NOTID OG FORTID Bare rusle der blant stein, sand og tare. Bølgeskvulp, båresus og måkeskrik. Tankane blir dratt ut med båredraget og nye tankar sig på i bølgeskvulpa. Fantasien leikar Tankane leikar Hjarte leikar Ubevisst og bevisst tråkke rundt Spor etter nokon som var der før deg Glimt av fortid Glimt av notid Ingen glimt av framtida for den har ikkje komt enno Berre notid og fortid Sanse det vakre naturen gir Fortid og notid Bevisst og ubevisst
Eg er heldig. Lever det gode liv i eit rikt Norge. Ja, det er det eg tenkjer, når eg går i fjellet i dag. Eg har jobb, ein heim, familie og vener rundt meg. Har det trygt. Og på ein slik dag som i dag går tankane mine til alle som var rama av 22. juli. Vi vart alle rama, men nokon so mykje mykje meir.
Og ein skal ikkje gå lenger enn ein tur i fjellet i nærområdet, for å oppleve at det skrevne ord kan rame.
At skrevne ord ikkje gjer godt. Så lar vi orda berre forsvinne med vinden. Vi gjorde det i dag, lot det fare med vinden, og sjølv om det er seigt som sevja frå eit tre, det onde, som ligg og lurer, matar vi det ikkje.
Ratcho, en macho som likte gazpacho nøys mandag sitt absolutt høyeste atsjo. Nå synger han blues blant planker og grus han nøyes jo i stykker sitt nybygde hus.
Ingvild H. Rishøi “Pling i bollen” fine og ufine barnerim Cappelen Damm
Dei stod ikkje opp ned for nåkre dagar sidan, og vi alle som har køyrt forbi dei har trudd det har vore folk som plukkar blåbær i fjellsida her 🙂
Men den gang ei. Nokon ville ikkje ha syklane lenger? Eller har nokon funne dei i fjøra her, og tatt dei opp på vegen? Kven veit? Men her står dei no til utstilling 🙂
Det var syklane sine det, i soloppgang, etter ei nattevakt.
Turen til Golleneset fyr:
I dag har eg sovet bort det meste av dagen så langt. Godt utkvild etter nattevakter. Og FERIE! Jepp – så det så 😀
Dagen har bestått i turer med hunden, innom moderen og til Mulevika. Litt dagligvarehandel og avslapping.
Onsdagen startet med t-skjorte-vær. Varmt og nydelig og sol fra skyfrihimmel. Men, skyer – mørke skyer lå truende langt inne i fjorden. Vi trodde vi var heldige å komme unna enda en gang, men i dag kom skyene fra en annen retning plutselig.
Himmelen blei svart. Jeg rakk hjem fra handel før det smalt med lyn og torden. Hunden liker ikke slikt vær. Ikke jeg heller. Så da blei det en #selfie og bare sitte og kose til det roet seg 🙂
Så trasket vi til Mulevika i Mulevikvegen – i skodde.
Skodda henger langt ned i fjellet.
Det regnet godt i en halv time sånn sirka, men tørker veldig fort 🙂
Sauen/lammet tror det kan stå i fred og nyte maten sin…. Men den gang ei… Hunden Leia liker å hoppe ut i gresset og overraske 😀 Man kan jo bli skremt av mindre…. liksom…… hehehe
Det er sau over alt………….. Endatil i Mulevika
Så har disse ankommet……………….
Hunden vil bare tulle med båndet…………
#Fotspor og grønn dekorasjon 🙂
En stubbe
Så rusler vi hjemover.
Det skimtes av sol ute i havet.
Vi rekker hjem før det regner litt igjen. Litt slik skodde-regn.
På tur i lag med tantejente Veronika i dag, etter at hun var ferdig med dagvakt.
Hentet henne litt etter 14.00 og vi kjørte mot Leikong, og tok av ved skiltet “Djupvik”, like før svingen ved noen hus, kjørte innover og over ei lita bru og til venstre og parkerte.
Det mørkner innover ved sunnmørsalpane og ikke lenge etter begynte det med lyn og torden……….. Vi både så og hørte lyn og torden langt der borte, men det seg på, nærmere og nærmere.
Vi gjekk standhaftig videre, og det ser ut til at regnværet med lyn og torden tok en sving utenom oss.
Det er tungt oppover, og stigningen blir liksom aldri ferdig. Men så ser vi toppen 😀 Og vi har unngått regn foreløpig.
Men det er varmt og jeg svetter uansett i bøtter og spann 😀
Vi er oppe og det begynte brått å blåse kraftig. Nesten som om vinden tok med seg regnet og tordenværet i full fart.
Veronika skrev oss inn i boka og vi startet på nedturen med en gang.
Det er sommervarme med vind og regn foran oss.
Vi er liksom ikke helt sikre på om vi kommer unna regnværet på hele nedstigningen, men det lysner etter hvert og vi er like tørrskodde – og har ikke møtt regn på vår vandring. Bare sett det fyke forbi.
