med ett så er vi i gang
med tull og fjas
ett ring på døra, vente vente vente
så er den uendelige sketsjen i gang
“jasssååååå står du her og gloooor????”
“skal du kjøpe lodd”
det er det bare du og jeg som kan

å hente humoren ut av løse luften,
der og da
det er det bare du og jeg som kan
ta opp tråden akkurat der
det er det bare du og jeg som kan
tull og fjas, spøke og le
det er det bare du og jeg som kan

for det er jo nok alvor, ikke sant
det er nok å stri med
og nok å stå i med
og nok å gråte over
så da gjør vi det da
tar ut vår interne humor så godt vi bare kan

nesten aldri i andres påsyn
for de forstår den jo ikke, humoren vår
vi gleder oss over den, og ler så vi gråter
tuller i telefonen og tuller i døra
snakker vårt tullespråk,
og bare et øyekast sier sitt
det er det bare du og jeg som kan

tull og fjas
latter og glede
vi ler så vi nesten mister pusten
den interne humoren er gull verdt
så sier vi så; alle våre påfunn skulle ha vært på film
men nei, de er for rare
de er for interne og bare for oss
det er det bare du og jeg som kan
tull og fjas!

så er det ikke “bare” du og jeg som kan det
tulle og fjase – det er for alle
men noen er mer gira enn andre
noen tar seg selv for høytidelig
kan ikke tulle og fjase slik
det er tull og fjas det!

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. januar 2024

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

Dette laget jeg til frodiths lille januar-moro, første gangen 🙂
Og dette kan være både et dikt og en sang, føler jeg.
Bare melodien som mangler!