Og som dagene går, og vi med dem…. Minusgradene forblir, dog kanskje mildere nå når sola varmer. Men kveldene er kalde – og det ligger da på en minus 8-10 grader. Det er ikke vanlig på disse trakter, med så flott og stabilt vinter-vèr. Så vi må jo bare nyte det!
Og da blir det en tur rundt i bygda med hunden Leia.
Man kan ane at det kanskje er noe på gang…. Kanskje er det våren som forbereder seg?
I bakken over her, holdt vi til med ski og akebrett, i farne dager…. Nå er det stilt…
Å sette utfor her, med spark, akebrett eller kjelke, det var helt toppers! Fra toppen og helt ned til havna… Og noen stod og passet på om det kom biler… Og det var ikke så mye biler den tiden… 🙂
Når underbevisstheita set inn eit ekstra gir inn i natta – og draumen er så verkeleg som det går an… Kva er det den vil fortelje deg, draumen? Er det eigentleg noko å henge seg opp i? Draumen… Underbevisstheita… Tolke og tyde… Er det noko i dette, at draumar kan tolkes. Nokon er sanndrøymde.. Underbevisstheita – den som styrer om natta i kanskje den tyngste søvnen… Alt i frå dei sprøaste og komedievinkla draumane og til dei høgtsvevande og redselsfylte draumar…
Underbevisstheita… Draumane… Og noko hugsar ein når ein våknar og anna forsvinn momentat…
Ensomheten Så steilt står den der Nei, steilt er vel feil den luter feil vei Ensomheten har satt seg i ryggen Ensomheten har satt seg i nakken Det slites og drages oppover – nedover Kreftene bærer men orker snart ikke
Mengden den øker og det setter seg i beina ensomheten har tatt bolig og vil ikke slippe taket Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg Ensomheten har tatt grepet og du har sluppet taket
Ensomheten står der og vil ei slippe taket Det krangles i ryggen og kjempes i nakken og nede i beina og oppe i hodet Det knaker og braker og splintres og kjempes Ensomheten – opp og ned trappa
Det sitter i hodet og det sitter over alt du må bare stålsette alt hva du har av krefter og vilje og styrke og innsats Så glipper hele ensomheten mellom fingrene, som sanden i et timeglass og det letner i nakke og rygg og i bein
Ensomheten den kommer og går og når den kommer lar du den bare gå forbi Åpne opp døra og la den komme inn og vis den så veien ut den andre dør, i etasjen over eller i etasjen under Ensomheten vi ikke vil skal sette bo som vi ikke vil skal lime seg fast vi lar den bare gå rett i dass
Overgangsalder og svettetokter… Vet du at du kan være i overgangsalderen uten å vite det i det hele tatt?? Problemer du møter, og det gjelder hele systemet, hele kroppen, at rare ting skjer, man er ikke i form, man er kvalm og sliten, svetter eller er bare “tung”….
Mye skjer når man nærmer seg, og havner i overgangsalder. Og det er så forskjellig…
Dårlig nattesøvn…
Jeg for min del svømte i svette om natten!
Og de sier at de som har svette om natten har en enklere overgang.
Min har vært grei kan man si…
Jeg kom i overgangsalderen som 39-40 åring ish… Og kansje var det rett og slett før 39 år også, for jeg hadde mye nattesvette – og for å være helt ærlig så forstod jeg aldri hva det var…. Helt til det kom som lyn fra klar himmel – inn i hodet – dette ordet jeg fikk begynne å smake på “overgangsalderen”
Jeg tenkte jo at JEG var for ung til å havne i overgangsalderen…. Men vet du hva… Man kan komme i overgangsalderen fra man er 30 år ish….
Jeg har hatt en varmeovn som har slått seg av og på i ryggen og i hodet, noen ganger. Men det har vært så lite at det ikke er noe å snakke om. Det som var plagsomt, det var nattesvetten… Bade i svette liksom..
Jeg vet ikke om jeg er ferdig med denne “overgangsalderen” men jeg har det veldig bra som 53 åring !
Så for min del har denne “perioden” i livet vært å leve med. For meg har det gått greit.
Apropo det å finne ut av om man er i overgangsalder – det er bare en blodprøve som skal til – så vet man det
Og dette å få det svart på hvitt; DU ER I OVERGANGSALDEREN – ja det kan jo være en nedtur i seg selv det.. Men alternativet er jo ikke så mye å snakke om.. utenom det at vi kunne jo ha sluppet akkurat overgansalderen da.. Men men…
Så forteller Eli Kari Gjengedal på god morgen Norge om sin opplevelse – der hun trodde hun hadde fått ALS pga smerter i kroppen – smerter i ledd – og blodprøven viser at hun var kommet i overgangsalderen… Hun sier også at hun til tider vart veldig “fjortis” og tok seg nær av ting… humørsvingningene tok sats.. Og sånn går no dagane….
Ja vi har å kjempe med vi kvinner.. Men en ting er sikkert; vi står han hav!
Men man kan tilsette det man vil i kakao! Mer eller mindre sukker og salt… Med eller uten chili… Kakao av vare kokesjokolade eller både sjokolade og pulver…
Det er mandag morgen – minusgradene sitter spikra, men det er litt varmere innendørs enn utendørs 😀 Siste jobbedag i denne vendinga. Det er kaldt, men jeg orker jo ikke fyre i ovnen FØR jeg skal på jobb – det får jeg glede meg til å gjøre mot kveldinga 🙂 Sola varmer midt på dagen – og huset blir godt og varm når den er fremme – heldigvis.
Den ene etter den andre varianten av smitte siger på… Og ene stedet etter det andre, rammes.
Her ute i havgapet går det bra så langt. Det har heldigvis ikke vært mye smitte i kommunene rundt meg og i egen kommune.
Og jeg forstår at dette nå går sterkt inn på mange, og de forskjellige aldersrgrupper. Vi blir alle lei – men alternativet er jo ikke bra – så vi må bare fortsette å lytte til regjeringen og følge reglene.