mange år… men slik er nå en gang situasjonen nå….
