Ensomheten
Så steilt står den der
Nei, steilt er vel feil
den luter feil vei
Ensomheten
har satt seg i ryggen
Ensomheten har satt seg i nakken
Det slites og drages oppover – nedover
Kreftene bærer men orker snart ikke

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mengden den øker  og det setter seg i beina
ensomheten har tatt bolig
og vil ikke slippe taket
Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg
Ensomheten har tatt grepet og du har sluppet taket

Ensomheten står der
og vil ei slippe taket
Det krangles i ryggen og kjempes i nakken
og nede i beina og oppe i hodet
Det knaker og braker og splintres og kjempes
Ensomheten – opp og ned trappa

Det sitter i hodet og det sitter over alt
du må bare stålsette alt hva du har av
krefter og vilje og styrke og innsats
Så glipper hele ensomheten mellom fingrene, som sanden i et timeglass
og det letner i nakke og rygg og i bein

Ensomheten
den kommer og går og når den kommer lar du den bare gå forbi
Åpne opp døra og la den komme inn
og vis den så veien ut den andre dør,
i etasjen over eller i etasjen under
Ensomheten
vi ikke vil skal sette bo
som vi ikke vil skal lime seg fast
vi lar den bare gå rett i dass

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

#mindikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #ensomheten #rettidass