dans

 

 

NĂĄr fortiden byr opp til dans
Du vil ikke danse selv sĂĄ mye du elsker det
Du vil bare ikke danse denne dansen
Fortiden
Du slipper aldri unna
Aldri

 

Det er utrolig ĂĄ tenke pĂĄ, hva fortiden har i seg
Men det er sant, og det kan ikke fornektes
Den er der og kommer alltid til å være der
Fortiden
Og den byr opp til dans nĂĄr du minst venter det

 

Du synker inn i et tomrom av rytme
En rytme du ikke vil være i
Den suger deg langt inn i en hektisk dans
Du orker ikke, klarer ikke, og fyker ut av dansen med et rykk
Rister av deg følelsen og tankekaoset som har bombardert ditt indre
Fortiden – kan ikke glemmes men fortrenges
Som en heksedans forfølger den deg

 

Ă… si neitakk til dansen er helt ok
Det gĂĄr bra, og det er helt innafor
Sorgen er bare at det blir hengende ved
Den fortiden du ikke vil tenke pĂĄ, ligger der og ulmer
Men egentlig, du er trygg nĂĄ
Trygg for det du har vært redd for
Men det ligger der, og lager gnisninger
Og følelser siger på

 

Denne fortiden som føles som en film
Var det virkelighet eller var det..
Det synker inn, at det faktisk var
Litt sårt, sørgelig, men også glede i alt
Den fortiden du ikke vil være deg ved
Den har ogsĂĄ frukter som er elsket over alt
SĂĄ ikke alt er av det sĂĄre, det er klart
Det har også vært sine gode sider, fortiden
Alt det andre

 

Et annet liv, og dansen var en annen
Visste ikke bedre, naiv som fĂĄ
Det var sånn det skulle være, opplært til godhet
Et ungt sinn blei etter hvert kastet hit og dit
Fant ikke fotfeste og forstod ikke reglene
Fortidens dans siger pĂĄ, vil ikke minnes
Det er sĂĄ lenge siden
Det var i en annen tid

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

styrke og lys

 

Lykka, det er å danse i løv
Inga bekymring, ingen sorg
Det er så godt berre det å være,
kaste fargerikt opp mot himmelrike
Og når dei dalar, løva,  ned mot jorda, ned mot andletet,
og det kitlar litt
Svingar eg meg rundt,
som ein virvelvind og som i eit vakkert maleri

 

://:  Røys deg opp, kjære du,
opp i lyset og fargeriket
Danse rundt som ein virvelvind,
fange løvet og fange lyset
Det verdifulle ligg der ute,
så røys deg opp, ja strekk deg ut,
for du ER sjølve lyset ://:

 

Klarar ikkje meir, og dansen stilnar
Det kitlar ikkje lengre, og løva dei har falma
Er sĂĄ sliten, kvifor blir det slik
Kreftene har forlete,
og eg ser korkje fargane eller det vakre lyset
Kva skal eg gjere, kva KAN eg gjere
I svarte natta midt pĂĄ lyse dagen

 

://:  Røys deg opp, kjære du,
opp i lyset og fargeriket
Danse rundt som ein virvelvind,
fange løvet og fange lyset
Det verdifulle ligg der ute,
så røys deg opp, ja strekk deg ut,
for du ER sjølve lyset ://:

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 


#minedikt #etditkomdagen #tankerblirtilord

sei det

 

Den dyrebare tida vĂĄr
Vi veit det kanskje ikkje, men den er sĂĄ dyrebar
Vi tenkjer kanskje ikkje pĂĄ det, men den er sĂĄ sĂĄrbar
Tida vĂĄr i lag, vi har ingen garanti
Sei det, at du bryr deg
Sei det, at du er glad i
Sei det, at du elskar
Sei det….

Ein dag kan du ikkje seie det, anna enn ut i lufta
DĂĄ er det for seint
Og for seint er ikkje bra nok
Sei det, at du bryr deg, er glad i, eller elskar
Den dyrebare tida vĂĄr smuldrar minutt for minutt

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

intelligens

 

 

hvem er du
hvem er jeg
hvem er alle
er vi
er du

vi vet jo ikke lenger
for noen kan ha tatt over
tatt over livet ditt
identiteten din
er du du
er jeg meg
vet ikke

usikker rett og slett
kan vi stole pĂĄ noen lenger
stĂĄr vi bare alene plutselig
vĂĄr intelligens og identitet er tatt over, av ukjente
tror du pĂĄ meg
tror jeg pĂĄ deg
tror vi pĂĄ hverandre

er verden et sikkert sted
ser noen pĂĄ meg og deg akkurat nĂĄ
overvĂĄket
forfalsknet
bestjĂĄlet
identiteten tatt ifra

hvem er du
hvem er jeg
kan jeg stole pĂĄ deg
jeg synes du kan stole pĂĄ meg
skal ikke lyve
skal ikke stjele
men er det sant
hvem er vi

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

rosa

 

Laget og delt første gang til frodiths lille januar-moro

 

ho stod der med bøygd nakke
einsam
og blada falt til bakken
det eine etter det andre
raude og grøne falma blad, om ein annan
eitt og eitt
som om den talte dagane

så var det ikkje mange raude roseløv igjen
og rosa syntes det vart litt lettare i nakken
den strekte pĂĄ nakken og reiste hodet litt
gløtte mot sola som brått skein så vakkert på himmelen
og kjente varmen som seig gjennom stilken og ned i røtene
det smelta under henne

isen skaut fart og jorda vart mjuk
nĂĄkre fĂĄ roseblad stod att, eitt nytt falt til bakken
og rosa bøygde seg på nytt
dĂĄ sĂĄg ho den
ein spire heilt nede ved jordkanten
ein spire frå henne sjølv

eit nytt skudd pĂĄ stammen var i emning
lykka skaut fart som varme bølger opp igjennom
heilt til toppen av knuten, der dei siste blada stod
eg klarar meg tenkte rosa med stoltheit
eg klarar meg

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27. januar 2024

 

 

 

 


#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

ubuden

 

 

Kjenner du angsten
Veit du kven det er
Har den banka på døra di
Ă…pna du i sĂĄ tilfelle opp
Lot den kome innafor og slĂĄ leir
Eller sa du nei-takk ved døra
Klarte du det
DĂĄ er du god

 

Har du fyrst åpna døra,
gjer den mykje motstand for ĂĄ ikkje halde seg innafor
Det ser ut til at den utfordrar deg, tenkjer du kanskje
Og den utfordringa skal du ta
Ikkje på strak arm, men krokbøygd som den er
Du ser det ikkje
Kanskje
Når angsten herjar innom døra
Den er ikkje synleg
Berre om du viser fram den ubudne gjesten

 

Ingen vil ha besøk eller åpne døra til angsten
Det er vel berre det at den tek sin plass
Og du må høflig be den gå
Det fylgjer skam med den, angsten
Den er slik ein ekkel gjest som limar seg fast
Og det gjer vondt, skikkelig vondt
Innsida riv og slit, dalar og dalar
mot mørket
Kroppen ristar, men på utsida er fasada støypt

 

Som pĂĄ eit sirkus fyk den ubudne gjesten rundt
Høgt og lavt, rundt og rundt til du nesten kastar opp
Tek deg med i ei berg og dalbane du aldri har vore med på før
Og som fĂĄr deg til ĂĄ tru at du fell av i kvar einaste sving
Musikken døyver skrika dine
Klovnen skjuler redsla og tĂĄrene

 

Faller faller faller
Mørkets ganger
Lukk døra!
FĂĄ ut den ubudne gjesten!
Døra går igjen med eit smell

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2023

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

tull og fjas….som et dikt eller en sang

 

 

med ett sĂĄ er vi i gang
med tull og fjas
ett ring på døra, vente vente vente
sĂĄ er den uendelige sketsjen i gang
“jasssååååå står du her og gloooor????”
“skal du kjøpe lodd”
det er det bare du og jeg som kan

 

å hente humoren ut av løse luften,
der og da
det er det bare du og jeg som kan
ta opp trĂĄden akkurat der
det er det bare du og jeg som kan
tull og fjas, spøke og le
det er det bare du og jeg som kan

 

for det er jo nok alvor, ikke sant
det er nok ĂĄ stri med
og nok ĂĄ stĂĄ i med
og nok ĂĄ grĂĄte over
så da gjør vi det da
tar ut vĂĄr interne humor sĂĄ godt vi bare kan

 

nesten aldri i andres pĂĄsyn
for de forstĂĄr den jo ikke, humoren vĂĄr
vi gleder oss over den, og ler sĂĄ vi grĂĄter
tuller i telefonen og tuller i døra
snakker vĂĄrt tullesprĂĄk,
og bare et øyekast sier sitt
det er det bare du og jeg som kan

 

tull og fjas
latter og glede
vi ler sĂĄ vi nesten mister pusten
den interne humoren er gull verdt
så sier vi så; alle våre påfunn skulle ha vært på film
men nei, de er for rare
de er for interne og bare for oss
det er det bare du og jeg som kan
tull og fjas!

 

så er det ikke “bare” du og jeg som kan det
tulle og fjase – det er for alle
men noen er mer gira enn andre
noen tar seg selv for høytidelig
kan ikke tulle og fjase slik
det er tull og fjas det!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. januar 2024

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

 

Dette laget jeg til frodiths lille januar-moro, første gangen 🙂
Og dette kan være både et dikt og en sang, føler jeg.
Bare melodien som mangler!