Tankane kjem i bølger. Av og til brusande og andre tider skvulpande. Gode tankar og vonde tankar. Tankane har vi om vi vil eller ei. Men helst vil vi ha dei gode.
Ja, hausten er her og grip om oss, om vi vil eller ei.
Hausten med sine vakre fargar, alltid velkomen.
mette josteinsdatter kvalsvik september 2012
HAUSTVER
Atter er det haust, og endringar i lufta.
Naturen gir slipp på si sommardrakt.
Men av sommarens drakt spring vakraste hausten fram,
fargesprakande, så du nesten mistar pusten.
Ute i havet er det også endringar.
Jobbar seg framover mot haustens stormar.
Bølgene blir til bårer som bryter mot land.
Kviskrar og tiskar, ropar mot land, alt etter havets form.
mette j kvalsvik september 2012
Til dikta i dag har jeg lagt ved to bilder jeg har malt. Acrylbilder på lerret. Dette nederste ga jeg bort i bryllaupsgave til en veninne. Fikk det innerammet med flott solid ramme. Har ikke sett bildet på noen år, og da jeg var på besøk nå, måtte jeg bare knipse det. Det er et av mine første bilder, og jeg er veldig glad i stemningen og farene i det. Det øverste bildet er typisk høst for meg. Et hus omkranset av varme farger.
Det er nesten som det har vært litt høst ute nå, men vi har mye god sol og varme i vente. Det er jeg helt sikker på 🙂
Det begynner bli blått på himmelen og da er det vel bare å ta på seg fjellskoa og komme seg ut da vel? 🙂
Ønsker dere alle en flott dag, og takk for at DU var innom siden min !
Det renner ned i bøtter og spann. Det er ingen sommertemperatur, og vinden røsker litt i trea ute. Men dette er en av mange dager i vårt liv, og det er om å gjøre å se det positive i dagen, gripe om den, og tenke, regn eller ikke. 🙂
Dine blåe, blåe auge, skiner klart i ditt brune ansikt. Di godheit ligg som en aura rundt deg og gir oss fred. Din styrke har vore di tålmodigheit, og vår velsignelse.
Dine blåe, blåe auge, glitrar av latter og av glede. Dine blåe, blåe auge, vakre som diamantar. Dine blåe, blåe auge, har vist smerte og av sorg.
Dine blåe, blåe auge, med di livserfaring og ditt mot. Vår kjærlighet, vår pappa. Blåe, blåe auge.
mette j kvalsvik august 2012
Dagens dikt ble skrive for snart 3 år siden, da vi holdt på å miste pappa. Så dette ble et dikt til mine snille gode pappa. I dag skal vi følge ham til siste hvilested. Pappa har fått fred. Det er ikke det beste været ute, men vi tar det vi får, og gjør det beste ut av det. Pappa var klar for den siste reis, og i dag tar vi farvel.
Ønsker dere alle en så god dag som mulig. GRIP DAGEN!
Eg ser deg langt der ute, kjem du til meg eller fer du frå meg?
Min utsikt er fantastisk. Eg ser meir enn du kan fatte. Kjem du til meg eller fer du frå meg?
Her eg står så fast ei klippe, alt eg ser, forblir i meg.
mette josteinsdatter kvalsvik januar 2012
God morgen der ute!
Det skimtes av blå flekker på himmelen, og da bruker jeg sie; Åh se, det er blå himmel! 🙂 Forhåpentligvis bir det varmere fra dag til dag, da jeg synes tiden for tiden går så veldig fort. Men kunsten er å nyte her og nå, og det er det vi må prøve på. Gripe den anledningen vi blir bydd.