NĂ„r man vĂ„kner til vindskifte â retning fra nord â der snĂžven ikkje dalar ned, men kjem sidelengsâŠâŠâŠ. ikkje i vindkast, men som dansande vĂ„te bomullsdottar
VĂ„r!
Her har vi bada i dei flottaste vÄrbilda heile januar og heile februar og snart heile mars. Brune marka og frost. sol sol sol Ingen snÞv Minusgradar man ikkje har hatt pÄ lange tider
Berre i nord og i sĂžr snĂžvar det meir enn man i det heile tatt skulle drĂžyme om. Og her sat vi og kosa oss i reine vĂ„ren. Ja vi berre bretta det ut over media bĂ„de her og der, kor lekkert vi hadde det. Smurte det innâŠâŠ
Ja slik kan det gĂ„âŠ.. NĂ„r du trur at NO kjem kvitveisen og kusymra fram â og hestehoven strekkjer seg sĂ„ hĂžgt den kanâŠ. Men ikkje snakk om Ikkje her ute i havgapet nei. Frosten gir ikkje slepp og det einaste som stikk fram er pĂ„skelilje planta i fjor og Ă„ret fĂžrâŠ.. og snĂžklokkeneâŠ. og krokus âŠ
SnĂžklokkeâŠ. krokusâŠ. pĂ„skelilje Vakre Men endĂ„ dei er litt gĂžymde i aprilsnĂžven
Eg som pakka vekk dei varmaste vinterstĂžvlane og vaska den eine vinterjakka, ogsĂ„ den andre, klar for neste sesongâŠ.. Men eg blĂ„nektar! Eg tek IKKJE fram jakkene. StĂžvlaneâŠâŠâŠâŠokâŠâŠâŠ dei fekk kome fram i gĂ„r, for dei stĂ„r ikkje so longt vekk heller â MEN dei vart satt vekk igjen ogsĂ„, for det smelta no i sola i gĂ„râŠâŠ So fram igjen i dagâŠâŠâŠ.stĂžvlane⊠dei eg brukar nĂ„r eg luftar hund vel Ă„ merke đ
Men kva i alle dagar skal ein med snĂžv no nĂ„r det er VĂ R? EndĂ„til nĂ„kre stolar har fĂ„tt plass ute pĂ„ terrassen i vĂ„rsola som herja her. No er dei nedesnĂžva. Men, dei stĂ„r no trykt der dei stĂ„r. SnĂžven vaskar dei littâŠâŠ
Det er vel slike ârierâ som skal kome. Dei sa det fĂžr i tidaâŠâŠ âSnĂžvrierâ
Â
SÄ da sÄ Ikkje nÄke Ä klage Ä syte etter. Vi tÄle no litt snÞv.
Har igjen nĂ„kre vedkubbar Ă„ slenge i ovnen, og ellers âŠâŠâŠâŠ.. Â
FĂ„r ta âsnĂžvrieneâ som dei kjem SnĂžvmĂ„king som trening. Men vinterjakkene verte der dei er. Prinsippsak brĂ„tt. Nyvaska til neste vinter!
Og som dagen skrider fram sÄ smeltar det unna litt etter litt.
Det fĂ„r berre snĂžve i veg for min delâŠâŠ.. Eg veit no at det verte varmare og finare etter kvart. Ikkje tvil i mitt hjarte. VĂ„ren er pĂ„ veg. Fuglane syng og forberedar seg til vĂ„ren og alt som fylgjer med.
Til en pÄfugl pÄ veien til fÞrste skoledag Til den rosa ryggsekken hennes som henger fra den lille skulderen hennes Til den prikkete Hello Kitty-matpakken hennes Til det blÄ havet som sover opp pÄ kjolen hennes Til den sÞte stemmen hennes nÄr hun fikser mitt gebrokkent
Siden jeg sier mye rart Til den hvite sko, den gule boka Den rĂžde flaska, til jenta mi PĂ„fuglen min Den beste jenta i hele verden Siden hun, spise sunt, vokse fort og pusser tennene Siden hun klarer Ă„ bĂŠre alle disse fargene Helt alene
Du ser i spegelen. Kvepper til, for du er ikkje aleine. Du ser ein annan person der, i tillegg til deg sjĂžlv. Lukker augene, Ă„pnar dei igjen og ser Ăšin gong til. Berre du er der.
Og hadde det vĂŠrt 1. april i dag hadde jeg trodd det var aprilsnarrâŠâŠ Men det er ikke detâŠâŠâŠ. Kanskje en âhangowerâ fra i gĂ„r? jajaâŠ. 2. pĂ„skedag og sĂ„ kom snĂžen! Men det er jo ikke noe Ă„ syte etterâŠ.. Og morgenturen blir til, og Leia ELSKER snĂž!
SĂ„ er vi tilbake der, Ă„ gĂ„ turer pĂ„ Heid tursti. Godt Ă„ gĂ„ lengre turer uten for bygda. Man blir jo av og til bare litt lei av Ă„ gĂ„ samme runda â selv om den ikke alltid blir den samme. Forandring fryder!
SĂ„ hjalp det ikke lenger med âbank i bordetâ nĂ„r noen snakket om forkjĂžling og influensaâŠ.. Den kom snikende. Men⊠Jeg har egentlig ikke feberâŠ.. og er oppegĂ„ende. Men, har mista stemmen. I gĂ„r pĂ„ bilturen med moderen til Stryn, var stemmen helt utslitt. Du kan tenke deg, moderen pĂ„ din hĂžyre side, og hennes hĂžreapparat finnes BARE pĂ„ HENNES hĂžyre side. SĂ„ jeg satt og pratet til  venstre Ăžre som ikke har hĂžreapparat, og hun hĂžrte bare halve setningerâŠâŠâŠâŠ. Sta som hun er, mener hun at det blir for mye LYD med TO hĂžreapparater. Man venner seg til det meste, og hun SKAL absolutt hĂžre bare pĂ„ ett Ăžre. HĂžrer nok hunâŠâŠ Man KAN bli sint, og frustrert, som jeg blirâŠâŠ NĂ„r hun nikker og sier ja, og jeg spĂžr HVA hun sa ja til⊠Og hun mĂ„ medgi hun IKKE hĂžrte hva jeg sa. Og mitt stemmeleie er nesten i skingrende modusâŠ.
Og der satt jeg med min sĂ„re hals og tygde Repsils og stemmen var som et dĂ„rlig sagbruk. Gud, jeg var sliten i gĂ„r nĂ„r turen var over. Og halsen tetnet egentlig bare til nĂ„r alt blei stiltâŠâŠ Jaja Litt lettere i dag. Er vel pĂ„ retur. Men, det mĂ„ jeg si. Spysyken og snĂžrrete nese/bihule og tung for brystet med sĂ„r hals er kanskje det vĂŠrste jeg kan fĂ„ av slike smittsomme greier. Liker ikke â og har unngĂ„tt det til nĂ„âŠ. âbank i bordetâ Â
