Det blei tur hjemmefra, rundt Frøystad via Fosnavåg sentrum og hjem. Flott utsikt. Det er bl.a. bilde av Fiskarkona som står og ser ut i havet om båtane kjem inn og så er det bilde tatt fra Nerlandsøybrua med båt i sikte og ut mot stadt 🙂 Ønsker dere en flott kveld der ute!
Å gå mot straumen, kan være tungt. Tenk om ein var så heldig å flyte med straumen heile livet? Eller er ein heldig då? Eller er ein heldig om ein må gå litt mot straumen?
Om ein flyt med straumen kan det kanskje gå litt fort framover, og ein mister verdifull kunnskap? Om ein må gå mot straumen, må ein kave litt meir kanskje? Og da oppdage verdier undervegs?
Ingen har vondt av litt motstraum? Eller? Om ein må kjempe litt meir enn andre, er det ikkje negativt det. Men det er klart det er av betydning kva slags motstraum det er snakk om.
Ein får måle sine krefter “mot” straumen. Det er beundringsverdig når motstraums gir god følelse, positive resultat og ikkje minst, glede. Å gå mot straumen er ikkje alltid så dumt, men ikkje alle kan velge.
I dag stod jeg opp kl. 0500 . Har i en stund planlagt tur til SKÅLA i Loen, 1848 moh, og i dag var dagen der. I dag er det Skåla opp – konkurranse – med løpere og mosjonister. Mosjonistane går heile tida/jogger om de det vil, og har ikke noe klokkeslett å starte på, mens de som skulle løpe, starta 10.00.
Så for å kunne starte gå tidlig nok, kjørte jeg, min eldste sønn og to tantejenter hjemmefra 06.15. Ene tantejenten min bor 5 minutter fra meg, mens nr 2 kom helt fra Florø, for å være med på turen. Så kjørte vi avgårde mot Stryn også til Loen. Tok av nede i sentrum, mot Lodalen og så stod parkeringsvakter og viste oss plass etter hvert.
Vi begynte gå fra plassen kl 08.30. Parkerte bilen utenfor huset kl. 19.00. Ca 2 timers kjøring tur/retur.
Medaljen 🙂
Så er vi igang. Herlig temperatur!
Vi pauser innimellom og litt meditasjon må også til.
Så har løperne nådd oss igjen.
I dette vannet badet vi i, i fjor, 10 dager tidligere. Nå var det mye is på vannet og mye sne i fjellet, og det var det ikke i fjor. Så det blei ikke bading på oss denne gangen – isbading fristet ikke.
Inponerende for en styrke og vilje de viser, løperne. Steinhardt å løpe denne turen.
Så starter vi på siste etappen før toppen.
Yeeee endelig oppe og i mål!!!
Litt #selfie må en ha 🙂
Så går turen ned igjen. Flotte stier/trapper.
Påfyll.
Godt skotøy. Mine hiking Salomon-sko er jeg superfornøyd med. ( De lyseste).
Ha en fortsatt flott kveld. Mine føtter er trøtte, og det er egentlig hele meg.
Min dag ble til utfra at jeg falt inn i bøkene til Cecilie Skog. Hun skriver så mye godt denne flotte damen, og jeg kom innom K2 fjellet og da hun mistet sin mann, og litt andre ting. Hun har gode ord. Jeg begynte selvfølgelig å gråte. Jeg er emosjonelt opp og ned – da jeg mistet min pappa den 2. juni i år, og ennå ikke har besøkt hans grav etter begravelsen. Noe stritter imot innvendig, men jeg begynner bli klar. En dag av gangen. Savnet kommer mer og mer.
Jeg plottet inn et bilde fra turen jeg har gått i dag, der vi ser ned mot fyret. Når tankane går i surr, søker jeg mot Runde. Det er fjellet med stor F for meg. Det er noe med det, og der finner jeg trøst.
Det er en fred over Goksøyra som jeg ikke kan forklare. Her går jeg mot Goksøyr camping, og stikker innom Inguna og sier hallo, før jeg går videre.
Skilting må til – da det er flust med turister her 🙂
Bakken opp er drøy men god 🙂
Litt oppe i bakken har en god utsikt – og her ser vi ned til Goksøyr camping.
Jeg går rundt mye av fjellet og setter meg ned her, for å lese litt i en annen bok jeg har hatt liggende en stund. Det er godt å sitte her å nyte dagen – sortere tanker – og lade batteria.
Denne boken kjøpte jeg av en som heter TERJE ERLID. Han er lege, og hjelper for tiden veldig syke personer med å komme seg hjem fra f.eks Thailand – mennesker som har kommet skjevt ut – og ikke har forsikring alltid. Han har vært i TV2 noen ganger ang hjelp til de som trenger det, som ligger på sykehus f.eks i Thailand.
Det har vært en strålende dag, og jeg er snart nede av fjellet.
Så var jeg nede, og må ut på denne moloen. Denne ble brukt i innspillingen av “VAFFELHJERTET” som var på barnetv for en tid tilbake 🙂
Nå er batteri ladet, og det har vært godt å gå i sin egen verden.
Det er ikkje enkelt å gå med rak rygg og hodet heva i dagens samfunn. Folk flest har så lett for å døme. Folk flest tek sin rett til å vite på forhånd. Vite, og gi viten vidare til andre.
Folk flest veit av og til meir enn den det gjeld, veit sjølv. Folk flest veit best? Går du med heva hode og rak rygg? Kanskje trur du da at du er noko bedre enn alle andre?
I følge folk flest kan det være noko i det, ja. Men det er berre sunt å gå med rak rygg og hodet heva. Da slepp ein verte lutrygga. Og er ein litt lut i ryggen ein dag, da veit folk flest noko der også.