Gjeeesp
Pinni strekker på seg
Hører regnet piske mot vinduet,
og vinden ule rundt nåva
Godt med litt kjøligere dager, tenker hun, men det må da være måte på
Det behøver da ikke ta i så bombastisk med regn og vind, for å gi jorda ei bløyte
Pinni smiler for seg selv mens hun snakker stille
Å snakke med seg selv gir gode svar?
Joda

For ikke så lenge siden holdt hun på å klø seg i hjel pga et insektsstikk
Akkurat det slipper hun unna nå, i slikt vær
Og den lange varmen og tørka har tydeligvis gitt seg, og det “vanlige” været har tatt sin plass igjen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Regn gjør ingenting det, tenker Pinni,
bare ikke elva stiger over sine bredder
og røsker med seg husa til de som bor rundt henne,
her på stien, og selvfølgelig andre steder også
Det er det som er fara ved å bo så nærme ei elv

Det er ikke det at det “bare” regner – men det renner ned uten opphold – hele natta lang
Vinden røsker i trærne så følelsen av høst siger på
Men, det er IKKE høst ennå – bare litt slik vær som må forbi – ja det er det Pinni tenker, at været må bare passere
Ingenting annet å gjøre med det

Nei, det er på tide å stå opp
Varme en kopp te og få dagen i gang

Pinni ser plutselig sola gjennom gardinene
Solstrålene leker
Det får frem smilet, og hun tar et dypt pust og jumper ut av senga
Opp og hoppe!

En gang for lenge siden –
før båt-utflukten – “den store reisen” – 
ruslet Pinni Konglefrø alene langs stien bak ved Gamleeidet
Det var en dame med hunden sin, som oppdaget Pinni Konglefrø.
Pinni var ensom uten å føle seg totalt alene – men hadde mistet huset sitt og var vel på let etter noe annet
Det var da damen og hunden kom forbi – at ting begynte å skje –
som gjorde at Pinni i dag har slått rot ved rotarystien
Artig å tenke tilbake –
på da hunden hjalp Pinni over elva
Det var et skummelt øyeblikk, sånn egentlig,
men det gikk jo bra

Pinni sitter i gyngestolen og humrer for seg selv
En god kopp te og noe å bite til hører med
Og tankene flyr
Tenk så fort tiden har gått siden den ferden ved lavoen og bak der ved Gamleeidet
Det er som en evighet siden, men så er det ikke SÅ lenge siden
Og hun er takknemlig for at hun har kommet hit, huset og alle vennene
Og mens hun sitter der og mimrer, banker det på døra

En nabo stikker hodet inn og lurer på om Pinni vil gå en tur
Sola skinner og det er så fint, sier naboen
Pinni tråkker ned i skoa sine og går ut
Sola skinner og det er varmt
En fin tur er det å gå der langs elva – med benker over alt, hvor de kan ta en hvil om nødvendig

Men like brått som sola har vært fremme, kom det mørke skyer, og før de fikk sukk for seg, rant det ned
Regnet bare fosset – og de to fant ly under noen store blad fra et tre
Huff da – tenk at været kan skifte så fort, sier naboen og rister på hodet
De må le litt, begge, for de så ganske så våte ut der de stod og beskyttet hverandre under bladet
De tok løpefart og kom seg i hus hos naboen – og der var det godt og varmt skal vite
Og kakao stod klart til servering
Og ikke bare kakao  – men nybakte boller endatil
Ja her skal vi kose oss en stund, uansett om det regner eller ikke – for jeg hadde tenkt å invitere deg på lunsj etter turen uansett
Pinni er lykkelig og takknemlig
Hun får låne tørre klær mens hennes egne henger og tørker – og de koser seg en god stund med god mat og drikke og prat
Det er så godt når latteren sitter løst og samtalen bare går av seg selv

Så er det på tide for Pinni å komme seg hjem
Det har sluttet å regne, heldigvis
Pinni takker for seg – og takker naboen for at den hadde tenkt på Pinni
Neste gang er det min tur til å komme over til deg og invitere på tur
Ha det bra så lenge!