En familieferie på Long Island blir avbrutt av to fremmede med nyheter om en blackout. Etter hvert som trusselen vokser, må begge familier bestemme hvordan de best skal overleve den potensielle krisen
Latter og hender om ein annan, der ved stranda Leike i graset, byggje sandslott i strandkanten, og kanskje ta nåkre symjetak Varsamt stryk hendene gjennom graset Kvart eit strå kitlar mot huda På vegen heimover etter ein solrik dag, hender samanfletta og trygge Ein liten blome i håret, frå ei vakker lita hand Grasstrå heng fortsatt att etter leiken i graset, og små sandkorn trillar lett som sukker Ein bukett med ville blomar har komt i vatn, og ivrige små hender har falt til ro Enda ein dag er over der hender møter hender, og det hender så mangt og meget
Av og til sit ein berre som i ein døs Natta er over og morgonen har starta Skal ein orke engasjere seg Skal ein gripe dagen og ta eit steg framom det andre Skal skal ikkje Valget er ditt og mitt Vi velger Som regel blir det eit steg framom det andre Om ikkje, blir det ikkje noko av noko Det er ok av og til det også At det ikkje blir noko Men det er ikkje nokon god følelse Då kjem følelsen av slitenheit, inga mestring, og smerten tek over Det er berre det at dei fins, dei dagane der Og når ein har rodd igjennom dagen, så er det vel mulig at alt er hakket betre Ein veit det ikkje før ein prøvar, det er heilt sant Så det er det steget….