Men etter to gangers opprekking â gir jeg opp og lar det stĂĽ til og dikter min egen topp.
Lar mønsteret vĂŚre âblandadropsâ for det tror jeg INGEN ser, at det ikke skal vĂŚre slik som det var đ
Og bare strikker videre đ
Man kan faktisk overtenke en oppskrift har jeg funnet ut.
Sü nür jeg har gitt opp ü følge mønsteret og strikker noe helt annet, ser jeg løsningen.
Man mĂĽ ikke tenke sĂĽ innviklet.
Man skal BARE følge oppskriften.
JajaâŚâŚ.
Pinne nr 5 og 6 og garnet i bildet under
ble til resultatet under her.
En topp!
Men jeg har en plan med mønsteret â og genser blir det đ
For nü har jeg løst koden pü mønsteret som ikke var noe ü løse i det hele tatt.
Det var bare at jeg ikke skulle strikke akkurat den genseren nĂĽ, tolker jeg det som đ
hehehe
Â
Â
Â
Â
Jepsipepsi og strikke meg rundt đ
Selvkomponert topp â nesten.
Med heklede kanter pĂĽ hals, arm og nederste kant.
Ny varm topp blei det iallefall.
Og jeg mĂĽ jo si at nĂĽr det skulle vĂŚre GUL genser â var det ikke DEN fargen jeg sĂĽ for megâŚâŚ
SĂĽ da var det vel âment to beâ da â at det vart til en topp isteden for.
For GUL genser har jeg lyst pĂĽ!
NĂĽr alt er som svartast,
kva gjer ein?
Ta pĂĽ skona og gĂĽ ut, finne lyset, finne lyset.
NĂĽr all energi er som blĂĽst vekk, ta pĂĽ skona og gĂĽ ut,
finne ny energi.
NĂĽr alt blir til smerte og kroppen skriker NEI,
Ta pĂĽ skona og gĂĽ ut,
finne ditt JA i vĂĽr natur.
NĂĽr ditt âoppâ er blitt ânedeâ og alt er hĂĽplaust tungt ĂĽ bĂŚre;
ta pĂĽ skona og gĂĽ ut, finne nye lette stiar.
NĂĽr din kropp er i vater og ditt sinn likesĂĽ,
ta pĂĽ skona og gĂĽ ut,
nyt dei augneblikk du fĂĽr.
Og etter fire nattevakter bare mĂĽtte jeg en tur opp i fjellet og se pĂĽ sol, natur og solnedgang.
Det blĂĽser kald vind fra nord â men gode klĂŚr gjør susen đ
SjĂĽ utover.
Om du ser lenge nok, ser du det.
HĂĽpet.
Trua og kjĂŚrleiken til hĂĽpet som lyftar oss opp.
Men, du mĂĽ sjĂĽ det, og det er der.
Av og til heilt nĂŚrme og andre tider nesten som det har forsvunne.
Det er hĂĽp.
SjĂĽ utover, og om du ser lenge nok, ser du det.
Eit lysglimt.
Tenn eit lys i mørket.
HĂĽpet er mitt og ditt.
HĂĽpet.
Blir du lei regnet?
JaâŚ. okâŚ. man kan bli litt lei.
Men,
vi slipper tørke,
store skogbranner og ødeleggelser.
Vi slipper vandre flere mil for ĂĽ hente drikkevann.
Regnet som gir oss strøm,
og muligheten til ĂĽ skru pĂĽ krana nĂĽr det mĂĽtte passe.
Man kan bli lei ja,
nĂĽr regnet ikke vil stoppe,
men tenk sĂĽ heldige vi er.
Kvifor skal det vĂŚre slik at vi alltid fĂĽr det for oss;
kva vil dei seie?
Om du har gjort noko, sagt noko eller skal til ĂĽ gjere noko,
har eit ynskje om noko,
men kan ikkje.
Kvifor?
Fordi nokon andre seier du ikkje kan,
det er galt, feil, umoralsk eller kva.
Og vi høyrer pü det.
Det hindrar oss i livet vĂĽrt.
Kvifor har nokon ei slik makt?
Det er ubehagelig.
Det er ikkje alltid dei som sit med makta,
er dei som tek dei rette avgjersle.
Kvifor kan vi ikkje fĂĽ tru at vi er noko, om vi ynskjer det?
Skal vi la Jantelova og nokon utanforstĂĽande bestemme livet og valg vi gjer,
som er rett for oss?
Kvifor?
Du tenker at Nà mü det snart vÌre over, og hverdagen kan komme tilbake til normalen og alt kan bli som før.
âSom førââŚâŚâŚ
Det tror jeg ikke det blir.
Tror du?
Som førâŚâŚâŚâŚ. eller tilregnet lik kanskjeâŚâŚ. men ikke som før.
Vi har lĂŚrt noe alle og en hver, hĂĽper jeg.
Hva er viktig i slike tider?
Hytte, campinglivâŚâŚ..
Av og til mĂĽ man legge til side goder som âbare noenâ av oss har.
Og for ĂĽ vĂŚre helt ĂŚrlig, sĂĽ gjekk det vel bra ĂĽ IKKE vĂŚre pĂĽ hytta i pĂĽska?
For ĂĽ redde andre sine liv â ha respekt for samfunnet og den situasjonen landet vĂĽrt havnet i.
En felles dugnad.
Det var nok ikke DET store offeret.
NĂĽr man tenker pĂĽ de som strever med ĂĽ fĂĽ mat pĂĽ bordet i hverdagen.
Store kontraster.
Og er det noe vi har lĂŚrt, sĂĽ er det iallefall hvor viktig det er med HANDHYGIENE.
Vaske hendene â sprite hendene.
Men aller mest dette med ĂĽ vaske hendene.
For bare den lille delen i hverdagen er kjempeviktig.
Vaske hendene.
Sü ser man hva dette med avstand gjør.
Man blir isolert, alene og tankefull.
Verdier, det du setter pris pĂĽ som ikke er innen rekkevidde plutselig.
Jobben, venner, familie, egenpleie.
Du mĂĽ klare deg med mindre.
Tankene jobber.
Kjenne pĂĽ redsle.
Hva gjør viruset med oss.
Blir vi berørt?
Min familie?
à se pü avstand, ikke følge kjente til graven.
Isolasjon og sakte men sikker tilnĂŚrming pĂĽ nytt.
Men ingenting blir sü før.
Det tror jeg ikke.
Samfunnet er forandret.
Jobbsituasjonen er forandret for mange mennesker.
Men det er godt ĂĽ igjen nĂŚrme seg âdet som varâ.
For det er det vi gjør nü.
Sakte men sikkert ĂĽpne opp.
Sakte men sikkert nĂŚrme oss hverandre.
En ny tid?
Ja, jeg tror det.
En ny tid â fortsatt litt pĂĽ avstand â men litt nĂŚrmere.
