2 Phu Godt med alt som er gjort Kofferten er plassert, og du står og ventar på din tur gjennom kontrollen Klar bane og du går med usikre skritt igjennom apparaturet, og der peip det sjølvsagt For det pip nesten alltid, føler du – eller du blir plukka ut til tilfeldig kontroll Sukk… Du har no sett så mange filmar, der uskyldige blir tatt for noko alvorleg, og tenk om nokon har plassert noko i veska di eller jakka di eller…. fantasien altså! Men men, det er jobben til securitas/politi/tollara Og du er ein blandt alle dei andre, og monge verte tatt ut til sjekk, og sjølvsagt var det ikkje noko skummelt med meg, og eg fekk gå vidare Når ein føler seg trygg på at alt er lovlig, er det ikkje noko å frykte, tenkjer du med deg sjølv, letta over at no har du komt så langt
1 Hade! Ein klem og «god jul» – bilen køyrer avgårde Hjula på kofferten graver seg ned i snøven, der den blir slept over vegen, og det er godt å trekke den opp på fortauet, kome igjennom svingdøra og inn i varmen Brrrr det var kaldt ute Minusgrader så det holder Men ja, det er vinter tross alt Nå er det jul igjen ja nå er det jul igjen…. Jingle bells jingle bells…. Julemusikken surrer i alle flyplassens hjørner Mennesker over alt – eit gedigent juletre – ei julenisse som roper hohoho, og du strenar forbi Finne den automaten, få ut lappar til kofferten, finne rette staden å sende kofferten avgårde, og få roe ned Phu… går dette bra då…i mangel på retningssans og at det osar usikkerheit, det er det ingen som ser Det går fint ditte, seier du til deg sjølv, og strenar vidare
November er nå historie og desember er som et eventyr…. kanskje…? I allefall – i går var siste dagen i november – med bad i sjøen, konsert og kvalitetstid med familie Desember kommer med mye på en gang, fordi det også er 1. søndag i advent Mange har jule/advents-kalendere eller andre opplegg frem mot julafta Vi har tilfeldigvis, kan man si, en Røde Kors- skrapekalender Så får vi krysse fingrene
fotograf Anita her – i regnet mens vi tok noen svømmetak
Men, som sagt, kvalitetstid i går, med kaffe og prat på Madelynn, tantejente Tina og meg som badet i Vågsholmen Fosnavåg, og konsert med Hellbillis på kvelden HERLIG!
Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te. Tenk at du gåare I lag med meg. Og om det blæs kalt, æ eg varm og heit, For du æ den finast eg veit.
I granskande skin frå ei gatelykt, Æ ‘kji alt like trygt. Og spøare du meg no, bi eg heilt I beit: Koffåare den finast eg veit?
Men nåare dyna varmar kring oss båe to I’mørke natta, Ska eg kviske I øyra ditt og svara på Koffåare du æ den finast eg veit.
Kor eg henta alt motet frå Kan ‘kji eg forstå. Men ein ting veit eg klart og greit: At du æ den finast eg veit.
Nei, at eg skulde ha slik tur, det æ ‘kji te å tru! Nåare alt va slutt, og eg skull gå, ved døra der stod du! Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te. Tenk at du gåare I lag med meg. Og om det blæs kalt, æ eg varm og heit, For du æ den finast eg veit.
I granskande skin frå ei gatelykt, Æ ‘kji alt like trygt. Og spøare du meg no, bi eg heilt I beit: Koffåare den finast eg veit?
Men nåare dyna varmar kring oss båe to I’mørke natta, Ska eg kviske I øyra ditt og svara på Koffåare du æ den finast eg veit.
Kor eg henta alt motet frå Kan ‘kji eg forstå. Men ein ting veit eg klart og greit: At du æ den finast eg veit.
Nei, at eg skulde ha slik tur, det æ ‘kji te å tru! Nåare alt va slutt, og eg skull gå, ved døra der stod du!
kopiert fra nettet
Dæ’æ stor forskjel på leik og alvor Og no vart det litt for varmt for meg No dreg eg min veg, men eg gløymer deg aldri Eg trur det tek si tid før eg fær fred
Hvis du har ein draum, og kan fantasere Ein dag so kan det hende alt slær te Hvis du set deg eit mål, då æ sjansen større Det æ ‘kji flaks, men klare tanka som styra deg
Livet æ eit spel du må spela i Det æ upp te deg koss du tolka rolla di Og no dreg eg min veg, men eg gløymer deg aldri Eg trur det tek si tid før eg kan få fred
Det æ lett bi blind når ei jente kasta garnet Og prata om unga, hus og ring Du kan gløyme burt ko ‘re va ‘ru leita ette Og so sit du att med ingenting
Ute regner og blåser det – men her må det bli tur i regnklær før første julebaksten starter Har laget julemanne-deig og sirupsnippe-deig som skal bakes ut i dag.
Turen gikk til stjerna og forbi opp til Nibben på flott tursti Stjerna var ikke tent da jeg gikk forbi der…. kanskje ikke før senere Uansett en blåsbort-herlig tur i vår natur
Et hjerte inne i laven der
Dette brettet med nissefigurer stod på et bord ved turstien – veldig morsomt!
Hjerter langs vår vei
En liten fugl var litt nysgjerrig og leken, tror jeg 😀
Om du ser litt overfladisk i bildet, kan du nok se hjertet der
Utsikt fra Nibben
Det er helt greit med regn, når jeg slipper bli søkke hakke våt 🙂 Da må man ha gode regnklær!
Baking er ikke noe for meg lenger – eller det er jo det – men å stå lenge er bare vondt
Å stå slik opp og ned på gulvet – kjevle ut – trykke ut – stekes – om og om igjen – det tar på min stakkars rygg og mine føtter Det var en gang jeg kunne gjøre slikt en hel dag… men nå smertet det så mye at sirupsnippene tar jeg i morgen 😀 Men uansett, godt med det som er gjort da!
Oppskrift som jeg har fått fra svigerinne Anita i Kvalsvika
Også har jeg gjort den litt til min egen Så her er den slik jeg laget de i dag:
300 gr smør 4 koppa sukker 2 koppe lunkent vann 1/2 kopp kefir 1/2 kopp melk 7 tsj hornsalt blandet i ene koppen med lunkent vann 1 egg
Rør smør og sukker hvitt tilsett egget og rør Bland så det andre om en annen – la det bli en løs fin deig kjevle ut og trykk figurer
200 grader ca 10 minutter
Nyt denne 1. desember og 1. advents-søndagen så godt du bare kan
1 “Hade!” Ein klem og «god jul» – bilen køyrer avgårde Hjula på kofferten graver seg ned i snøven, der den blir slept over vegen, og det er godt å trekke den opp på fortauet, kome igjennom svingdøra og inn i varmen Brrrr det var kaldt ute Minusgrader så det holder Men ja, det er vinter tross alt Nå er det jul igjen ja nå er det jul igjen…. Jingle bells jingle bells…. Julemusikken surrar i alle flyplassens hjørner Mennesker over alt – eit gedigent juletre – ei julenisse som ropar hohoho, og du strenar forbi Finne den automaten, få ut lappar til kofferten, finne rette staden å sende kofferten avgårde, og få roe ned Phu… går dette bra då…i mangel på retningssans og at det osar usikkerheit, det er det ingen som ser Det går fint ditte, seier du til deg sjølv, og strenar vidare
Tenn lys Et lys skal brenne for denne lille jord Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor Må alle dele håpet så gode ting kan skje Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det
Og hva passer ikke bedre enn å kombinere lyset til 1. søndag i advent, med bloggeren Margrethe Utifriluft`s helgeutfordring – som denne gangen akkurat er
Trå/garn til overs… eller… garnpakken blei erstattet med en annen garnpakke Og fra den andre garnpakken strikket jeg DENNE SKAPPEL-GENSEREN
Og da hadde jeg trå/garn til overs -fordi tråen til genseren over blei kjøpt på nett etter litt frem og tilbake- og jeg hadde allerede shoppet garn lokalt til genseren – dobbelt så dyr – og orket ikke bytte inn igjen.
Valgte altså å beholde garnet – og har bladd igjennom en del mønster og fant at denne kunne passe – men ikke med rundfelling – men raglan Så da klinket jeg til og det har vært veldig morsomt å strikke den
Genseren er ferdig – og tro det eller ei – men jeg har fortsatt garn igjen fra denne garnpakken – og tror faktisk jeg har nok til enda en genser 😀 Så da får jeg se om jeg finner en annen oppskrift med rosa, hvitt og lilla i seg 😀
Oppskriften til akkurat denne genseren, fant jeg fra et gammelt bla jeg har samlet på
Ein må bane vegen sjølv Med hjelp til tider, sjølvsagt, men uansett må ein stå for det sjølv Som det å bestemme seg for å gå ein tur, sjølv om ein gjekk ein tur dagen før også Spelar det noka rolle då, om ein gjekk tur dagen før eller dagen før der igjen også Kva innverknad skulle det ha på andre, enn at dei applauderar vel At dei observerar det, om dei i det heile tatt får det med seg
Så bra, tenkjer dei Så bra at ein gjer slike ting, og kjem seg ut Det står det respekt av Verkeleg Unne kvarandre det beste Ikkje misunne Ikkje snakke ned Ja, for ein som har gått tur heile to dagar på rad, må då ha det veldig bra med seg sjøl Ikkje sant
Stopp der – for tonkane vidare treng ikkje gå, og ikkje snakkast høgt om Ikkje delast med andre heller I allefall om dei er nedsetjande på nokon måte Då går snøballen raskare enn svarten Det er ikkje det ein er ute etter, er det
Sjå med lyfta blikk og bøttevis med inspirasjon, mot ein som går heile to turar på rad Tenk på det Det er inspirarande vel Eller er det berre reint tåpeleg Vekk-kasta tid som kunne vore brukt til andre ting Og der for tonkane igjen Ikkje gjer det Unn menneske det
Unn ein som gjer dette, det å kunne fortsette med det Ikkje gjer så ein graver seg ned Det trengs ikkje Lyft blikket og smil Tommel opp for at ein gidd liksom Samma det vel, ein hadde vel ikkje orka gå to turar på rad heller, når ein tenkjer seg om Så då så
Stadig ærend og avtaler har gjort at turene har falt mellom to stoler 😀
Så i dag = TUR
Til Lisjevatnet og forbi
Kroppen holdt titusen skritt og mere til – men det blei for lang tur og kroppen protesterte mot slutten La gå – det er bare sånn – av og til strekkes strikken lenger enn langt fordi det bare er dagen til det Det passet slik Smerte eller ikke – turen har vært helt fantastisk – i minusgrader og sol
En fot framom den andre – turen blir til mens jeg går Kanskje skal jeg “bare” dit, også er det passert og neste blir kanskje der oppe – ja for om jeg ikke klarte målet jeg hadde – så var det ingen nedtur Jeg har lært såpass 🙂 Men, det var ok å komme over bakketoppen og da tenkte jeg bare at NÅ går jeg resten også – også blir det bål og kvile en stund i vår vakre natur
Nå sitter jeg fornøyd – med smerte i begge føtter osv… men det er vel verdt det Det er ikke sikkert når neste slik tur blir Bevegelse er alfa og omega Mestringsfølelsen blir trigget og gir positiv energi tilbake
For en tur!
Torsdagen har levert – og nå skal jeg ikke gjøre noe resten av denne dagen – utenom å lage semulegrøt til C kommer hjem, strikke på en genser og drikke kaffe Jepsipepsi – livet er godt uansett
Jeg er glad jeg tok ene foten foran den andre – og satte målet der jeg håpte på – og klarte det
Bildene – jeg elsker fotografering med mobilen min Og det har vært tusen stopp – ned i grøfter – ligge å rulle tett på motiver og krabbet opp igjen fra alle fire Sånn er det bare – og det er trening i seg selv det – opp og ned fra motivene og naturens verden
Sola klatrer så vidt opp mot Hasundhornet
Utsikt tilbake og inn mot sunnmørsalpene
L I S J E V A T N E
Returen – ikke samme veien tilbake… så det blei en fantastisk runde rett og slett Ikke alltid like morsomt å gå samme veien tilbake, ikke sant…
Litt kaffegrut og kanskje en dæsj honning i? Eller om du vil blande lavendel, melk eller annet…. Kaffegrut er fantastisk for huden – og oljen som er i gruten, gir en fin og myk følelse
For min del, har jeg til tider brukt kaffegrut-skrubb siden jeg var 15-16 år. Det blei snakket om på radio en gang – et gammelt kjærringråd – jeg lyttet – og tenkte hmmmm må prøves – og siden har det fulgt meg En god skrubb! Og gruten gjør ikke skade på rørene heller – eller jo… kanskje… men en gang i blant går det an Prøv da vel 🙂
