Ute og går på FLØ fredag ettermiddag – og det regner stabilt hele turen.
Kyrne på FLØ
Lørdag tidlig formiddag og turen går opp grusveien bak Folkehøyskolen i Ulsteinvik,
og rundt Breifjellet
Det er skodde ned i fjellet og noen dråper som til slutt forsvant og gjorde at turen blei opplett og herlig
Så er det alltid så godt å komme innomhus etter en god tur i vår natur
Opplett en dag og regn en annen dag… og litt skodde ned i fjella…
Men det er godt å rusle ute i vår natur – og bare kjenne på stillheten som omkranser oss.
Spenning når det kommer andre hunder…
Opplett og regn om en annen…. høsten sniker seg innpå..
Naturen, så vakker og stille.
Dramatisk og kunstnerisk.
Energigivende – mindfulness
(Mindfulness betegner, innen psykologi, det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning. Det forstås som en egenskap alle har, som kan styrkes ved øvelse. På norsk kalles mindfulness ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening)
Nokon ventar
i spenning
Blir det tur snart?
Augene følger kvar bevegelse
Er det no?
Skal vi ut no?
Nei…
Ikkje no heller…
Halen lograr berre så vidt, så stilnar den, sovnar litt…
Heilt til tegnet er der
og halen piskar vilt og labbane trippar som trommestikker over gulvet
Ut på tur!
Lykke – og dagen er perfekt.
Rundt i bygda, innom moderen, og videre til Golleneset fyr og opp bratta til Okla og avslutte med turen over til Børa, og hjem.
Trene lungekapasiteten, balansen og musklene.
Rett og slett teste ut en lengre tur, om kroppen tåler det.
Savnet etter lange turer og topp-turer ligger der – og målet er å bli så pass bra at det går med LANGE turer etter hvert.
Det er en slik lykke å komme seg oppover i fjellet!
Kjenne at det fungerer sånn noenlunde 😀
Denne bakken opp fra Golleneset fyr til Okla – ja det er en test i seg selv – og jeg kommer meg lettere opp i dag enn sist jeg tok denne turen.
Men jeg kjenner det…. Ikke i pusten… men fra livet og ned liksom…
Og det er ikke å vente…. det er jo det som hindrer meg/som gjør at jeg er sykemeldt…
Korsrygg, hofter, knær og føtter….
Også er det treningen tilbake til en god hverdag.
Og jeg må ærlig innrømme at det er tungt.
Det er tungt å kjenne hvordan kroppen protesterer.
Dette som har vært en lek, er mye smerte…
“vondt skal vondt fordrive”
#panoramafoto tatt med min #samsungs20
Åh det er så godt å komme seg ut og opp!!
Ser mot de andre toppene, Barmen og Muletua, men de får vi sluke en annen gang.
I dag blei det nok med dette – og man glemmer ofte at man skal hele turen hjem også 😀
#takknemlig
Så står disse #margeritter og vinker til oss i vinden…
Det blei litt for mye i dag..
Når man er ute og bare vil gape over – og kjenner at det blei gapt over bitte litt for mye…
Men er veldig fornøyd med turen over deler av #gullrekkaikvalsvika denne vakre dagen 🙂
Tirsdagen siger på
og i dag var det meldt en del nedbør og vind…. En tur til skogen og forbi blei valget 🙂 Og det var “opplett” nesten gjennom hele turen!
Ja jeg har nettopp oppdaget at det er fredag den 13 i dag 😀
hehehehe
Fordi jeg og mamma var og ordnet noe i banken, og ingenting virket, så sa kunderådgiveren plutselig; ja selvfølgelig – det er jo fredag den 13!
Og noko eg har lagt merke til mong ein gong på turane mine, har nokon andre oppdaga også, og samanlikna med den berømte #trollpikken i Egersund.
Eg har aldri tenkt DEN tanken, men då dei to karane sa det, forstår eg kva dei meinar. Kunne bli ein attraksjon ditta, meinte karane….
Jau, du skal sjå at vi har ein slik her også…. men litt mindre og meir utilgjengelig kanskje?
Følg med i bilda, og du kanskje ser den du også 😀
Fornærmet hund???
Hun var i allefall lykkelig over å kunne hoppe inn i bilen etter hele 11 dager på kennel 😀
Og da er lykka komplett!
Hunden Leia er tilbake hos matmor <3
Det er en varm mandag – men hund og menneske trenger en tur sammen 🙂
En tur oppover!
Så da starter vi med å gå til Golleneset fyr og deretter oppstigningen til Okla.
Svetten renner – men dette liker vi!
I allefall jeg 😀
Trening i oppoverbakke og kjenne at lunger og muskler arbeider er bare lekkert…
Men det er tungt.
Veldig tungt.
Dette som har vært som en lek – og egentlig hele fjellet i en jafs… var veldig krevende plutselig.
Og vel oppe, er det følelse av å måtte kaste opp…
Kondisen er bånn i bøtta, og høyre foten takler ikke presset…. en nummen fot vil liksom svikte litt…
(min nye diagnose : RADIKULOPATI)
Altså, min høyre fot…. Så ikke helt greit dette her…. men TUR og TRENING blir det 😀
LYKKA ER KOMPLETT!
Så må bare helsa komme haltende etter så godt den kan og gjerne passere meg på et tidspunkt – slik at den er foran meg eller oppe på siden av meg 😀
