dråper og slikt

 

Det er allerede
TORSDAG
og snart helg

Vi jobber på alle som en… helt sikkert
Jeg jobber på min måte og du på din
Det er nok å fylle dagene med – og tida flyr
Selv om jeg “bare” er hjemme  – så går tiden
Jeg har oppgaver å drive med – engasjerer meg

Komme meg ut og gå – lufte og trene både meg og hunden Leia
Det er det viktigste nesten, på hele dagen – å komme oss ut
Så er jeg sliten etter turen – uansett lengde på den
Må hente meg inn før jeg gjør noe annet
Sånn er det med den saken
Energien tappes pga kreftene jeg bruker på å komme meg ut døra
Selv om det ikke ser slik ut…


Tommelen opp for utetid og bevegelse!

 

I dag blir det å styre litt i bobilen når jeg har hentet meg inn litt, etter den gode turen vi har hatt, hunden og jeg…
Kanskje stryke bunadsskjorta.. så er den klar til 17. mai 😀

Det blir godt å kunne sette seg på passasjersida og kjøre avsted sammen med C og Leia – på nye eventyr – med bobilen
Det gjør godt for kropp og sjel – å komme bort av og til
Og ha muligheten til det
Vi er heldige!

Som sagt… dagene går uansett…

En tur mot lavoen og forbi i dag – fuktig luft men opplett hele runden
Gamleeidet er flott turområde og lupinene vokser om kapp nå – og jeg gleder meg til fargekartene kommer frem og viser seg
Lupiner i lange baner blir det da!
Men enn så lenge er de ganske små og uten blomster
Og kan brukes som hengekøye for sneiler og lignende 😀

Litt morsomt med sort/hvitt-bilder av og til

 


Her kan noen sitte og speide!

 

 

Den gode duften av PORS
Må huske ta men en pose og plukke litt…
Tenkte tørke litt og bruke som god duft i huset…

 

 

 

 

“Under my umbrella!

 

 

 

 

 

 

 

Hestehoven ser ut som lampetter over lupinene

 

 

~¨~   God torsdag til deg  ~¨~

 

sneiler over alt….

ONSDAG
er her – litt yr i lufta men ellers fin temperatur

En runde bak ved Gamleeidet for hund og menneske
og første delen av turen går på asfalt, og det må jeg bare si: invasjon av sneiler!!! Uæææsj
Ja det er lov å si det da…
Helt ok med svartsneilen… den er jo der liksom..
Men når brunsneilen kommer…. da er det over og ut… følte jeg ville brekke meg første halvdel av turen… sneiler over alt!!!!

Sneilefart på både sneiler og mennesker.. Passer fint det slike dager…

 

 

Kråka spankulerer frem og tilbake…

 

Denne lille vakre her har jeg ikke noe imot å treffe

 

Det roer seg med hensyn til sneiler når vi kommer inn på grusvei og tursti..
Bare en svart sneile her og der…

 

Lykken ligger i en hestesko??

 

Det var som sagt litt yr i lufta – noen dråper her og der…
men det var egentlig ikke behov for å slå opp paraplyen – men for litt fotoshoot er det jo greit da 😀

 

Og fuktig luft og litt nedbør, det gir dråper

Profilbilde?!  😀

i går og i dag… frigjøringsdagen..

 

HØGSKJERVA

En fin søndagstur i godt lag med C og hunden Leia

Etter gårsdagens (lørdagen) tur blei det litt slitsomt i går, men det er uansett god trim å bevege seg, og denne turen er ikke lang – akkurat passe – og gir flott utsikt over Havlandet Herøy
Turen dit er en avstikker fra grusveien/stien opp mot Skarpeidet og forbi..

Alltid koselig når vi tre er på tur

 

Vi går oss på eit paradis og flotte fargerike tegninger i asfalten

 

Så er vi på vei oppover – bak ved Gamleeidet

 

En av genserne jeg er så glad i – hjemmestrikket 🙂

 

Kan du se fuglen i steinen?

 

 

Jeg gjekk foran og trampet slik at all huggorm skulle vike unna 😀
Vi så heldigvis ingen!

 

 

 

Og gode vakre Leia med sitt skarpe blikk

 

Jeg elsker denne hunden så mye

 

Blåbæra lager seg til

 

 

Det er 8. mai i dag
Gratulerer med frigjøringsdagen!!

 

 

VI MÅ IKKJE GLØYME

 

Eg veit ikkje om noko anna enn eit fritt Norge.
Eit fritt land.
Mitt land.

Eg er oppvaksen med lærdom fra mine foreldre og besteforeldre.
Då krigen kom til Norge 9. april 1940.
Og om kampane dei norske var med i for land og folk fra 1940 – 1945.

Eg har sett mange filmar.
Mine barn har vore på reis og sett fangeleirar på nært hald.
Aldri meir må noko slikt få skje.

Eg er stolt over landet mitt og er heldig som har mi friheit.
Vi kan ikkje forestille oss kva dei gjorde,
dei som kjempa for eit fritt Norge.
Hadde vi klart å gjere det same i dag?
Eg veit ikkje.

Det er andre tider.
Men vi må aldri gløyme.
Eg er takksam over for dei som har bygd opp landet
og kjempa kampane.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost)

 

yess! fyrlykt…

 

GOLLENESET FYR
OG
OKLA

I

KVALSVIKA 

 

🚶‍♀️🐕🌞

 

Yess!
Gaper over for mye igjen, men klarte ikke stå i mot

Ut for å se på den nye lykta ved Golleneset – og den synes jeg rett og slett er knallfin 😀
Staselig rett og slett 🙂

Og når vi først er der, har jeg såååå lyst å prøve meg på motbakken opp til Okla
Og vi går i sakte sakte fart oppover – og spiser meter for meter i høyden
Full fokus i svimmelhetens navn.. om dette var så lurt…
Men det går!

Vi kommer oss opp – og jeg er super-lykkelig!
Stolt!

For meg betyr dette veldig  mye
Mestring!

Tenker med meg selv at i slikt fint vèr skulle jeg gått hele gullrekka… Men det er greit dette
Klarte å komme opp – men skal ned igjen også… og det merka jeg fort blei slitsomt
Hvor var kreftene blitt av?? Jo, de hadde jeg brukt opp i motbakken

Sviktende og skjelvende bein, svimmelhet –
og gjennom hele nedturen:
Åh… åh herlighet…  Leia vent… obs… åhnei… jaja…

Men vi kom oss både opp og ned på vilje – og det er ren mestring
Kan ikke huske sist jeg var på en slik tur
Dette gledet hjertet – selv om kroppen var sliten

Det er noe med den ryggen og slikt.. og ellers resten av systemet… Det står på stedet hvil – verken bedre eller verre på en måte
Og ja, jeg vet at det blei hakket for mye… men… da vet jeg hva jeg er sliten av, og jeg vet hvorfor ryggen og føttene verker mer enn ellers
Det er verre de dagene det smerter og verker, uten at jeg har gjort en kløyva ting…

Ingen dag er lik – og det å klare slike ting igjen – betyr så enormt mye

Jeg er heldig
Det er de som ikke kommer seg over dørstokken en gang… selv hvor mye de vil det…
Så jeg husker på det hver dag – at jeg er heldig
Og det jeg jobber mot – eller for – er meg selv og en bedre helse og hverdag

 

CARPE DIEM

 

Her er bilder fra dagens fantastiske tur til Golleneset og den nye fyrlykta, og opp til Okla og forbi

GULL i hvert skritt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Åååå for en lykke å kjenne på!

Og du kan lure på hvorfor noen vil slite seg opp en bakke – vel vitende om at det ikke er så lurt, og at det må betales med dårlig nattesøvn osv…
Da kjenner du ikke gleden av å være i naturen og kjenne på mestringsgleden av fysisk aktivitet, stillhet i naturen, alt det vakre, og styrken man opparbeider seg i hvert skritt
Avhengig av utetid og naturens kunstverk – årstider og mektighet – naturen altså!
Mi kirke!

 

 

 

 

 

 

Dette er større glede enn mye annet
Forstå det den som vil

YESS!!!
Vi kom oss opp!

Kvalsvika – gullrekka med Muletua, Barmen, Børa, Okla og Golleneset – fantastisk!
Kan anbefales på det varmeste
Ut på tur i vår natur!
Energi i bøtter og spann mentalt i allefall

 

 

 

Jeg elsker denne nedstigningen fra Okla mot “dalen”
Gamle steingarder – vakkert vakkert vakkert

 

Lykkelig over å være nede igjen – og lykkelig over dagens tur

En kaffekopp og skravl hos Anita og Per Arne i solveggen før jeg måtte fyke avsted hjemover mot Ulsteinvik
En fin dag har det vært fra ende til annen

 

Det er godt å kjenne på slitenheten og vite hvorfor man er sliten

 

God lørdag til deg der ute

 

utetid og favorittgenser…


Ser mot Fløstranda herfra… og bak svingen/neset, ligger Flø

 

ULSTEIN

Midt mellom Skeide og Flø, ligger Ulstein – i Ulsteinvik

Lærer stadig noe nytt 😀

Det er vakkert på nedsiden av turstien, helt nede ved sjøkanten.
En passelig tur for hund og menneske denne fredagen.
Rusle rundt, kaste pinne og fotoshoote og bare nyte sol og blå himmel.
Blått hav så langt øyet ser…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser vi mot havlandet Herøy

 

🌼🌼🌼

For en dag!

Så er bekkeblomen tilbake!

 


Jeg ser konturene av et hjerte…

Og svart/hvitt med tegnet hjerte, blir det slik

 


En figur i steinen?

 

 


#vendelagenser

 

Jeg er glad i alle mine strikkegensere
Men en av mine favoritter, er denne Vendela-genseren som mamma strikka til meg den tiden jeg mente jeg IKKE kunne strikke lenger….
Så mamma strikket den i mine valgte farger
Og den er bare så fin!

 

God helg til deg der ute!

armhevinger – planke og dørstokkmil..

 

 

TORSDAG

🤸🐕

Opp mot toppen og litt forbi
Målet i dag er LISJEVATNET
Lengre enn langt men dog… det må prøves

I dag skal jeg ta armhevinger og planke ute i det fri
Det var det jeg tenkte til morgenen

Jeg kommer meg ikke til Aktiv treningssenter
Energien er på et lavt nivå etter nedtrapping og utkutting av Lyrica og Cymbalta
Helt nede liksom
Og bare ta tak og komme over dørstokkmila og sette i gang
Det er det som må til

Og jeg vet jeg blir tom etterpå… men da har jeg gjort det jeg ønsker å gjøre hver dag
Trene litt styrke
Så får energien komme på andre plan langs med
Det er det som er planen 😀

Å bli inspirert av mange av dere her inne i bloggverden – det er bare så herlig!
Tusen takk!

🙏

Ut på tur – aaaaldri sur – jeg og hunden Leia

Jepsipepsi!

Jeg må bare lære meg å ikke ha slike hårete mål…
Og jeg føler jeg er på god vei
Akseptere

🌷

Takknemlig for kjæresten min, familien min, hunden min, vennene mine – livet mitt
Ja… takknemlig
Det går igjen ofte i mine tanker
At livet mitt har blitt slik det er nå – det er alt takket være min bedre halvdel
Og da tenker jeg på kjærligheten først og fremst – at jeg skulle møte den
At mitt hjerte skulle åpne seg og ta imot
Tusen takk!

🐶

Og Leia var og tok blodprøver i går, og de var fine – så stoffskiftet ligger der det skal – og tablettene fortsetter som før 🙂

 

Så tok det helt av i tankeverden her gitt… Prøver igjen; ut på tur aldri sur!

Og vi fortsetter som før; ut på tur i vår natur!

Det blei planke –
og 10 armhevinger!
Altså, armhevinger slik helt greit ikke perfekt dypt ned og slikt – men halvveis – bedre enn ingen!

 

Hit har vi gått noen ganger – og herfra går det nedover og innover mot Lisjevatnet

Minusgrader om natta…
Og kald nordavind på dagen…

 

Armhevinger… tungt ja…

 

 

Vi er fremme ved gapahuken og Lisjevatnet!

 

 

 

Ei kort pause før returen…
Neste gang… ja for nå vet jeg at jeg klarer denne turen.. og da tar jeg med stormkjøkken og svelerøre – pluss den kakaoen (rett i koppen) og koppen jeg fikk av bloggeren Utifriluft, for litt siden – for det står og venter på meg til en gitt anledning

 

 

Snuuuuse!


Phu!
Det er i motbakker det går oppover

 

Og herfra er det “bare” nedoverbakker

 

 

Vi klarte tur og retur Lisjevatnet – men det var slitsomt ja
Kroppen skreik mot slutten… men da var vi begge slitne, ja hund og menneske…
Og vi kunne gå over dørstokken hjemme og slappe av

God torsdag videre til dere
Og du, tusen takk for at du er innom her!

Stå deg vel

 

😊

pinni…

Onsdag –
og vi tar runden mot lavoen og forbi i dag også

Kan det være en liten fugleunge som har kommet seg ut av dette skallet?

 

 

 

“Yohooo  her er jeg!”
Det var Pinni som ropte
Hun står litt oppe fra bakken i et tre

 

“Jeg er så glad for å se dere, ropte hun
For jeg kommer meg ikke over elva uten hjelp”

Jeg fortalte av vi så etter henne i går,
og Pinni kunne fortelle at hun satt fast, eller rettere sagt, lå fast under masse regntøy,
inne i lavoen,
og måtte bare ligge stille til barna hadde spist maten sin og dratt avgårde.
Barnehagen som var på tur i går…
de kom overraskende på Pinni mens hun ennå sov…
Heldigvis hadde de ikke oppdaget henne inne i hjørnet, og hun fikk uansett puste der hun lå, under alle de våte klærne

 

Men nå var Pinni klar for å komme seg videre,
og hunden Leia hjalp Pinni et stykke over elva
Det var i skumleste laget nesten, selv om det var godt og varmt i pelsen til Leia

 

 

“Nå vil jeg av, roper Pinni…”

 

 

Endelig over, og på god sti!

 

 

Pinni rusler sammen med hunden Leia og meg,
og da hun hører at vi møtte en venn av henne lenger oppe i bakken i går, slår hun følge hele bakken opp.

Men først en rast på hvilebenken sammen med sin gode hjelper i dagen

 

Flott utsikt mot øyane og havlandet

 

Vennen til Pinni hadde ikke flyttet seg mange milimeterene siden i går
Han syntes det var tryggest der blant hestehoven enn så lenge

 

 

Hadet bra så lenge, og takk for den gode hjelpen, roper Pinni etter oss, da hun endelig fant vennen vi møtte i går

Vi sees!

 

Pinni…

 

Mai du skjønne milde har tatt over – og våren ser ut til å nærme seg

Det er tirsdag, og hunden Leia og jeg tar turen mot lavoen og forbi

Det ryker fra lavoen i dag, og mange barn løper rundt –
barnehage på besøk!

 

Vi titter stadig etter Pinni, men kan ikke se henne noen steder
Er hun fortsatt i lavoen?
Kanskje hun ligger og sover?
Eller…

Krysser fingre for at alt er bra… og at hun ikke sitter fast noen steder

 

 

Vi rusler på – og treffer en venn av Pinni – som har tatt på en hatt i øyeblikket,
pga regndråper som daler ned –
men han har heller ikke sett noe til Pinni – ikke på flere dager…

 

 

 

 

 

 

 

Vennen til Pinni rusler sammen med oss et lite stykke,
og stopper så hos den sorte sneilen for å ta en pause
Sneilen har heller ikke sett Pinni på noen dager…

 

 

Det gode er at snøen er borte…
og så satser vi på at vi treffer Pinni om ikke så lenge!

 

livskvalitet – høyt og lavt….

🚶‍♀️🐕

ROTARYSTIEN PÅ HAREID

Mandag, velkommen MAI og ny uke

 

 

Det går sin gang, det er helt sikkert

Nedtrapping av medisiner går også sin gang… men nå orker jeg ikke mer – og slutter tvert.
Eller, sluttet tvert i går
Nedtrapping av cymbalta har vært værre, enn ved Lyrica
Lyrica gjorde meg “bare høy” som var så slitsomt at jeg ikke kunne bruke de lenger…  selv om de gav god smertelindring og jeg hadde god livskvalitet
Cymbalta, som skulle ta over for Lyrica – rotet det bare til
Det jeg trodde var Lyrica som styrte ved nedtrapping – var cymbalta som herjet- og nedtrappingen som skulle vare i allefall 14 dager til, med cymbalta,  orker jeg rett og slett ikke mer av. Så på laveste dose, kutter jeg
Ferdig

Og i natt er første natten på lang lang tid at jeg har hatt en bedre natts søvn

Og da er jeg tilbake på vanlig inntak av tabletter; nemlig 1 gr Paracet og Vimovo – mot fibromyalgi – morgen og kveld

Jeg merker at jeg ikke har inntak av medisin mot nervesmertene – men enn så lenge får det bare være
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. tåle det – gå tilbake til en liten dose med Lyrica…  eller bare tåle det…
Og se hvordan det går med treningen

Turen på rotarystien i dag har vært nydelig
Med opplett innimellom snøfnugga

Tankene har kværnet høyt og lavt – og jeg har fått kjenne på kroppen at jeg slutter alt for brått med denne cymbalta
Men jeg er fornøyd med mine valg enn så lenge
Tiden må få vise
Føler en lettelse ved å slippe tablettene

Paracet og Vimovo hjelper mot muskel og leddsmerter – i den grad de klarer det…
Voltarol forte gel hjelper hoftene mine og ellers–
En dag av gangen

Oppdage det vakre i naturen – nå som snøen må gi tapt for våren 💚

 

Vakre farger i stein

Masser av kjuker

 

Det gjelder å se mulighetene – og ikke begrensningene
Selv om det butter i mot til tider
Tankevirksomheten som roter det til, får seg en pause blant alt det vakre i naturen
Og dette med å gjøre noen sprell
Litt høyt og litt lavt – ikke ta seg selv for høytidelig

Jeg sliter med alt dette…  men jobber med saken dag ut og dag inn…
100% ansatt i egen kropp og helse
Jepsipepsi!
Sånn er det med den saken

Anita Hegerland synger om at det er for sent..

IT`S TO LATE…

Men det er ikke det da….
Men det var denne sangen som kom dalende i dag

LP platen surret og surret og jeg stod med hårbørsten i hånden – som mikrofon – og sang for full hals… for lenge lenge siden…. 1980…  og jeg var 12 år ish…

 

søndag

Siste dagen i april
og vi skriver 30.04.23

Tidlig oppe, kaffe`n er klar og det fyres i peisen

I dag er det pluss 1 grad – snøbyger og haglebyger….
Det er hvitt på veien… vi har sommerdekk – men det går bra
Vi skal snart pynte oss og dra til kirken og se C`s fadderbarn konfirmere seg
Så blir det selskap og familie etterpå

Men først en luftetur med hunden Leia

 

Så er vi klare for å feire konfirmanten 👗👔🎉

GOD SØNDAG