Gjeeesp… Dagen derpå… Men, når man er utslitt før midnatt og stuper til køys – og får en god natt`s søvn, da er det ikke så ille I går var det St. Hans-afta, eller Jonsok-afta om du vil, som vi sier her på sunnmøre. Hvordan feiret du din afte? Er du vant til bålbrenning, grilling, rømmegrøt og sosialt lag… Eller feires ikke dagen?
Mine minner rundt denne dagen er at vi samlet til bygdas største bål, spiste rømmegrøt, Jonsok-fest med jonsok-brud og brudgom… Vi barna laget fest hvert år.. Et Jonsokbryllup rett og slett…. det har jeg vokst opp med. Også bålet som brenner på kveldinga. En fin tradisjon som nå er litt utvanna…
Noen ganger bare er det sånn… Og man må være der og si adjø Være der inn i den langsomme og lange søvnen til poten ikke vibrerer lenger og værhåra har blitt stille Noen ganger… Og det bare er sånn..
Man må ta farvel med en god liten venn En god liten venn som har vært der så lenge Kosete og kjælen, smygete og rask, Mjauete og stille alt etter som og av og til har han levert noe som ligger der på dørmatta
I et tiår har han vært her Mr Sniff var hans navn… Den vakreste av de alle en god blanding var hans rase Halva perser og halva skogskatt fra Øvre Eidstoppen han regjerte rundt sitt hjem han briljerte Aldri langveisfra han patruljerte
Så er han borte nå den vakre vennen han har det ikke travelt lenger Mr Sniff Ingen poter som “svømmer” taktvis når han var lykkelig og trygg i hus Så får hunden Leia nå alene regjere Eidstoppen eiendom uten han som møtte opp standhaftig og var velkomstkomitè i veien her
Mr Sniff denne kloke katten har stedt til hvile etter mange år Denne gode og snille dotten vakre pelsen og grønne øyne Lange værhår – en bartesam – Gode pusen og flotte pelsen gode trygge og snille Sniff
Så opprant dagen da vi endelig skulle få gi hverandre en god klem. Bilen ruller inn på tunet, og der er de! Mi gode venninne, Laila, og hennes døtre <3 1,5 år – en hel koronatid imellom….
Og tiden har stått stille…. Mye har skjedd men allikevel… vi er der
Og det er ikke bare å hvile etter en lang kjøretur. Nei, her må vi utnytte det flotte veret som kom sigende – og bestemmer at vi tar turen til LUNDEURA
Det er en passe fin og ikke tung tur – nyte solnedgang og lundefugl.
Og lundefugl var det nok av helt klart. Så herlig å kunne vise frem dette vakre ute i havgapet.
Her er bildene fra turen:
Og det første som møter oss er STORJOEN som nå vokter reira sine langs stien, med bittesmå nyutklekkede småtasser i reirene.
Også er vi i LUNDEURA!
Tusenvis av Lunde – og det er bare et fantastisk syn Ligger filmsnutt ute på instagram-kontoen min, om du titter innom der
St.Hans-aften Det er i dag… I går var en slik vakker solrik dag, og i dag er den litt mindre solrik – foreløpig…
Men det er midtsommer – sola HAR allerede snudd og alt er i blomstring I fjor på denne dato 23. juni 2020 og året før, 23. juni 2019, og året før der igjen, da FRUENSVILJE og mannen stakk innom med bobil, 23. juni 2018 skjedde dette.
Hva skjer i år? Vi får se… båttur? Hmmm om veret tillater det… Det som er helt sikkert er at vi skal finne et bål som brenner, ut på kveldinga
Og jeg merker at det sliter på å ikke få være så aktiv som jeg gjerne vil og er vant til. Så er det å bruke tiden da… Den har jeg… tiden… bare det å bruke den rett
En tur i ulendt terreng er god trening for kropp og sjel… Også tenkte jeg gå oppover stien mot Muletua og kanskje fikk jeg tatt bilde av HUMLE-BLOMST – slike som FRUENSVILJE hadde i et innlegg… som jeg mente jeg hadde passert på stien…
Og jeg så gjorde…
Oppover det barst.. En litt slik vissen høyre fot og ellers litt slik for halv maskin – mestring i hvert skritt!
Og her er humlen på stien:
Dette måtte da være humle? Håper det!
Så gjekk turen videre, ikke til Muletua, men mot Barmen og forbi. Gaper over litt mer enn burde.. men man vil så mye…
En god tur for hund og menneske – og god trening!
VI nyter utetid og myrull og stillhet og blått hav så langt du ser….
Å stige opp på en stein og kjenne friheten.. Det er ikke så langt ned, men den gode mestringsfølelsen gjør gleden så stor
Vi vil alle være friske og raske… ikke sant? Vi har ikke tid til å være syke. Ikke tid til å sitte hjemme Ikke tid til…. Og så må man gi seg den tiden til å bli frisk og rask Den kan tære på tålmodigheten til mangt et menneske Prøve litt, nedtur prøve litt til, nedtur prøve enda litt, liten opptur? Ta sats… nei være forsiktig bli ordentlig bra Ting tar tid… Tålmodighet
Vegring… Vegrer du deg for å ta skrittet helt ut… Det spørs jo HVA det er da… Og jeg er i stadig modning… Jeg har APP-TV og GET-BOKS
Jeg trenger ikke GET-BOKSA lenger da jeg har det jeg trenger på selve TV. Men, det er dette å gå til det skrittet og melde fra til TUSSA at jeg ikke trenger GET-boksen lenger… Tenk om jeg trenger den da?? Men jeg gjør jo egentlig ikke det… Så sparer jeg noen kroner også….
I dag kom du på det igjen…du såg det… oj! Gløymt å ta det! Fram med pinsett.. Kvifor kjem det tilbake heile tida… Slike ting som ikkje passar inn med resten.. Eit stivare hår som ikkje gjer noka nytte der..
Då avsløra eg det! Hår som ikkje passar inn.. Eitt einaste hår som kjem og stikk seg fram der det ikkje skal være.. Bagatellar, men… pinsett er tingen..
LIVET ER HER OG NÅ 
