ensom

Dette delte jeg første gang da bloggeren frodith hadde en utfordring gjennom hele januar – FRODITHS LILLE JANUAR-MORO

 

Ensomheten seg på
Følelsen av at ingen brydde seg
Ingen så
Ingen hørte
Var jeg så anonym at ingen så min eksistens
Usynlig liksom
Jeg satte meg på benken og så utover alt det vakre
Mennesker skyndet seg forbi, de så ikke på meg en eneste gang

Kulden hadde bitt seg fast og sjalet varmet ikke så godt
Jeg frøs
Ensomheten sved langt inn i hjerteroten
Skulle jeg rusle hjemover
Det var ingen der
Bare meg
og ensomheten
Sakte reiste jeg meg opp
og tullet det slitte sjalet godt rundt bringa
Føttene subbet og alt føltes tungt

Hjem til den lille stuen
Se,
der kom Ludvik løpende
Han var visst kald han også
Katten smøg seg inn til de kalde føttene mine
og jeg strøk den over pelsen
Det er godt du er her, pusen min
Da blir ikke ensomheten så stor
Kom, skal vi gå innenfor og varme oss ved peisen, du og jeg

Innenfor døren ser hun på bildet hun har hengt opp
Det er gammelt og falmet
Min kjære mann, tenker hun, og stryker over bildet,
som hun alltid gjør, når hun kommer innenfor
Savnet er stort, men ensomheten er større disse dager
Hun har fått brev fra datteren

Flytte, tenker hun, fra alt dette
Hva skal vi gjøre, lille Ludvik
Ingen av oss vil vel det?
Så lenge vi klarer oss du og jeg, så tenker jeg vi blir her
Ensom er jeg ikke hele tiden, bare av og til,
ikke sant Ludvik

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. januar 2024

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

 

plask

Pluss 6 grader i sjøen, og et godt bad etter treningsøkt 🤸‍♀️🌊🏊

I dag vart det Svanhild og meg som med et plask tok 20 svømmetak 🙏

Takk for badet!

tankespinn

 

God morgen Norge!

 

Det blir delvis skya oppholdsvær i dag….

Det er det YR fortel når eg er innom og ser framtidsværet
Ja, av nysgjerrigheit sjølvsagt
For været kan vi ikkje gjere noko med
Vi kan gjere noko med oss sjølve og vår haldning til været
Men kven blir ikkje oppgitt når lag på lag med snø og is detter i hodet på oss, nesten
Ikkje bokstavelig talt, men du veit

Her på sunnmøre har det vore fint
Fin mengde med snø – men den isen kunne vi blitt spart for
No har mykje regna vekk  – og regn er vi meir vant til enn flotte vinterdagar
Andre stadar snøvar dei ned
Og eg forstår at dei ser raudt når værmeldinga kjem og det er snø snø snø
Men kva kan ein gjere då, utan om å telle til TI og hente snøskufla
Trøysta, om det er ei trøyst i det heile tatt for dei som står midt i det – er jo at våren er på veg
trallalalalallala
Men eigentleg så hjelper det vel lite… humøret treng noko anna enn det
Akkurat no er det nok mange som ynskjer snøen dit peparen gror
Men, det er vinter!
jaja…. nermar seg sakte men sikkert mot slutten av februar også gitt – men EIN dag meir å forholde seg til – ja – for det er skuddår må vite!

 

Også er det jo den gulrota då… vår vår vår
Det nermar seg dag for dag
Og bekreftelsen kjem når fuglane kvitrar utforbi vindauget her
Det er håp om ein ny vår – om litt
Flammen brenn innvendig

 

Kvardagslykka – kvar finn ein den
Kan ein få kjøpe den eller låne den eller har ein den rett og slett utan å vite det
Også er det dei som har den heile tida
Men om vi leitar godt nok – då finn vi den vel?

 

Eit lite innlegg om kvardagslykka, finn du HER

 

DAGENS BLOGGER:

Plass nr. 87 = Torhammero

Plass nr. 9 = Kjerringtanker

Plass nr. 37 = Frodith

 

 

Tilbakeblikk til same dato åra før:

 

21. februar 2016 – var det ikke noe innlegg – så jeg deler fra 20. februar 2016 – et fint minne

 

21. februar 2017 – kaldt – ute på tur med lille Leia

 

21. februar 2018 – vennskap  -mine dikt

 

21. februar 2019 – kalde vinder – ukjent

 

21. februar 2020 – snarvegen – mine dikt

 

21. februar 2021 – for en dag – Loen skylift

 

21. februar 2022 – fortsatt vinter – tur med vakre Leia

 

21. februar 2023 – krokbøygd – mine dikt

 

 

Lag deg ein fin onsdag,
og du,
stå deg så vel som du kan

 

skeis

 

 

Av og til har ein planar, og det går som smurt
Andre tider går de rett i dass
Det er då ein tenkjer at ein aldri skulle lagt planar
Då hadde ein sluppe at det gjekk heilt skeis
Men det er noko med det også
Var det meininga at det skulle gå skeis
At den planen ikkje skulle fullførast

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2024

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

mosegrodd

Litt glatt på turstien mot Nibben, så tok av og gjekk mot
Oseberget og forbi 🙂

Utsikt mot den svingete stien der i bildet, som er “Mørdarbakken”  🙂
En stund til vi kan gå der uten piggsko, tenker jeg.


Utsikt ned mot Skeide

 


Et gjemmested… mosegrodd rund her

 

Det er rolig og vakker å rusle her i skogholtet
Så masse rart å se – selv om jeg håper litt på noen “vårtegn”….
Fuglene kvitrer i allefall

Så vakre farger

Flott å sitte på denne benken å se ut over mot Herøy havland  og forbi
Og når det er solnedgang er det bare enda lekrere
Men i dag er det vind og regn som råder


Ned mot Ulsteinvik sentrum


Står han her og jubler?

 

 


Jeg plukker med meg flere greiner hjem for å lage noe

 

 

Og det blei et hjerte…. vi får se… vet ikke om er helt fornøyd – men kan feste noen farger i det kanskje 🙂

 

Stå deg vel

klemme tre – moderjord

Å klemme et tre 🌳

 

Det første jeg/vi går oss på, er denne våte flekken som har formet seg til dette, og som for meg ser ut som to personer,  et tre og en person,  eller? Hva ser du?

🚶‍♀️‍➡️🚶‍♀️

Til Flø

Sammen med min gode nabo, Mette

Og lite visste jeg da, at vi skulle havne oppe ved “mitt” tre ❤️

Den gode praten – og bare lytte til suset fra havet
Stillheten som følger med


Klatre litt – og gi et tre en klem
Det gjør godt

Så er vi der – ved treet som gir meg vemod, trøst og bare god stillhet
Enighet på en måte
Her er det ro
Og noe “gammelt” siger inn  – ved mosegrodde steiner – elva som renner


Vi er like vi to – kjenner samme roen

 


Bare stå der og være i ett med naturen og stillheten og freden og roen

 

Treet  – like glad hver gang jeg kommer dit, og ser at det er der,
står der like stødig

 


Her kan tankene vandre og tårene bare renne

 

 

Moderjord

 

Om du høyrer meg, moder jord –
naturens velde.
Så gi styrke til alle dei som måtte trenge det.
Send ut av din styrke,
og gi energi, lys, varme og håp.
Moder jord – det store univers – 
send bare litt av dine krefter 
til nokon eg veit trenger det.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
02.11.19

 

Ser du at dette er et bilde av to?
Et par?
To som har vært her en gang? For hundre eller tusen år siden?
Det får vi aldri vite

 

❤️🌳❤️

 

STÅ DEG VEL INN I DEN NYE DAGEN

 

 

rutinene

 

Desse rutinene
Låst fast
Det er noko med det
Å ha desse rutinene dag ut og dag inn
Kva skulle ein gjort då, om ein ikkje hadde desse rutinene
Det hadde no ikkje gått det
Ein må ha noko å “gå til”
Vite kva dagen bringer
Lage avtalar og legge planar
Planar
Kva ligg for dagen i dag
Ingenting
Ja då er ein fri til det meste då
Men rutina då
Kvar er den
Jau, den er i alt det automatiske
Berre dei ikkje blir “for” innbitte, desse rutinene
Kan ikkje gjere det før det andre, for då verte det feil
Men det kan skje, at det verte feil….
Og då må det gjerast om
Rutiner
Kjekke å ha eller berre til besvær
Ein kan undrast
Men avhengige av dei, det kan ein fort verte
Slik som morgon-rutina
Kven har ikkje det?
Eller oppvaskmaskina?
Ja eg berre nevner det….
Og det er då ein rotar seg bort i system
Det tek vi ein annan gong
Rutiner er kjekke å ha

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18. januar 2024

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

søndagsbad

 

Rett og slett en herlig friluftslivs-dag med kjekke folk

Først bading på Osnessanden i godt lag med Ruth-Linda

 

 Morgenbadet og søndagsbadet er rett og slett i boks!

🌊🏊

 

For et vakkert morgenlys!

😊

En flott dag –  der det også vart bålbrenning og kos på Flø,

 

og søndagen avsluttet med klubben” Seks munner og mette” , hos Tove
Hun serverte nydelig fiskesuppe  – oppskrift fra Trines matblogg


Som jeg har kosa meg denne søndagen!

 

Og nå er det mandag morgen,
ny dag, ny uke og nye muligheter!

Stå deg vel inn i dagen

brenne bål


litt filter skader ikke…

 

Min svigerdatter
(kaller henne det for hun er jo kjæresten til min eldste sønn) 
Yvonne og hennes sønn,
Jacob,
skulle til Flø og nyte dagen ute i naturen –
og hun  lurte på om jeg ville slå lag.
Selvfølgelig vil jeg det!
Brenne bål og nyte det flotte lyset som er der 🚶‍♀️🚶‍♀️‍➡️🚶‍➡️

Da jeg kom dit, hadde Jacob laget til fin bålplass så det var bare å få fyr på bålet
Herlig dag rett og slett!

Litt sandkunst

 

Og lek med båra som kommer inn

Bildene taler sitt eget språk –
og en god dag å legge i minneboka

 

Tusen takk for denne flotte dagen i lag 🙏

 

jeg har løyve til å dele bilder fra turen