Eg sat med vidåpne auge og øyrene på stilk. Pappa fortalte frå “gamle dagar”. Om tida då skule var vekk-kasta tid og arbeidslivet venta. Då juleevangeliet var eit høgdepunkt på julafta, og maten på bordet ikkje var ei sjølfølge.
Ja, eg sat ofte og lytta, og såg for meg alt han fortalte om. Det var historiar om oljelampar og forbodne radioar. Det var forteljingar om krig og framandfolk. Usikkerheit og alvor.
Eg sat med store auge og øyrene på spiss. Eg levde meg inn i den tida han fortalte om. Då platespelaren måtte sveivast igong og søndagane var heilage. Ja, eg hadde øyrene på spiss og fekk så mange forteljingar. Og eg tenkte så ofte, eg skulle vore der då.
Augene som tinntallerker mens forteljingane kom. Om pliktar i heimen, kortbukse, og alt som gjekk i arv. Der fjellet var arbeid og inga glede. Fjellet bar torva han henta med hest.
Eg sat der og høyrde, med vidåpne auge og øyrene på stilk. Om arbeid og ulykker, gode dagar og sorg. Om samhold og familie, om alvor og spøk. For spøk var det mykje av, opp i all denne alvora.
Mykje som skjedde i beksvarte natta. Med augene på stilk og vidåpne auge. Eg ville høyre og høyre, men no var alt stilt. Han som fortalte så levande billedleg, har fortalt no, sin siste historie. Berre minna er att om forteljar og hans tid.
Den må ikkje gløymast, den tid som er forbi. Det er så godt å kunne ha denne kjennskap. Om oljelampar og grammofonar og om straumlause hus. Om kampen for dagen og kampen for samhald. Kampen for friheit. Vi må ikkje gløyme.
Planen var å ta bilder med mitt speilreflekskamera i dag…… Men når det er lenge siden jeg har brukt det, og begynner klusse med innstillinger når første motivet dukker opp…. da er det gjort. Ble bare rot og blitsen kom på hele tiden…. Også regnet det jo….
Ja da var det bare å bruke det jeg alltid bruker da, nemlig kameraet på min samsung mobil. Det blir flotte bilder, selv om de ikke kan forstørres opp så mye som med et ordentlig kamera.
Bildene forteller sin historie, hvert enkelt av de. Om du ser inn i bildet.
Dette var det eneste gode bildet fra speilreflekskameraet i dag. Men nå har jeg lært til neste gang 🙂
Jeg kunne ruslet rundt slik lenge, men kan ikke helt glemme tiden, da jeg skal på kveldsvakt.
Ha en flott dag der ute – og kanskje er du så heldig at du har en hvit vinter. Noen hvit vinter må en lete lenge etter her på sunnmøre. Det har vel for det meste vært en vindfull og regnfull og grønn vinter så langt. Med unntak av et par dager med herlig snø og kulde 🙂
ENDELIG Det er herlig å starte morgenen med den gode koppen kaffe, havregryn med rosiner og en dæsj sukker.
Den daglige dosen med vitaminer!!! OG, være i treningsmodus til spinningstimen kl. 09.00 Herlig!!! Selv om ikke kroppen er hundre prosent, så blir den aldri det, heller. Men penicillin er over og betennelse i kroppen så som så. Trening MÅ til for at dagen skal være god. Den smører mine ledd og varmer muskler og da blir hele mennesket happy. Så da er det bare å hive seg rundt.
Jeg kjenner at økten var hard og god. Ny instruktør på timene onsdag morgen. Kjempeherlig time med stor variasjon. Artig! Instruktøren heter Live. Enormt herlig å kjenne at kroppen fungerer, selv om pusten etter bronkitt, ikke var helt på topp. Men det kommer seg etter hvert.
Yeeee! Ferdig med trening for i dag. Ut i vind og regn, og hjem.
FITBIT viser 4475 skritt og
Forbrenning vises på bildet over.
Og bildet over viser at jeg har gått 14 etasjer.
Godt i gang med å gjennomføre mine 10 000 skritt for dagen 🙂
EG TENNER EIT FYRLYS FOR ALLE SOM ELSKAR FOR DEI SOM ROR I RING OG ALDRI FINN SAME RYTMEN FOR DEI SOM BERRE LYDER TIL SIGNAL FRÅ FRAMANDE FARTY FOR DEI SOM STØYTTE PÅ GRUNN I MEDVIND FOR DEI SOM STYRER ETTER STIVE SJØKART UTAN Å ENSE MÅKARS MJUKE FLOG FOR ALLE SOM KJENNER DEI SJU HAV OG ALDRI LODDA DJUPA I SITT EIGE HJARTA
EG TENNER EIT FYRLYS FOR ALL VILLFAREN KJÆRLEIK SÅ VEGEN TIL DET LOVA LANDET BLIR SYNLEG I NATT
I fra å ha flott vintervèr til at elvane renner rundt huset.
Kontrastene er store fra i går til i dag.
I går var det slik og i dag er det slik.
I går var det slik og i dag er det slik.
Noe velter og blir opp ned. Om du ser godt på denne snøflekken, kan du se at det er en grinebiter der? En liten dråpe. Det er valpetid i heimen. Kan du se at det i treet er en hund? Det er morsomt å fotografere når det regner – det blir jo ofte lekre motiver 🙂
Rhododendroen får iallefall nok av vann.
Det blir herlig å se hagen forandre seg mot våren. Jeg elsker når påskelilje/pinseliljene strekker seg mot himmelen. Plommetreet mitt blomstrer og ellers alt jeg prøver få til å gro i hagen, dukker opp.
Men enn så lenge kan det nok bli MYE vinter ennå.
Vi har tiden foran oss, og ikke bak oss. De nye dagene kommer, en etter en.