Lykka, det er å danse i løv
Inga bekymring, ingen sorg
Det er så godt berre det å være,
kaste fargerikt opp mot himmelrike
Og når dei dalar, løva,  ned mot jorda, ned mot andletet,
og det kitlar litt
Svingar eg meg rundt,
som ein virvelvind og som i eit vakkert maleri

://:  Røys deg opp, kjære du,
opp i lyset og fargeriket
Danse rundt som ein virvelvind,
fange løvet og fange lyset
Det verdifulle ligg der ute,
så røys deg opp, ja strekk deg ut,
for du ER sjølve lyset ://:

Klarar ikkje meir, og dansen stilnar
Det kitlar ikkje lengre, og løva dei har falma
Er så sliten, kvifor blir det slik
Kreftene har forlete,
og eg ser korkje fargane eller det vakre lyset
Kva skal eg gjere, kva KAN eg gjere
I svarte natta midt på lyse dagen

://:  Røys deg opp, kjære du,
opp i lyset og fargeriket
Danse rundt som ein virvelvind,
fange løvet og fange lyset
Det verdifulle ligg der ute,
så røys deg opp, ja strekk deg ut,
for du ER sjølve lyset ://:

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

#minedikt #etditkomdagen #tankerblirtilord

Den dyrebare tida vår
Vi veit det kanskje ikkje, men den er så dyrebar
Vi tenkjer kanskje ikkje på det, men den er så sårbar
Tida vår i lag, vi har ingen garanti
Sei det, at du bryr deg
Sei det, at du er glad i
Sei det, at du elskar
Sei det….

Ein dag kan du ikkje seie det, anna enn ut i lufta
Då er det for seint
Og for seint er ikkje bra nok
Sei det, at du bryr deg, er glad i, eller elskar
Den dyrebare tida vår smuldrar minutt for minutt

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

hvem er du
hvem er jeg
hvem er alle
er vi
er du

vi vet jo ikke lenger
for noen kan ha tatt over
tatt over livet ditt
identiteten din
er du du
er jeg meg
vet ikke

usikker rett og slett
kan vi stole på noen lenger
står vi bare alene plutselig
vår intelligens og identitet er tatt over, av ukjente
tror du på meg
tror jeg på deg
tror vi på hverandre

er verden et sikkert sted
ser noen på meg og deg akkurat nå
overvåket
forfalsknet
bestjålet
identiteten tatt ifra

hvem er du
hvem er jeg
kan jeg stole på deg
jeg synes du kan stole på meg
skal ikke lyve
skal ikke stjele
men er det sant
hvem er vi

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

Laget og delt første gang til frodiths lille januar-moro

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

ho stod der med bøygd nakke
einsam
og blada falt til bakken
det eine etter det andre
raude og grøne falma blad, om ein annan
eitt og eitt
som om den talte dagane

så var det ikkje mange raude roseløv igjen
og rosa syntes det vart litt lettare i nakken
den strekte på nakken og reiste hodet litt
gløtte mot sola som brått skein så vakkert på himmelen
og kjente varmen som seig gjennom stilken og ned i røtene
det smelta under henne

isen skaut fart og jorda vart mjuk
nåkre få roseblad stod att, eitt nytt falt til bakken
og rosa bøygde seg på nytt
då såg ho den
ein spire heilt nede ved jordkanten
ein spire frå henne sjølv

eit nytt skudd på stammen var i emning
lykka skaut fart som varme bølger opp igjennom
heilt til toppen av knuten, der dei siste blada stod
eg klarar meg tenkte rosa med stoltheit
eg klarar meg

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27. januar 2024

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Kjenner du angsten
Veit du kven det er
Har den banka på døra di
Åpna du i så tilfelle opp
Lot den kome innafor og slå leir
Eller sa du nei-takk ved døra
Klarte du det
Då er du god

Har du fyrst åpna døra,
gjer den mykje motstand for å ikkje halde seg innafor
Det ser ut til at den utfordrar deg, tenkjer du kanskje
Og den utfordringa skal du ta
Ikkje på strak arm, men krokbøygd som den er
Du ser det ikkje
Kanskje
Når angsten herjar innom døra
Den er ikkje synleg
Berre om du viser fram den ubudne gjesten

Ingen vil ha besøk eller åpne døra til angsten
Det er vel berre det at den tek sin plass
Og du må høflig be den gå
Det fylgjer skam med den, angsten
Den er slik ein ekkel gjest som limar seg fast
Og det gjer vondt, skikkelig vondt
Innsida riv og slit, dalar og dalar
mot mørket
Kroppen ristar, men på utsida er fasada støypt

Som på eit sirkus fyk den ubudne gjesten rundt
Høgt og lavt, rundt og rundt til du nesten kastar opp
Tek deg med i ei berg og dalbane du aldri har vore med på før
Og som får deg til å tru at du fell av i kvar einaste sving
Musikken døyver skrika dine
Klovnen skjuler redsla og tårene

Faller faller faller
Mørkets ganger
Lukk døra!
Få ut den ubudne gjesten!
Døra går igjen med eit smell

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2023

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

med ett så er vi i gang
med tull og fjas
ett ring på døra, vente vente vente
så er den uendelige sketsjen i gang
“jasssååååå står du her og gloooor????”
“skal du kjøpe lodd”
det er det bare du og jeg som kan

å hente humoren ut av løse luften,
der og da
det er det bare du og jeg som kan
ta opp tråden akkurat der
det er det bare du og jeg som kan
tull og fjas, spøke og le
det er det bare du og jeg som kan

for det er jo nok alvor, ikke sant
det er nok å stri med
og nok å stå i med
og nok å gråte over
så da gjør vi det da
tar ut vår interne humor så godt vi bare kan

nesten aldri i andres påsyn
for de forstår den jo ikke, humoren vår
vi gleder oss over den, og ler så vi gråter
tuller i telefonen og tuller i døra
snakker vårt tullespråk,
og bare et øyekast sier sitt
det er det bare du og jeg som kan

tull og fjas
latter og glede
vi ler så vi nesten mister pusten
den interne humoren er gull verdt
så sier vi så; alle våre påfunn skulle ha vært på film
men nei, de er for rare
de er for interne og bare for oss
det er det bare du og jeg som kan
tull og fjas!

så er det ikke “bare” du og jeg som kan det
tulle og fjase – det er for alle
men noen er mer gira enn andre
noen tar seg selv for høytidelig
kan ikke tulle og fjase slik
det er tull og fjas det!

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. januar 2024

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

Dette laget jeg til frodiths lille januar-moro, første gangen 🙂
Og dette kan være både et dikt og en sang, føler jeg.
Bare melodien som mangler!