Du kan stille deg dei same spørsmåla gong på gong Kvar er du? Kvifor er det slik? Og har du det bra? Og opp i alt dette, så veit du at den du saknar, ikkje er meir. Har vore borte lenge no, og grava er det som er igjen. Ein gravstein å gå til…
Grava er det som er igjen…. Men minna sit der, klistra til netthinna. Dei glade dagane med latter og smil Og du kjenner at du blir sint inne i deg Kvifor? Du vil ikkje ha noka grav å gå til Du vil ha heilheita Personen du saknar Inn i evigheita…
Kvifor er det slik At vi forsvinn Det einaste som blir igjen, er grava Om det då finnast ei grav å gå til Og det er då du set deg spørsmål med kva som er poenget, med dette Vi fødast og vi døyr generasjon for generasjon Gravsteinane er dei som står igjen, om dei er å oppdrive til slutt Eller dei er erstatta med nye… Nye grave..
Då er det viktig å finne si eiga lysning Der gravsteinen ikkje er sjølve lyset Men kanskje det som fyk over netthinna Minnet og lærdomen, og det du lærer i nuet Vi velger å bli fleire, då må vi ta med sorgen i betraktninga Ingen har overlevd enno og det er heller ikkje trøysta Vi veit korleis det virkar og vi har valgt for kvarandre Har vi valgt for kvarandre?
Allikevel kjem det sigande, dette kvifor… Inn i evigheita.. Då du saknar så sterkt og ikkje vil kjenne ved at det er gravsteinen som står tilbake For du klarar ikkje tenkje på det og du vil ikkje tenkje på det Det fyker over netthinna Latteren og smilet Det gode og lune Og det manar fram sorgen, som ein “brottsjø” slår deg i bakken Du vil ha heilheita Personen du saknar… Brottsjø og gravstein… Evigheita og forbi…
Turnuslivet – og en tur før kveldsvakt er bare lekkert. Kan ikke annet enn ut å nyte dette vakre vinter-vèret.
Ut på tur – aldri sur!
Strålende vakker utsikt fra Muletua
Så siger vi på mot Barmen, og utsikten er upåklagelig når man ser seg tilbake mot Muletua
Det går greit å gå i snøen uten ski. Passe på å prøve ikke ødelegge skispora…. og enklere egentlig å vade i snøen enn å gå der det er skispor og man sekker igjennom 🙂 Dagens trim og det er supert ute!
#kakao gjør seg når man stopper og tar en pust i bakken. Og kjenn som sola varmer!
Man får det ikke mere morro enn man gjør det til selv…..
Når sorgen kommer veltende over som en bølge fra ingensteds… Sorgen over tapet Sorgen over savnet Sorgen Sorgen som du hadde glemt en stund Sorgen over at den du satte så pris på ikke er her lenger
HVOR ER DU?!
For det kjennes jo så uvirkelig at noen bare blir borte for alltid. Denne sorgen som kommer som en “bråttsjø” og skyller over og gjør at tårene får fritt spillerom en liten stund Sorgen som gjør at du får en indre renselse
Godt å kjenne på…. Ja, både på godt og vondt liksom
Takknemlighet også i dag, fordi jeg fikk kjenne på sorgen i går, som minnet meg på det som var.
Mange mennesker tror at NEI er det sterkeste ordet her i verden… Men de som tror NEI er det sterkeste ordet, har gått glipp av noe. JA er det sterkeste ordet i verden. Det er frigjørende og inspirerende. Det gir tillatelse. Det gir mulighet. Det betyr at du gir deg selv og andre en sjanse til å drømme. Å si ja får deg til å kjenne deg vel.
Tidlig lørdag morgen og det er arbeidshelg… Kaffe og frukost er klar – og ute er det mørkt og minusgrader.
Så kan man tenke at man er takknemlig for dagen. Takknemlig for at man har en jobb å gå til. Takknemlig over å ha mat på bordet og kan velge hvilket kaffemerke man vil drikke. Min favoritt er “Evergood” for den smaker bare herlig!
Katt og hund har fått mat. Ingen i huset sulter. Ingen fryser for vi har strøm og ved. Jeg klarer betale mine regninger og har til smør på skiva og litt til.
Takknemlighet en tidlig lørdag morgen For livet er ikke så værst egentlig.
Takknemlighet inn i dagen kjennes godt. Det er godt å kjenne på det av og til – at man er takknemlig.
Du vandrer i høstens vakre detaljer Uten støy og mye rabalder De lette blad, med farger og dråper Mens Leia stopper og stønner og måper Men omsorgen renner jo nesten over… Når alt dette vakre skal skjermes for regn Da vet du så sikkert hva du da treng En rosa skjerm med sorte prikker Da beundrer du “verket” og smiler og nikker
Dedicat
En kommentar tatt ut fra et blogginnlegg høsten 2020 der bloggeren DEDICAT fra nord, så herlig og diktende kommenterer 😀
Så ein tur på fjellet i Ulsteinvik gjorde susen denne ettermiddagen 🙂
Jau jau… tøff på bilde iallefall…. Heldigvis var det ikkje mykje fart akkurat her…. Og når man finner ut at store sikk-sakk svinger nedover gjør susen, da holder det med eit knall og fall på heile turen…
Her kunne vi gått innover mot venstre og til Mosvarden… men vi tok av her og skråna nedover sakte men sikkert.
