Gjeeesp…
Dagen derpå…
Men,
når man er utslitt før midnatt og stuper til køys – og får en god natt`s søvn, da er det ikke så ille 🙂
I går var det St. Hans-afta,
eller Jonsok-afta om du vil,
som vi sier her på sunnmøre.
Hvordan feiret du din afte?
Er du vant til bålbrenning, grilling, rømmegrøt og sosialt lag…
Eller feires ikke dagen?
Mine minner rundt denne dagen er at vi samlet til bygdas største bål, spiste rømmegrøt,
Jonsok-fest med jonsok-brud og brudgom…
Vi barna laget fest hvert år..
Et Jonsokbryllup rett og slett…. det har jeg vokst opp med.
Også bålet som brenner på kveldinga.
En fin tradisjon som nå er litt utvanna…
Noen ganger bare er det sånn…
Og man må være der og si adjø
Være der inn i den langsomme og lange søvnen
til poten ikke vibrerer lenger og værhåra har blitt stille
Noen ganger…
Og det bare er sånn..
Man må ta farvel med en god liten venn
En god liten venn som har vært der så lenge
Kosete og kjælen, smygete og rask,
Mjauete og stille alt etter som
og av og til har han levert noe
som ligger der på dørmatta
I et tiår har han vært her
Mr Sniff var hans navn…
Den vakreste av de alle
en god blanding var hans rase
Halva perser og halva skogskatt
fra Øvre Eidstoppen han regjerte
rundt sitt hjem han briljerte
Aldri langveisfra han patruljerte
Så er han borte nå den vakre vennen
han har det ikke travelt lenger
Mr Sniff
Ingen poter som “svømmer” taktvis når han var lykkelig og trygg i hus
Så får hunden Leia nå alene
regjere Eidstoppen eiendom
uten han som møtte opp standhaftig
og var velkomstkomitè i veien her
Mr Sniff
denne kloke katten
har stedt til hvile etter mange år
Denne gode og snille dotten
vakre pelsen og grønne øyne
Lange værhår – en bartesam –
Gode pusen og flotte pelsen
gode trygge og snille Sniff
Så opprant dagen da vi endelig skulle få gi hverandre en god klem. Bilen ruller inn på tunet, og der er de! Mi gode venninne, Laila, og hennes døtre <3 1,5 år – en hel koronatid imellom….
Og tiden har stått stille….
Mye har skjedd men allikevel… vi er der 🙂
Og det er ikke bare å hvile etter en lang kjøretur.
Nei, her må vi utnytte det flotte veret som kom sigende – og bestemmer at vi tar turen til
LUNDEURA
Det er en passe fin og ikke tung tur – nyte solnedgang og lundefugl.
Og lundefugl var det nok av helt klart.
Så herlig å kunne vise frem dette vakre ute i havgapet.
Her er bildene fra turen:
Og det første som møter oss er
STORJOEN som nå vokter reira sine langs stien, med bittesmå nyutklekkede småtasser i reirene.
Også er vi i
LUNDEURA!
Tusenvis av Lunde – og det er bare et fantastisk syn 🙂
Ligger filmsnutt ute på instagram-kontoen min, om du titter innom der 🙂
St.Hans-aften
Det er i dag…
I går var en slik vakker solrik dag, og i dag er den litt mindre solrik – foreløpig…
Men det er midtsommer – sola HAR allerede snudd og alt er i blomstring
I fjor på denne dato 23. juni 2020
og året før, 23. juni 2019,
og året før der igjen,
da FRUENSVILJE og mannen stakk innom med bobil, 23. juni 2018
skjedde dette.
Hva skjer i år?
Vi får se… båttur?
Hmmm om veret tillater det…
Det som er helt sikkert er at vi skal finne et bål som brenner, ut på kveldinga 😀
Og jeg merker at det sliter på å ikke få være så aktiv som jeg gjerne vil og er vant til.
Så er det å bruke tiden da…
Den har jeg… tiden… bare det å bruke den rett 😀
En tur i ulendt terreng er god trening for kropp og sjel…
Også tenkte jeg gå oppover stien mot Muletua og kanskje fikk jeg tatt bilde av HUMLE-BLOMST – slike som FRUENSVILJE
hadde i et innlegg… som jeg mente jeg hadde passert på stien…
Og jeg så gjorde…
Oppover det barst..
En litt slik vissen høyre fot og ellers litt slik for halv maskin – mestring i hvert skritt!
Og her er humlen på stien:
Dette måtte da være humle? 🙂
Håper det!
Så gjekk turen videre, ikke til Muletua, men mot Barmen og forbi.
Gaper over litt mer enn burde.. men man vil så mye…
En god tur for hund og menneske – og god trening!
VI nyter utetid og myrull og stillhet og blått hav så langt du ser….
Å stige opp på en stein og kjenne friheten..
Det er ikke så langt ned, men den gode mestringsfølelsen gjør gleden så stor 😀
Vi vil alle være friske og raske… ikke sant?
Vi har ikke tid til å være syke.
Ikke tid til å sitte hjemme
Ikke tid til….
Og så må man gi seg den tiden til å bli frisk og rask
Den kan tære på tålmodigheten til mangt et menneske
Prøve litt, nedtur
prøve litt til, nedtur
prøve enda litt, liten opptur?
Ta sats… nei være forsiktig
bli ordentlig bra
Ting tar tid…
Tålmodighet
Vegring…
Vegrer du deg for å ta skrittet helt ut…
Det spørs jo HVA det er da…
Og jeg er i stadig modning…
Jeg har APP-TV og GET-BOKS
Jeg trenger ikke GET-BOKSA lenger da jeg har det jeg trenger på selve TV.
Men, det er dette å gå til det skrittet og melde fra til TUSSA at jeg ikke trenger GET-boksen lenger…
Tenk om jeg trenger den da??
Men jeg gjør jo egentlig ikke det…
Så sparer jeg noen kroner også….
I dag kom du på det igjen…du såg det…
oj!
Gløymt å ta det!
Fram med pinsett..
Kvifor kjem det tilbake heile tida…
Slike ting som ikkje passar inn med resten..
Eit stivare hår som ikkje gjer noka nytte der..
Då avsløra eg det!
Hår som ikkje passar inn..
Eitt einaste hår som kjem og stikk seg fram der det ikkje skal være..
Bagatellar, men…
pinsett er tingen..
