Jeg har vært kronisk syk i snart 15 år.
Og jeg husker ikke hvordan det var på de dårligste dagene og tidene.
Barna var små, og jeg jobbet.
Så møtte jeg veggen og korthuset falt sammen.
På en måte falt hele livet sammen og jeg måtte plukke opp kortene ett for ett og stable det på beina igjen.
Min fastlege var der for meg.
Jeg var heldig.
Muritunet var der for meg.
Jeg var heldig.
Nav var der for meg.
Jeg var heldig.
Barna mine både forstod og ikke forstod.
Det er ikke deres jobb å plukke opp moren.
Jeg må klare det selv.
Men et samarbeid var viktig.
Tiden går og forståelsen om meg selv og kroppen blir bedre og bedre.
Men, smertene forsvinner ikke.
Det går i berg og dalbane-fart til tider.
Og jeg har ofte negative tanker.
HVORFOR?
Mye vondt.
Mye smerte.
Mye oppgitthet.
Kamp å kjempe.
Diagnoser.
Fibromyalgi.
Benskjørhet.
Artrose.
Skoliose.
De tikker inn den ene etter den andre.
Prolaps……….
Rygg………..
Hva pokker har jeg gjort for å fortjene dette???????
Så forandrer mye seg etter Muritunet.
Det løsner seg litt med valg som må ta`s.
Si opp EN jobb og starte på nytt.
I dag lever jeg godt/greit med smerter i hverdagen.
Har funnet meg selv og hva JEG trenger i hverdagen.
Trening, gå ulendt.
Naturen er min løsning.
Trene styrke.
Jeg har glemt mye.
Jeg lever for dagen og forstår ikke alltid hva andre sliter med, for det er lenge siden jeg har vært akkurat der.
Det koster.
Og jeg blir fort sliten i hodet.
Tåler ikke støy.
Du ser det nok ikke på meg, for det vil jeg jo ikke at du skal.
Men noen ganger er det vanskelig å skjule slitenheten av å holde seg oppe.
Fjellene gjør meg glad.
Og du kan komme med en slik kommentar;
“å gå i fjellet kan hun, men jobbe, nei det gidder hun ikke…….”
Du er uvitende, som sier slikt.
Uansett kronisk lidelse, det tar på.
Men vi vil så gjerne, de fleste av oss.
Litt er bedre enn ingenting.
Hvorfor MÅ du dømme meg eller andre nedenom og hjem?
Hvorfor må du ha slike negative kommentarer?
For DU vet hvilket helvete vi er i, ikke sant?
Jeg prøver å gå med hevet hode.
Jeg vet hva JEG har vært igjennom.
Man blir ikke millionær av å uføretrygde seg!
Det er iallefall helt sikkert.
Men helsen kommer først, er min tanke.
Den usynlige lidelsen – du ser jo så frisk og rask og sprek ut.
Den er grei!
Jeg er stolt av det jeg klarer, selv om det ofte er en kamp om å klare det.
Mestringsfølelsen er gull verdt.
Korthuset er på plass,
dog litt vinglete og må til stadighet støttes opp og repareres på,
men det er stablet opp.
Ble inspirert av innlegget til
som du kan lese om du klikker på navnet over 🙂
CARPE DIEM
#kronisksyk #fibromyalgi #benskjørhet #skoliose #artrose #mestring #blogg #revmatisme #mallemey #diagnoser #ålevemedsmerte #gripdagen #nrf
