Nå er jula her og det nye året er like rundt hjørnet
Det er stille ved Rotarystien
Regn og kulde om en annen har gjort det glatt og umulig for mange, å ferdes ute
Men selv om været har vært så som så, har det tråkket mennesker på stien hele tiden
De trimmer
Noen løper og noen “bare” går
Pinni synes det er artig å stå litt i bakgrunnen og studere alle menneskene som passerer,
uten at de har noen anelse om at det bor “småfolk” like ved
Glad er hun,
for at de IKKE aner noe – for da hadde de jo ikke fått være i fred, kanskje
Det er verre med hundene de har med, som går løse….
de tramper ofte alt alt for nært inn til husveggene – og selv de aner jo ikke hva det er de er så nære –
men nysgjerrige er disse hundene,
og snuten har ofte kommet ganske så nært innpå
De små er jo så søte, men Pinni blir redd når det kommer større hunder.
Redd for å bli oppdaget eller at noen i det hele tatt skal bli skadet eller noe
Jaja det er alltid noe å bekymre seg over
Det finnes jo andre dyr også som løper rundt, og mest av, er den flotte hjorten
Harepusen er det ikke mange av, men de skimtes, og de er så flotte

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Pinni strekker seg og gjesper
Det er jul snart og mye er gjort, av baking og vasking og pynting
Det er ikke så mye som skal til rett og slett
Med jula like rundt hjørnet, tenker Pinni med seg selv, at det hadde jo vært fint med en hvit jul
Det er jo så vakkert da!
Lyst og fint liksom, og så lett, selv om måking av snø er tungt da…
Jaja, ute blåser det med storm i kasta,
og Pinni tenker at med alt regnet og vinden, kan hun egentlig ligge en stund til,
før hun står opp

Brått hopper Pinni høyt i sengen
Hvor er jeg, hvem hva hvor – roper hun ut i luften
Det var en smell som vekte henne fra dyp søvn, for hun hadde rett og slett sovnet igjen

Hva var det som smalt slik, og hun jobber seg raskt ut fra dyne og pledd og titter ut vinduet
Oj!

Et tre hadde falt over stien like ved!
Det var det som hadde gjort lyden så sterk, selve smellet, for treet hadde truffet noe metall som lå og slang
Det så ikke ut til at det var andre ute, og ingen lå fast under treet, heldigvis, etter hva Pinni kunne se, fra vinduet
Jaja, da er det bare å komme seg i klærne, og varsle naboene, og se hva som kan gjøres med det, tenker Pinni med seg selv

Pinni koker seg en kopp te, for å våkne litt mer, og mens vannet koker opp, banker det på døren
En nabo lurer på om Pinni har sett hva som har skjedd, og inviteres inn på en kopp te og en prat, før de gjør seg klare for å gå ut i ruskeværet
Det regner godt når de kommer ut, og flere har kommet til, for å se hva som kan gjøres

De finner tau, knyter rundt og haler og drar i det store treet
Med så mange gode naboer er det utrolig hva som kan bli gjort sammen
De klarer å dra treet bort fra stien, så det ikke ligger i veien for noen,
og metallet som lå og slang, puttet de i en sekk og satte i skjul for vinden
Hurra roper de, og klapper i hendene –
vi klarte det!

Nå blir det gløgg og pepperkaker hos meg, roper en nabo, og alle strener bort stien og inn til naboen,
der det er fint pyntet langs stien mot huset
Våte klær henges opp så det renner i strie strømmer mot gulvet
Det gjør ingenting, sier naboen, da tørker klærne til de skal ut igjen etterpå, og gulvet er bare å vaske over

Åh så koselig det var der
Pinni har ikke vært på besøk hos den naboen før, og kikker seg rundt med nysgjerrig blikk
Juletreet var komt opp!
Så fint det var pyntet, der lysene blinket mot henne som et lysspill innimellom all pynten
Koselig rett og slett

Pinni bestemmer seg for at i dag skal treet pyntes hjemme hos henne også, for nå er det nesten julafta
Hun kan ikke vente lenger
Det er jo dagen før dagen før dagen før… liksom