Å være….

 

 

 

Å VÆRE MEDMENNESKE

 

 

 

Bryr du deg?

Du veit det har skjedd noko.

Du høyrer folk snakke.

 

Kanskje kjenner du ikkje vedkomande så godt,

men du veit kven det er.

Du høyrer at noko har skjedd,

men latar som ingenting.

 

Kva har vel det med deg å gjære?

Det snakkast, og folk veit.

Du veit, men nærmar deg ikkje.

 

Men det er lov, å nærme seg.

Det er ikkje så mykje som skal til.

Eit smil, eit klapp på skuldra, ein klem.

Eit blikk som viser at du ser.

 

Det varmar å høyre at nokon tenkjer på deg.

Ikkje tru at du pressar deg på, at du går over streken.

Blir du avvist har du vist at du allikevel bryr deg.

Gode ord varmar.

 

Å oversjå, late som om alt er ok, er ikkje greit.

Vær eit medmenneske.

Bry deg.

 

Nokon trenger ditt smil for å klare dagen.

Nokon treng at du ser.

Ikkje vær redd for å gi av deg sjølv, om det er kjente eller ukjente.

 

Vær eit medmenneske.

Ikkje lat som om du ikkje veit.

Det sårar, når du ikkje bryr deg.

Gi litt av deg sjølv, det betyr meir enn du anar.

 

mette josteinsdatter kvalsvik
oktober 2014

 

 

 

 

 

 

#minedikt #åvære #bryrdudeg #godeordvarmar
 

Spor.

 

 

 

SPOR

 

Du går der, på ein tråkka sti.

Tankane flyg til ei anna tid.

Kven har gått her, ja, kven har latt sine tankar fare,

tydd til naturen og gått seg tom.

Kven har tråkka stien og slitt for det daglige brød.

Kven har gått her og klaga si nød.

 

Denne stien som er så godt synleg, kven tråkka den fyrst?

Det var nok ikkje for å nyte naturen, denne stien kom til.

Men for hardt arbeid, for mat på bordet og varme i stova.

 

Du går der på den tråkka stien.

Du ser spor av mange stiar, godt synlege og andre lite brukt.

Men nokon har gått der, og laga spor.

 

Du går i spora, i og utan for stien.

Tankane flyg til ei anna tid.

Nokon har lagt vegen tilrette og du følger så godt du kan, 

i spora.

 

mette j kvalsvik
oktober 2014

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

#spor #minedikt #sti #tankane #dikt #blogg

Igesundhetta og Igesundvarden.

Tidlig oppe og måtte innover allikevel, og da er det greit med en fjelltur.

I dag blei det Igesundfjellet. Det er godt å tråkke i ensomheten noen dager. I går var det 3 måneder siden pappa døde, og sorgen blir større og større, synes jeg. Da må jeg gå av meg litt indre følelser. Da er det godt å ty til fjellet og alenetiden i den vakre naturen. Pappa visste så godt hva naturen betyr for meg 🙂

 


Det er godt skiltet 🙂


Utsikt fra Igesundhetta mot Nerlandsøy.


Vakkert lys.


Utsikt fra Igesundvarden.
Nerlandsøybrua, og Runde helt bak i bildet.

 

En god tur i herlig høstver på sunnmøre.
Ren medisin for kropp og sjel <3

Ønsker dere alle en god dag!

 

 

 

 

#fjelltur #renmedisin #natur #blogg #igesundhetta #igesundvarden #utsikt #sunnmøre #fotografering #hobby

 

03.09.2015


 

God morgen! 

Ville dele dette bildet med dere. Var på jobb i går kveld, og himmelen var i  fantastiske farger.  

Håper veret på Østlandet har begynt roe seg. Trist med alt det regnet og skadene det medfører for så mange.

Ønsker alle en god dag!

 

 

 

#solnedgang #fotografering #hobby

Bergtatt.

 

 

BERGTATT

 

Eg seier det, at eg er bergtatt av naturen.

Den er så mektig, denne naturen, at eg mest mistar pusten.

Eg seier det, at naturen er mi kyrkje.

Eg er bergtatt og mållaus.

Det er så stort, at gråten kjem i halsen.

Ein klomp av glede.

Mi kyrkje, som ønsker meg velkomen, med all sin prakt.

Dei vakre fjella, tindane, fargane og havet.

Bergtatt.

Den mektige naturen, fargesprakande og visnande,

for å atter kome tilbake i full blomst.

Dømer ingen, men har mektige krefter vi ikkje kan rå med.

Bergtatt av den mektige natur, der eg alltid kan lette mitt hjarte.

Finne roa.

Naturen, som romar alle og ønsker deg velkomen, uansett.

Bergtatt.

 

 

mette josteinsdatter kvalsvik
oktober 2014

 

 

 

 

 

 

#bergtatt #naturenermikyrkje #naturen #bergtattavnaturen #hobbyfotografering #bilder #minedikt #ordogtankar #dikt
 

Noen dager….

Hei!

Noen dager er bare ikke helt på linje med meg 🙂 I går planla jeg fjelltur for i dag…… men våknet og et blåste og var skodde ute. Det er ikke det at det gjør noe, for jeg går i fjellet uansett 🙂  Tror huset ropte om oppmerksomhet!! Jeg har enten vert ute, borte eller lat, hele sommeren. I dag er det første september, og mer eller mindre høst. Det kom over meg at nå måtte jeg skjerpe meg litt her. Plenen MÅ klippes før det begynner regne ute. Ikke det at det er meldt regn….. men man vert jo aldri 🙂 Så kl  0900 var klipperen i gang og det gjekk ganske radigt, må jeg si. 

 


Lyngen blir bare finere og finere i fargen nå 🙂


Obs!  Hmmm  hvem er dette sin katt da?  Jeg prater litt med den, og hører samtidig skraping på innsiden av døren. Mr Sniff hadde nok hørt babykattestemmen min og ville ut og sjekke forholda 😉

Mr Sniff vil ha matmors fullstendige oppmerksomhet. Han brydde seg ikke noe om at en annen katt satt mellom buskene. Matmor da! Det er meg du skal snakke til vet du 🙂


Så er jeg ferdig ute rundt mitt eget hus. Mor sin hage må også klippes, så jeg hiver meg i bilen og kjører det lille stykket ned til havnen, og setter igang klipperen 🙂

 


I mors hage er det mye frukttrær. Her har vi noe stikkelsbær som er nydelige nå 🙂


Jaja…… så tok jeg tak i meg selv og fekk vaska bada i samme slengen. Det er så ok når en allikevel går på høygir 🙂 Jeg er ærlig talt ikke glad i innearbeid utenom det å skulle vanne/plante om planter, lage middag eller bake. 🙂 Men nå har denne damen nyvaskede bad både i første og annen etasje 🙂


Da skal det slappes av litt før neste sak, som er KORØVING 🙂 Denne korvesken er en kollega av meg som har sydd spesielt til mine kornoter 🙂  Jeg synger i et damekor og det er kjempegøy og sosialt. Korøving hver tirsdag kl 19.00 🙂
 

Ha en flott dag der ute!

 

 

 

 

 

#noendager #jifkurerergruff #selfie #frukttrær

Det er ikkje…..

 

 

DET ER IKKJE MÅTE PÅ

 

Skal tru kva dei seier no.

Det er ikkje måte på, seier dei.

Og kvifor har dei alltid noko dei skulle ha sagt?

 

Det er om og gjere å trykkje ned andre si glede.

Det er om og gjere å vise den negative holdning.

Det er ikkje måte på, seier dei, når noko er gjennomført.

 

Istaden for å møte med glede og positiv tilbakemelding.

Å unne nokon noko.

Nei, det blir negativt, istaden for å lyfte opp.

 

Vi treng alle å bli lyfta opp.

Vi treng ingen til å trykkje oss ned.

Vi klarar så forskjellig.

 

Og det vi klarar, må vi få lov å vise.

Utan å få høyre:

“Det er ikkje måte på”.

 

 

mette j kvalsvik
 september 2014

 

 

 

 

 

#minedikt #deterikkjemåtepå #blogg
 

Gryande……

 

 

GRYANDE DAG

 

Du legg planar i det du slår opp augene.

I dag, ja i dag skal du det.

Ein ny dag er gitt deg.

Ein gryande morgon, ein begynnande dag.

 

Du legg planar for dagen, utan at omverden er innblanda.

Men ut av kvart steg i denne gryande dagen, sig omverden inn,

litt etter litt.

Og den gryande morgon og dag, blir omforma, og planar legges til side.

 

Omverden tek plass og krevar di oppmerksomheit.

Så forandrast din morgon og dag.

Dine steg går ikkje dit du hadde tenkt.

Slik er det, tenkjer du.

Dagen og livet, litt tilfeldig kvar dine steg går.

 

mette j kvalsvik
juli 2015

 

 

 

 

 

#minedikt #gryandedag #tilfeldig #dagenoglivet

30.08.2015

Hei!

Det er av og til tungt å stå opp. Søndager er stille og rolige dager, og i dag er det ikke sol….. litt lummert – regn og grått…..

Katten mjauer og vil inn, og legger seg under bordet for å sove litt 🙂

Gjeeesp – blir litt trett av å se på katten som ruller seg sammen og er borte vekk.

Vanner litt blomster. Jeg har ikke grønne fingre – men Orkidè og kaktus trives hos meg 🙂
Orkideene mine – jeg har 8 – kommer igjen og igjen – veldig gøy.


Denne kaktusen har vært med siden jeg flyttet til sunnmøre – fra Oslo :-)Jeg tror denne er i overkant av 15 år. En dag kommer jeg vel hjem og den er brukket i to!


Måtte ut og gå litt – alltid godt med bevegelse selv om dagen i dag er veldig slapp 🙂


Mr Sniff har vært ute og kom inn og rett til matskåla. Happy!
 

 

God søndag videre til dere alle 🙂

 

 

 

#regnoggrått #søndag #skogskatt #orkidè #bevegelse

Du får ikkje meir…..

 

 

 

Du får ikkje meir enn du kan klare.

Også tøyast grensene.

Du får ikkje meir enn du kan klare.

Og igjen tøyast grensene.

 

Da spørs det kor langt grensene kan tøyast,

før dei slitast i to.

Kvar står du då, når grensa er nådd og alt er tomt?

Med begge føtene planta på bakken?

 

Hodet opp og føtene ned?

Ja, du gjer nok det, denne gangen også.

Kanskje det er noko i det, at du ikkje får meir enn du kan klare.

 

Men du klarar det allikevel ikkje aleine.

Dine nærmaste, dine venner, er gull verdt.

Dine støttespelara.

Du får ikkje meir enn du kan klare.

 

mette josteinsdatter kvalsvik
juni 2014

 

 

 

 


 

 

 

 

 

#minedikt #blogg #fotografering #grensenetøyast #dufårikkjemeirenndukanklare