det ytre
smil og latter
øyne som stråler
fin i klærne
alltid ordentlig
men bak fasaden
er det ingen som ser
mellom smil og latter
renner tårene
bak strålende øyne finnes sorgen
og bak fasaden finnes raseriet
alltid ordentlig
på utsiden
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
Så var det 1. november 🙂
Velkommen skal du være
🍁🍂🍁
Her blei det “byatur” med gode kusine Irene 🙂
Vi rusler mot parken, og går til trappene og oppover mot Akslafjellet 🚶♀️🤸♀️
Så vakkert med høstfarger 🧡
Kusiner og venninner 🍁 Heldige oss 🍂
Herfra ser vi helt hjem til Nerlandsøy og Kvalsvik
Her ser vi ned til Brosundet
Så er det nedover de over 400 trappetrinnene
Klem et tre 💚
Første november er på hell, men det som er sikkert er at den hittil har vært veldig så fin
🙏
En bitteliten fugl….
Plutselig var den inne i vinterhagen vår, i går
Like før vi skulle i begravelse ❤️
Fly høyt lille venn 🧡
Så liten og vakker
Den fløy der ved solsikkene 🌻
Her sitter den på solsikken
Tror den kom inn via takrenn og de sprekkene i taket
Vi lot døren stå åpen om den ikke klarte komme ut igjen via sprekkene
Fuglen har fløyet ❤️
Vi kjemper alle våre kamper, på et tidspunkt
Står midt i det, og føler synkemyra brer seg utover
Å ikke rekke land på noen kanter, og bare står i stampe
Å være medmenneske, se og bli sett
Lytte, gi et smil eller sende en liten hilsen, en hjelpende hånd
Det gjør at synkemyra krymper inn, og land er mer tilgjengelig, plutselig
Du og jeg kan gjøre noe, gjøre en forskjell,
om det så er “bare” et smil
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. september 2023
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Siste dagen i oktober, og det er kaldt men flott ute. Været har vært stabilt lenge nå
🍁🍂
En tur til Flø I kaldt vind, med gode varme klær, går fint.
Minusgrader før sola tar tak 🌞
En god dag har det vært på så mange måter 💚
God morgen Norge!
Så er vi fremme ved siste dagen i oktober
Det skrives tirsdag 31. oktober 2023
Hva skal man si
Hva skal man tro
Hva skal man mene
Ja… om alt som skjer ute i den vide verden – og ganske nært innpå
Det er så mye
Det er mye å ta inn over seg
Skal man ikke ta det inn over seg
Tenke på det
Når man sitter på denne siden av jordkloden og dingler med føttene
Har tak over hodet og mat på fat
Vi har vårt å klage over hver eneste dag
Men det er ikke stort i det store bildet
“Takk for mat og takk for klede,
Takk for arbeidskraft og glede.
Gjev oss hjartefred og ro.
Gjev oss hjartefred og ro.”
Ned i vester soli glader…
Den surrer rundt og rundt i hodet mitt
Den, og en annen sang
Men denne sitter litt mer inn mot hjertet for tiden
Ned i vester soli glader,
Takk for dagen Gud og Fader.
Gjev oss trygd i natti no.
Takk for mat og takk for klede,
Takk for arbeidskraft og glede.
Gjev oss hjartefred og ro.
Gjev oss hjartefred og ro.
Gud og Fader lat oss sova
under englevakt i stova,
ver vårt vern i natti du.
Når så siste soli dalar,
lyft oss opp i dine salar,
lei oss over stjernebru.
lei oss over stjernebru.
å………
Når så siste soli dalar,
lyft oss opp i dine salar,
lei oss over stjernebru.
lei oss over stjernebru.
Vi skal på kor-cup med koret mitt, Cervix vocales, nå til helgen, og dette er den ene vi skal synge
Det er noe ved denne sangen
Den betyr noe
I disse dager
Den ligger tett inntil
DAGENS BLOGGER:
Plass nr. 4 = Stina
Plass nr. 26 = Veralynn
Plass nr. 54 = Kokkengeir
Tilbakeblikk til samme dato årene før:
31. oktober 2015 – Siste dagen
31. oktober 2016 – ordtak/sitat
31. oktober 2017 – Så tomt – mine dikt
31. oktober 2018 – Siste dagen – tungt å gå
31. oktober 2019 – Pakke ei posten fra Utifriluft
31. oktober 2020 – Runde innfrir – haust på sunnmøre
31. oktober 2021 – Opp til deg – mine dikt
31. okober 2022 – Hunden Leia på Osnessanden
TUSEN TAKK
– fra 31. oktober 2022
Å se hverandre
Å bry seg
Gi av sin tid
Ikke ha det for travelt selv om det er akkurat det vi har, hver eneste dag, travelt, travelt, travelt
Har ikke tid….
Så må vi lage oss tid
Høres enkelt ut, og du løfer øyenbrynet og tenker, hva er problemet
Ja si det…
Stå deg vel der du er,
og lag deg en så god dag som mulig
Ikke vent med å leve, til i morgen
Da kan det være for sent
Ikke vent med å si: “jeg er glad i deg”,
for kanskje du ikke rekker det senere
Ikke vent!
Morgendagen vet ingen om
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
YTSTEVIKA
I
KVALSVIKA
Med kaffe i sekken blei det en tur dit ut
Når jeg uansett har ærend den veien,
er det godt å ta turen til havet når været er så flott som nå
Det blir lange skygger nå 🙂
En liten fugl skvatt ut bak en stein
Ellers var det stille
Bare havet og vinden som laga lyd
Kaffekoppen 🙂
Det er godt med noe varmt i koppen disse tider
Når en kopp blir fascinerende fotoobjekt ☕️
Og hver gang jeg reiste meg opp for å ta bilde eller noe, så føyk sitteunderlaget avgårde 😀
Og denne “karen” eller noe, så litt misfornøyd ut
Kan du se det?
Jeg labbet meg opp bakken igjen etter en stund
Litt sliten i kroppen – men slik er det – ingen dag er lik
🍁🧡🍁
to år og 9 måneder
det blir det når den datoen popper opp
en dag for feiring
hver måned
også går dagene og årene
hvor har de blitt av
joda, de er der ute
og i tankene og hjerte
noe glemt og noe gjemt
også har man datoer man minnes både positive og negative hendelser
årstall
det er også slike tall som setter seg
når noe skjedde
den gangen – så lenge siden
nesten en hel “mannsalder” siden
også har vi her og nå
dagens dato som har gått forbi
helt til neste måned og samme tall
og kanskje det feires eller sørges eller bare legges bort
men vi minnes
vi hedrer
vi glemmer
gjemmer
later som ingenting
eller feirer
tallene sier sitt
hver eneste dag
og hvert sekund, minutt og hver time
tall og bokstaver
en dato, en dag og et år
til sammen blir det noe å gledes over
eller sørge over
akkurat denne datoen betyr mye
den tyvende
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
20. september 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
En tur på kjente trakter i dag
BARMEN
i
Kvalsvika
Herlig å gå her ute mot havet, på kjente trakter jeg har ruslet titt og ofte opp igjennom åra 🙂
Veldig vindfullt i dag – men nydelig
Og det å mestre en slik tur er fantastisk
Det er bare å gå på!
Men droppa Muletua da…. må ta hensyn til kroppen og at det er en retur også
Når høyre fot begynner slenge litt, da har jeg gått langt nok…
Og korsryggen tåler heller ikke så mye, så det er bare å svelge unna lysten til å gå både hit og dit 🙂
Men Barmen klarte jeg – og i godt lag er alt mulig 🙂
Meg og C vet du !
Der ser vi mot Muletua
Det blåser iskald nordavind på Barmen – så vi går raskt videre nedover
Dette er vakkert!
Jeg elsker disse fjella – og det er fint å kunne komme tilbake hit innimellom – og tråkke i spor og minner
Fotograf er C
På nedturen kom det en liten hund løpende
Vakre lille prinsesse Sanna!
🐕
Nye tilskuddet i familien til Susann, min nabo i kvalsvika
Så koselig og artig – og kanskje kommer jeg til å passe Sanna et par ganger når det trengs?
Kanskje… 🙂
