Pinni…

 

Du må ikkje tru anna enn at det var snø ute, då vi vakna i dag
Jaja… ikkje noko å gjere med det
Grip dagen seiast det 😀
Så gjer vi det då, så godt det let seg gjere

 

🚶‍♀️🐕

Hund og menneske går runda rundt mot lavoen og forbi,
og i og med snøfallet, kjem eg i tankar om korleis det går med lisje konglefrøet, Pinni.
Og når vi nærmar oss lavoen, så får eg vite akkurat det, korleis det går.

For der står Pinni i åpninga inn til lavoen
God morgen, ropar ho!

Har du komt heilt hit?!

Ja, seier Pinni… det byrja snøve i natta og eg fekk hjelp av ei skjor til  å kome meg i ly.
Eg gjekk langs elva då snøen brått tok til, og hadde det ikkje vore for småfugl og ei skjor, så veit eg ikkje
Skjora ville fyrst bruke meg til å bygge reir av, men eg ropte at eg berre var eit konglefrø på eventyr, og då skvatt skjora til og glapp så eg falt i bakken. Skjora beklaga seg og lurte på om eg trengte hjelp

I lavoen har eg fått ein høneblund, flirar Pinni – sjølv om eg syntes den snømannen på utsida var litt skummel til å byrja med…
men så fant eg ut at han kanskje stod der som vakt for meg.

Det er så godt å kunne hjelpe og få hjelp, seier Pinni.
Det er ikkje alt eit konglefrø heller klarar, alltid.
Og då er det godt å vite at det fins gode hjelparar rundt omkring

 

Ferda går vidare for både hund, menneske og lisje konglefrøet Pinni.
Kvar si retning…

Til vi sjåast igjen, ropar Pinni!
Til vi sjåast igjen…

 

 

 

 

 

Lag deg ein fine laurdag der du er ☃️

nattevåke

 

Leia var til veterinæren i går
Bedøvelse/innsovning for å ta bloprøve for stoffskifte-svar og kloklipp og sjekk av labber og eksem

Hun er fortsatt 12 kilo som er 2-3 kilo for mye

Lavt stoffskifte – allergier – eksem…  trasig når hunder plages

Veterinær-kontoret er ikke det morsomste hunden Leia vet om… så er hun stresset fra før av, så blir det ikke mindre stress slike dager

Hun møter fastende fra midnatt til neste dag

Blodprøver og negleklipp og eksem er sjekket… men så virker ikke prøvemaskinen
Og jeg hadde ikke fått beskjed at hun IKKE skal være medisin-fastende og at hun burde tatt tabletten for lavt stoffskifte før hun kom til kontoret.
Dette for at prøven skal bli mest mulig korrekt.

Det ser fint ut egentlig, utenom høyre forlabb
Den har litt sår pga eksemen

Leia får oppvåknings-sprøyten – og det tar faktisk lang tid før hun våkner, synes jeg…
Og en stund holder jeg vel nesten på å “kaste vetet” pga panikk for at hun ikke skal våkne

Og resten av døgnet har vært et virvar
Hun spiste maten til slutt i går kveld, og vi tok en liten runde før natta falt på
Og ellers har hun stresset rundt
Så til slutt var det for meg å legge meg i stua under et pledd, og prøve se om hun ville sovne da
Men urolig har hun vært helt til nå når jeg sitter og taster på tastaturet og drikker første kopp kaffe
Gjeeesp

Men hunden Leia har det muligens ikke helt bra
Siste halve året har hun nok hatt to drypp/hjerneslag i større eller mindre skala som har stor innvirkning
Og jeg tror ikke hun tåler så mange flere bedøvelser

Lille prinsessa mi

Godeste og vakreste hunden

Det er ikke greit når ingenting stemmer

Akkurat nå har hun flatet ut på teppet i stua

Hva hun kjenner på vet vi ikke – og det kan ikke veterinærer heller svare på

Det er opp til oss å se hvilken kvalitet hun har i hverdagen

Hun har NY time for blodprøver til neste uke

Det er umulig å få tatt prøver uten bedøvelse – da hun stresser for mye og ligger ikke stille

Vi får ta en dag av gangen

Akkurat nå slapper hun av

Pinni…

 

Til lavoen og forbi – bak ved Gamleeidet  🚶‍♀️🐕

Når vi går denne runden mot lavoen og forbi, så møter vi Pinni.

Hun tar tiden til hjelp, lille konglefrøet, og hjelper de små som best hun kan, på sin ferd


Kan det være et trehodet troll i stubben her?

 

Kan figuren til venstre i bildet over,  ligne en liten maur? Uansett ropte den at vi måtte se etter Pinni. Konglefrøet trenger hjelp! Og “mauren” klarte ikke hjelpe da den var alene på sin vandring  🐜

Ja hu hei roper dua i farten: Pinni trenger hjelp, og jeg klarer ikke komme nærme nok

Så i dag trengte Pinni hjelp av meg og Leia.
Over en liten bekk, som for konglefrøet var stort som et hav.
Pinni fortalte at både mauren og dua hadde prøvd, men klarte det ikke, da Pinni var ganske vaklevoren..
Hun var lettet, konglefrøet Pinni, for å klare strabasen over bekken med vår hjelp

Det er godt vi kan hjelpe hverandre

Så rusler vi videre og lar Pinni ta den tiden hun trenger,  på sin ferd mot lavoen og forbi.

Dråper!

Bloggeren Happy hadde slike vakre dråpebilder 🤩

Også bloggeren Utifriluft har fanget dråper på sine turer.

 

Det er kaldt og snø i lufta og på bakken – men det går…
Utetid er viktig og gull verdt for hund og menneske

 

 

Pinni..

 

Vår runde forbi lavoen, det er der Pinni holder seg 😊

Hun vandrer på, men det går sakte. Nå har snøen vært til hinder,   så hun holder seg litt i høyden.

Her er jeg, ropte Pinni, da vi passerte

Og der, nesten usynlig,  stod hun.

Vi sees når dere minst forventer det, roper hun etter oss ☺️

 

Ellers er været snudd litt på hodet disse dagene ☃️

 

Det er mange som Pinni, der ute, og de jobber og står på 👍

 

 

Minner litt om edderkoppen som har blitt satt opp i slottsparken 😁

 

 

Nibben

🚶‍♀️🐕

Ut på tur!

Det er snø i lufta… men sola titter frem, og jeg tenker at jeg er heldig om jeg får en opplett tur i dag.
Og heldige var vi, hunden og jeg!
Det var opplett og sol hele turen til Nibben.

Litt snø var der her og der

 

 

 

Stolt over mestringsfølelsen som bare siger på hver eneste dag 🙂

 

Måtte lukte på PORS – da bloggeren Natheless fortalte at den har en aldeles nydelig duft i seg
Og det stemte!
Nyyyydelig rett og slett!
Har aldri luktet på den – og heller ikke visst noe om den, før jeg la ut bilde i innlegg, og Natheless svarte på innlegget.
Alt man lærer!

 

 

Et teppe av snø på Nibben

 

 

Og når man ser ned til Skeide, er det null snø på markane der

 

 

 

 

 

Tirsdagen er i startgropa
Turen er gjort og resten av dagen ligger foran oss

Stå deg vel

 

💚

mandag

 

 

Mandagen opprant med null grader, vind og snø…
Ja, det er vel slikt som skjer
Og april er jo her ennå – og sommer har vi hatt litt av allerede – så det er klart at vinteren må få gjøre seg ordentlig ferdig…
jadda…
Det er greit liksom – for det legger seg ikke flere centimeter!!

😀

Ut på tur med hunden Leia

 

 

Og på runden vår, der vi møtte PINNI i går,
gjekk vi oss rett på henne igjen
Hun hadde ikke kommet seg så langt avgårde
Det hadde blåst slik i løpet av natten, at hun måtte stå der ved treet,  i le for vinden
Det var like før hun for fykende, flere ganger, og var derfor på stedet hvil og passet på seg selv og andre små
Treet passet på henne

Så får vi se en annen gang, om vi møter henne på sin ferd sammen med de minste…
Det er nok mange som trenger hennes hjelp mot våren og sommeren
Kanskje trenger hun også hjelp av de større av og til, slik som i natt, hvem vet…

 

 

 

 

Utetid med varmere klær i dag
Ikke vits å gjemme alt av vinterklær ennå

 

 

 

God ny uke til deg der ute!
Og du, tusen takk for at du er innom her – og liker det jeg deler 😀
Takknemlig!

værskifte og lille Pinni

SØNDAGEN

forble en litt slik “blås bort dag” med regn og snø i luften

Ute  på tur med hunden Leia blei det uansett

Og vi fant fotomotiver av sorten dråper og kongler og slikt

 

Møt PINNI!

Pinni holder seg der det er tryggest – mellom trærne
Der hun er som mest usynlig å se til
Vanskelig å oppdage rett og slett
Men vi så henne
Lille Pinni
Prøvde så godt hun kunne å gå i ett med treet hun passerte, men vårt skarpe blikk tok henne i et glimt

Pinni tusler blant de minste
Rydder vei  og holder seg stille
Ser til at de minste klarer seg så godt det lar seg gjøre nå i våren der alt spretter frem
Det kan være voldsomme tak når alt vil opp og frem samtidig
Og da er Pinni der og rydder plass og vei
Kanskje løper hun litt rundt og samler små dråper
Hvem vet…

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er så forskjellig å se ja…

 

 

 

 

Det var søndagen sin det 🐌

 

i går…

 

 

LØRDAG

og dette er visst siste finevèrs-dagen på en stund

Hvor skal vi lufte oss
Hvor har vi ikke vært på en stund

Jo, vi tar turen til BRANDAL

Til Kvitneset

Grusveien inn og strandkanten tilbake – i allefall et godt stykke mot bilen

Nydelig å bare rusle der

 

 

 

 

“Lyftingen”

 

 

Når vi går der, hunden og jeg, litt slik alene i den storslagne naturen, kommer følelsen av noe, sigende på
Mye har skjedd her, historie…
Som om noen overvåker hvor vi går…
Noen HAR gjort det en gang i tiden…
Ligget på lur og fulgt med

 


Ørna svever der oppe ved fjelltoppene
Vi nyter sola på bakkeplan


Disse bildene over – to størrelser… for meg ser det ut som en person

 

 

 

 

 

 

 


“skrik”

 

 

 

 

 

I dette området, på nedsiden av grusveien, ved siste huset i enden, var det en rar stillhet
Et vemod som kom sigende, nede ved sjøkanten
Men også et fint område blant store og små steiner, og trær

 

 

 

Godt å komme bort der de rydder trær – det står et par benker – og komme opp på grusveien igjen
En god tur er over for denne gang

Stå deg vel

 

hoggorm-år?

 

Å gå midt i stien/veien – se til høyre og venstre…
Ingen huggormer der nei!
Stress med dette nå altså…
Både på tur – og returen i går, traff jeg mennesker som hadde sett huggorm ved stien eller som hadde ålet seg over veien/stien
Åh det er så slitsomt å skulle passe på dette og i tillegg også nyte turen
Sørens krypet!

Som han sa han ene jeg møtte på… det hjelper ikke å rope… for huggormen hører ikke
Nei, jeg tramper jeg da, sa jeg, for den reagerer på vibrasjon i underlaget
Men ligger huggormen og soler seg, så bryr den seg vel verken om folk eller fe eller vibrasjoner
Joda, trøsten er at den er like redd som oss?!
Ja det trøster ikke meg, sa dama jeg traff, som nettopp hadde sett en over veien Hun er livredd okke som….

Og jeg er også livredd… redd for hunden min..


Hit men ikke lenger…
Det gjelder å snu i tide…

 

Se så vakkert det er mot sunnmørsalpene

 

Det var da vi kom ut hit, i bildet under, at vi traff må mannen som spurte: “traff du på hoggormen?”
Og etter det vart det bare kaos i hodet og om å gjøre komme seg hjem fortest mulig…
Vi skulle bare på denne avstikkeren for å se på skodda som ligger og trykker ute i havet..
Og flere hadde sagt at akkurat på DENNE siden av veien hadde de  ikke sett hoggorm… Men det må jo alltid være en førsta gang visst nok…

Kanskje det er slikt hoggorm-år i år….

 

 

Vi skulle sitte på enden her og nyte sola og utsikten mot havlandet Herøy og forbi… Og se på skodda… Men det blei ingen nytelse… kaos i hodet og trampe hoftene ut av ledd på returen… Ingen hoggorm sett eller hørt, men den følelsen…
Redsel…

 

i går..

 

FLØ

Hunden Leia og meg på Flø
Der leia kan løpe litt etter den rosa frisbee
Det blei en liten tur og mange bilder
Leia blir fort sliten…

Enda en vakker dag, i går

Det eneste som forstyrrer idyllen litt, må være eimen av gjødsel som nå strøes over alle jorder…
Men det er jo en nødvendighet liksom…
Sånn er det med akkurat den saken

 

 

 

 

Fascinerende med store steiner!

 

Og små steiner….

 

 

 

 

 

 

Påskeliljene popper opp over alt nå!
Vakkert rett og slett

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Enda en vakker dag i går

Og veldig koselig å spise mat i godt lag med svigerinne Siv Berit og yngste bror, Vidar, her i Ulsteinvik
Nydelig surdeigpizza på Willys gourmet  😀