GĂ„rsdagens tur gjekk til et sted vi bruker gĂ„ til, sammen med C En vakker solrik dag i gĂ„r â og det mĂ„tte bli en tur til fjells Husker ikke hva toppen heter â men det er akkurat passe Ă„ gĂ„ dit Opp turstien og ta til venstre og fĂ„ fantastisk utsikt â det var mĂ„let
SĂ„ er det det, at mens man er ute og gĂ„r, og kjenner pĂ„ at det fungerer sĂ„nn passe greit, og returen begynner surre i hodet, kanskje det er like langt Ă„ fortsette pĂ„ stien, motsatt, sĂ„ det blir en runde⊠og kjenner etter at det fĂžles greit for kroppen, returen mĂ„ jeg jo ta uansett đ Og turen blir alt for lang â vi havner pĂ„ sti der vi ikke har gĂ„tt fĂžr â det blir bratt og dagen i gĂ„r var dagen for et knall og fall â som muligens har gĂ„tt bra⊠kjenner fortsatt etter .. om det er verre enn det er til vanlig â vet ikke heltâŠ
Kanskje det verste var at jeg mista solbrillene jeg fikk av C Men jeg orket ikke gĂ„ tilbake, for det var bare oppover â og vi hadde et godt stykke Ă„ gĂ„, da jeg oppdaget dette, at solbrillene ikke satt pĂ„ hodet.. SĂžren klype â sĂ„ surt⊠men jeg har ikke brudd noen steder â det er vel det viktigste!
Her er turen: (og solbrillene mens de ennĂ„ satt pĂ„ hodetâŠ)
Â
Â
Â
For en herlig dag!
Â
Â
Â
Â
En pust i bakken og bare nyte utsikt og stillhet
Â
Â
Her har vi aldri gĂ„tt fĂžrâŠ
Â
Â
Â
Vurderingen om Ă„ rusle tilbake for Ă„ lete etter de fine solbrillene ble skrinlagt Jeg hadde ikke klart ett eneste skritt oppover bakke â det blei nok Ă„ bare komme seg hjem EnnĂ„ en gang blei det Ă„ bite over mer enn jeg burde â og resten av dagen og kvelden var jeg bare sliten LĂŠrer aldri? Vil for mye
Men fornĂžyd selvfĂžlgelig â for turen og det vakre vĂŠret Gleden jeg fĂžlte da vi var pĂ„ toppen â og ruslet nedover, er ubetalelig Alt det andre kommer som ekstra regninger som mĂ„ betales langs med
Denne fikk jeg helt pÄ hodet i dag⊠klarte ikke legge den fra meg fÞr jeg kom ned fra fjellet
âJeg snĂžrer min sekk og spenner mine⊠skoâŠâ
Jeg snÞrer min sekk jeg spenner mine ski NÄ lyser det sÄ fagert I heien Fra ovnskroken vekk SÄ glad og sÄ fri Mot store hvite skogen tar jeg veien
I fykende fei jeg baner meg en vei Blant vinterkledde stubber og steiner Den susende vind meg stryker om kinn Og snĂžen drysser ned fra lave greiner
De vinger pÄ fot gir liv og lyst og mot NÄ stevner jeg mot hÞyeste tinden Alt tungt og alt trÄtt alt smÄlig og grÄtt Det stryker og det fyker vekk med vinden
Og nĂ„r jeg ser opp da skuer jeg fra topp Den lyse dal med skoglier blandet Da banker mitt bryst av jublende lyst âJeg elsker Ă„ jeg elsker dette landet â
Â
Den passet i dag selv om det skrives ski istedet for sko⊠og det er jo hÞst og ikke vinter⊠Men teksten passet liksom inn
Mosvarden
Og vi ser heilt til Kvalsvika
Â
SÄ er det fram med stormkjÞkken og steike SVELE! (med sirup pÄ!)
Ja de blir ikke kvalitetsrunde og lekre â men slik man synes er greit ute i naturen đ Og du verden som det smakte! Og sitteunderlaget er kanskje noen som kjenner igjen? Fikk det av bloggeren UTIFRILUFT for en tid tilbake pga av en konkurranse synes jeg Ă„ huske
Â
Sliten men fornĂžyd! Og sĂ„ godt med svele og sirup â oppe pĂ„ en fjelltopp!
Vel verdt litt smerte og slit nĂ„r man har det sĂ„ flott som nĂ„ Det krever sitt Ă„ gĂ„ lengre turer â og mitt hjerte ligger i fjellheimen Sjelefred â stillhet â det er bare ubeskrivelig Ren medisin
SĂ„ er det nedturen til Lisjevatnet â for det er like langt Ă„ gĂ„ samme vei tilbake, som Ă„ gĂ„ ned til Lisjevatnet og grusvei tilbakeâŠ
Kan dette vĂŠre en som titter frem â om du ser to Ăžyne derâŠ.
Lykka er ein morgon (i gĂ„r) der det blĂ„e er sĂ„ vakkert og det gule heng med glitter rundt deg, og alt skal skje pĂ„ ein gong. Alt som skal gjerast i det fine veret⊠Men⊠prioritering.. og det viktigaste i mott hode, er bevegelse, og moglegheita for ein fjelltur. Draumen er tusenmeterane â men dei mĂ„ endĂ„ vente Kroppen tĂ„ler dei ikkje.. Men dei mindre toppane er like lekre â og i dag vart det dinne turen:
Superglade og fornĂžgde â og det er varmt! Og det er gjĂžrmete og blautt sĂ„ det held! OG det er helikopterfloger som heng rundt oss â men dei gjer oss ingen tingâŠberre er der som ei svart sky rundt oss i perioder Et rosa helikoptervar det som suste i hodet pĂ„ meg gjennom turenâŠđđ€Ș
FrÄ Igesundvarden er det utsikt til NerlandsÞybrua, mot RemÞy og Runde
Her brukar det skvulpe over kanten med vatn, men bassenget er nesten tomt â nedtappaâŠ
Huldalen og FosnavÄg sentrum i siktet
Â
Det var varmt â men vi klaga ikkje! Ditte er rein medisin for kropp og sjel đ
Â
Â
Er det ein liten travar som er ute og travar, her?
Â
Vi nĂŠrmar oss slutten pĂ„ turen â og ved vatnet her er det alltid sĂ„ vakkert
Ein god tur som sit i kroppen Takknemligheita for bevegelsesmoglegheita og gleda det gir
Igesundfjellet er ein fantastisk tur frĂ„ ende til annan đ
Parkering ved SPAR (Fylling) ogsÄ fylgje asfaltvegen eit stykke oppover til grusbakken.
Men midt i mellom der, ligger det vakre vannet, HUNDELAUPSVATNET 477 moh â og dit men ikke lenger, vart turen i gĂ„r. BlĂ„tind og Kongsvoll mĂ„ vente til en annen gang. Nesten i mĂ„l â men det er ok det ogsĂ„ av og til â det er noe med det Ă„ âsnu i tide..â Kanskje ut pĂ„ hĂžsten.
Det er dette med Ă„ strekke strikken lengre enn langt⊠sette seg hĂ„rete mĂ„l â belastningen det gir for fĂžtter og ryggâŠ. Det gĂ„r⊠og la gĂ„.. det er jo helt fantastisk Ă„ vĂŠre ute â mestre og oppleve alt dette vakre i naturen. Det Ă„ kjempe litt, jeg liker det. Kjenne at jeg bruker kroppen â og fĂ„ den betalingen pĂ„ âtoppenâ â det gir en spesiell fĂžlelse som nesten ikke kan beskrives.
I starten av turen er det mye myr⊠og med alt regnet som har vĂŠrt siste mĂ„ne sĂ„ kan man kanskje tenke seg hvordan DET scenariet varâŠ
Her kommer bildene fra gÄrsdagens mestring:
Â
PrĂžve hoppe fra stein til steinâŠ.
Kan du se det lure ansiktet?
Â
Pauser mĂ„ til â det svettes i varmen đ đ
Â
Vakker utsikt utover Ringstaddalen
Â
Utsikt ned til Haddal og fremover Ringstaddalen
Â
Enda et lurt ansikt?
Â
SĂ„ er vi oppe ved Hundelaupsvatnet!
Â
Wow for en fantastisk formiddag og tur â selv om jeg har returen i bakhodet â vĂ„tt deplete og glatt⊠Men enn sĂ„ lenge⊠vi er midt mellom to topper â og stanser her â nyter litt medbrakt frukt og godbiter â pluss stillheten og den vakre naturen đ
Â
Og enda et ansikt?
Â
SĂ„ er vi pĂ„ returenâŠ
Â
Takknemlig og lykkelig!
Â
Â
Og selvfĂžlgelig mĂ„tte det ende slik⊠slitne pĂ„ returen og mye stein og myr og glatte Ă„ forholde seg til⊠Men vel verdt det â og Leia mĂ„tte rett og slett ut i elva og fĂ„ av en del gjĂžrme fĂžr vi satte oss i bilen og kjĂžrte hjemover đ€žââïž
