Du rykker stadig fremover i køen Det bare slo meg her en dag; du rykker stadig fremover Om det er kø, er ikke sikkert Men at det stadig rykker fremover, det er helt soleklart
Hvor går reisen videre Sterk nok til å være hjemme? Bare du klarer å lette deg fra sengen, så er det godt nok – og du skal hjem til deg selv Ja, for det er ikke plass noen steder Det er fullt Det “nye” er at du skal klare deg hjemme så lenge som mulig Og hvor går grensen der
Det gjør vondt i magen Det gjør så vondt at kvalmen ligger i halsen Hva skjer Hva er godt nok Hvor er det rom for de gamle De som har passert kanskje åtti og nitti og hundre – og ikke klarer seg hjemme
Du skal hjem og klare deg der Joda, du skal nok få hjelp Og angsten sitter som en klo Hvor lenge går dette da mon tro Før det er påan igjen – som en runddans og kasteball
Verdigheten Ja du snakker om verdighet for de eldre Hva er verdien og hvor mye kan de få Ikke nok – de trenger ikke så mye De klarer seg den stunden som er igjen Hvor skal de være
Og de pårørende…fyker rundt som slips til heller de ikke klarer mer Systemet – de som bestemmer og sitter på pengene Det skal være slik nå om dagen Dette er den normalen som traktes etter Å snakke om verdighet – de aner ikke hva de snakker om Hjelpen uteblir Vente vente vente Så er det vel for sent da…. gang på gang
Verdighet Begrepet defineres ofte som en subjektiv opplevelse av verdsetting, en bekreftelse av egenverd, respektfull anerkjennelse av hvem vi er og hensikten med våre liv. Begrepet er sentralt i vårt menneskesyn og understøtter bevissthet om selvaktelse og naturlig tillit. kopiert fra nettet
November snirkler seg avgårde i mørket Men, det er lys til tider også Når kveldshimmelen er opplyst av millioner vakre blinkende stjerner og nordlyset flammer over kuppelen Når sola renner og står opp igjen – og du ser fargespekteret på himmelen og i skyene Og innimellom ser du ingenting av dette – bare mørke Det er uansett ikke lenge før det lysner igjen – sola snur
Det er så mye å se frem i mot – uansett hvor mørkt det er i øyeblikket Hold fokus Tenk på alle gledene i nåtiden Om du ikke finner gleden, søk Be noen om hjelp til å finne den, om du kan Gleden gløder – kanskje bare som en bitteliten glo, men den blir større om du ser godt nok etter Lytt til ditt indre – finn lyset Den lille flammen – og pass på den Lyset kan være et smil eller en klem eller gode ord
Det går ikke å gi slipp på tanker Det går ikke å ta bort engasjement for andre Det går ikke…. Bekymringene kan være i bøttevis Tankene surrer hit og dit Tankekjøret sliter i alle kanter Slike daga er det mange av Slike daga kommer og går Slike daga
Det går ikke å gi slipp, men det går å skyve litt unna Det skal være engasjement for ting, men ikke overdrivelse Bekymringene som gnager, og tankene som kjører over fartsgrensen Å bry seg er positivt – selvfølgelig Bekymre seg over for andre, det er bare normalt Men det er lov også å gi litt slipp, og bare gå fritt uten en eneste tanke Finne det stedet som gir roen du søker Slike daga
Tadda! Du ser flaska og tuten? Det er slik jeg vanner de fleste plantene mine
Denne “kaktus-planten” er gammel Jeg har hatt den i mange år – hvor lenge vet jeg ikke… Har tatt avleggere og har flere stående i stua Kanskje blir det rosa eller røde blomster på den igjen 🙂
Og denne planta her da!
Denne spiren! Den skal jeg sette i vann så det kommer røtter – og deretter plante den i jorda så den kan vokse seg stor og sterk.
Det er akkurat det jeg har gjort med planta under her Den kommer fra den øverste her – som ennå en gang gir meg en spire Det er så gøy!!!
Er det når du faller, du blir sett Når du er på det mest sårbare, du blir hørt På det mest tomme, du blir tatt hånd om Er det det Og hvorfor Når det nesten er for sent Og hva er det som skal til for at du finner signalene på et tidligere tidspunkt
Når du er helt stille, er det da du skal spør Når du er på det lykkeligste, er det da du skal si noe Når du er på ditt aller beste, er det da du skal åpne opp Hvor er signalene Hvor er varsellampen Grønt Gult Rødt Pauseknapp Hvor setter du grensen for det nederste eller det øverste
Midt på Hvor er det Hvor er du da Kjenner du det da Og tenker at dette er helt innafor Ingen alarmer Ingen røde lys Bare litt slik oransje kanskje Eller helt grønt
Det er du som vet, men sier ikke fra Det er du som ser, men gjør ikke noe med det Det er du som hører, men tar det ikke på alvor Er det når du faller Når du er på det mest sårbare Eller er det når du er helt tom, at du gjør noe
Forbi Leikanger/Leikong kirke, til Larsnes, ferge Koparnes-Årvik og videre til Leikanger ved stadt – Irene og Stadlandet
🚘😍🍁✨️
En fin dag å dra på biltur
Post og handelsvei mellom Honningsvåg og Eltvika
Stadt rett ut
Honningsvåg
Honningsvåg
Vakre Norge altså! Det er helt sikkert – dette med – “der ingen skulle tru at nokon kunne bu” Og hvor vakkert det er langs kysten Jeg er så stolt av landet mitt – av alle stedene som finnes Alle fjell og fjorder – hav og bebyggelse Det er dette vi må ta vare på Det er jo så gull verdt! Kystnorge må bestå!
Vakre vakre Norge!
Utsikt mot øyane fra Vestkapp – Honningsvåg rett ned, nærmest i bildet Kvalsvik og Runde ligger og dupper i havet til venstre der ute i bildet
Kusinene på “Kjerringa – Vestkapp platå”
Mannen i vinden
Jepsipepsi og kaffe må til
fotograf Irene
Så vakkert lys der oppe
fotograf C
Så suser vi oss ned fra platået og inn mot Ervika
Vi koser oss på tur
Det var fine forhold for surferne denne søndagen
Vi suser oss tilbake til Leikanger – og til Irene og middag 😀
“Ball-dronninga” For den raspeballen vi fikk servert – den var megagod!
kusine-mora mi
fotograf Irene
Ohlala vi er heldige vel! Kan ikke klage på dette
Så er det på tide å si “hade” og “takk for denne gangen” Og vi suser oss mot fergekaia Årvik Koparnes Mange hjort løp over veien et stykke på veien i mørket – heldigvis så vi de og alt gikk bra
av og til er det tomt heilt tomt ingenting kjem ut tekstane er tomme linjene er tomme hodet er tomt
tomme ord tomme setningar heilt tomt sjølv om du fyller inn så er det tomt og gir inga meining
slette slette stryke ut meiningslaust blankt av og til er det slik og ut frå det tomme og meiningslause kjem det alltid noko og fyller linja det blir til ei tekst av tomme ord som igjen fyller setninga heilt til eit punktum
det er stille i heimen berre oppvaskmaskina susar stearinlyset blafrar og varmepumpa, ja den varmar stille og det er far sin dag i dag “farsdag” “fars dag” og du minnast farsdagskort medbragt frå barneskulen i dei vakraste fargar med eit vers med svung over og det stod: til far i dag ligg det ikkje noko slikt kort for hand og far si hand er ikkje her lengre det er stille og du ser på stearinlyset saknet kom brått sårheita vart som ei gedigen bølge så rann den av og mens stearinlyset blafrar, lysnar det av dag den nye dagen far sin dag og nokon blir uansett heidra på ein eller annan måte