Høgt støynivå og det susar i øyrene Kroppen er i opprør innvendig, noko ingen legger merke til Du smilar og er med, så godt du kan Godt å sitte der i suset og være sosial, sjølv om tankane går litt innover til tider Kanskje er det eit pauserom der inne Å lukke døra eit lite øyeblikk, ingen legger merke til det, pauseromet Heilt til du høyrer langt vekk: “hallo – er du der” Då er du tilbake
Så, vi har vore ute i kvalsvika og gått på tur i fjellet der
Vi kjørte opp “brekka” – brekkevegen – og parkerte på parkeringsplass der, og tok turen opp til det gamle vassverket og forbi Turen gjekk til Barmen og Muletua, som er ein del av det eg har kalla “Gullrekka” i kvalsvika
Ein fantastisk vårdag – og det er tørt og fint å gå Turen er planlagt og gjennomført i godt lag med Tove Worren To spreke damer!
Sjølv om eg ikkje følte meg særlig sprek, så er meistringa der Eg kan samanlikne med alt mogleg – og at eg har klart å gå heile rekka på ein to tre… Og no var det brått meir enn nok med den turen vi hadde i dag Eg kan ikkje være skuffa – det er ikkje lov – for det er ein fantastisk tur Men du forstår følelsen? Den av at kroppen ikkje klarar meir – og herkar på heile returen…
So what??!
Ha den turen i boks, eller ha INGEN tur i boks! Sånn er det med den saka – og vi meistra den begge damene
Og sola mitt i fleisen (utan solkrem) – solbriller – sekk på ryggen med god mat og drikke – og den vakraste utsikta så langt auge ser…. Ein kan ikkje forlange meir
fotograf: Tove Worren
Nokon tør å stå heilt ute på tuppen mens andre må sitje og dingle med føtene
Ja, vi har mykje å snakke om
Utsikt mot Børa, Okla og nedstigning til Golleneset fyr – og vidare mot fugleøya Runde, til venstre i bilete
Utsikt frå Barmen og ut mot Skorpa
Utsikt frå Barmen mot Muletua
Vi ruslar vidare mot Muletua som du ser i spissen der
Vi er ved målet der måltidet skal innta`s Ganske så vindstille – og heilt fantastisk
Glade Tove
Så startar returen
Den er fine, bygda, og øyane rundt
Så var vi nede ved startpunktet igjen Å sjå mot dalen og forbi, lagar minne tilbake til barndomen, sånn er det med den saka
Tusen takk for godt turlag, kjekke og spreke Tove! Fleire turar kjem etter kvart, det er vi einige om
I går kveld skulle jeg rekke solnedgangen – men den blei litt disig Jeg var på veg til kor-øving – og så hvor vakkert det var, og her er et lite glimt fra det vakre i går kveld
Så er det morgen Det er onsdag – og en ny dag er i emning Det er vakker morgenlys på himmelen
Ny dag med nye muligheter Kanskje ikke har dagen lovnader å komme med, men vi prøver å ta dagen som den kommer sigende på Overraskende ting kan komme rundt neste sving, men vi tar det da Foreløpig er det vakkert lys ute Morgenstemning
Du ser så rar ut, har det skjedd noko Nei kva skulle skjedd Ser eg så rar ut Det er slik eg ser ut vel Det må være lyden frå tivoliet som har gjort meg rar Det var ein slik rar følelse, å kjenne kor det kitla i magen, den gongen Huskar du
Det gjekk rundt og rundt og rundt i ein stor og flott karusell Rar følelse å sveve slik i lause lufta nestan Dingle med føtene og være fri Å sveve slik, kan ein værte veldig rar av ja Rar i magen og rar i andletet og rar i haudet Totalt så rar at ein vil svime av, flirar dei og ristar på hodet
Men å setje seg ned og nyte ein god sukkerspinn, det var godt Og ein rar følelse av fornøgdheit seig innpå, den gongen Den rare følelsen, noko som var i emning Sommarfuglar i magen Å sitje å sjå på alle rundt, lydane og musikken, og latteren Sjå og mimre Den rare følelsen av nyforelsking Akkurat det var ein rar følelse
Vi såg på kvarandre Ein god og litt slik rar følelse var på veg Skal vi prøve karusellen igjen Han såg på henne og ho på han Den rare følelsen, noko var i emning Dei tok kvarandres hender, litt rar gange der dei gjekk mot porten, og du såg dei dingle med føtene høgt der opp
Når det går rundt og rundt og rundt Det du skulle gjøre i første omgang har blitt til alt annet av gjøremål Så ser du den da, neste morgen Vasen er fortsatt tom for vann Det som egentlig skulle være gjort dagen før, har ikke blitt Rosene henger enda mer… Runda ut til kjøkkenet for å hente vann var blitt til alt annet Andre hadde nok fått vann, og annet hadde blitt gjort, men akkurat vasen med roser, den lot vente på seg Den gråt etter vann, den og rosene som hang med hodet Nå var det dens tur Ingen andre i fokus, bare rosene Muggen er halvfull, og det holder en stund det Hva som skjedde i runden å hente vann, dagen før, ja det kan bare spekuleres på Det er så mye eller så lite fokus, at gjøremål forsvinner på veien, og distraksjoner sitter på løpende bånd klar til oppmerksomhet Det er ikke et sekund en gang, av tanken, før den har blitt omgjort til noe annet
Banan-flogene har vorte smarte Dei har forstått det med eddik og zalo Ikkje ei einaste floge klatrar rundt kanten på det lekre vatnet som duftar eddik Ikkje ei einaste ei! Vågale er dei rett og slett!
Det er då du, utan at du sjølv veit det, kanskje, har teke ein bit av sjølvtillita mi, ifrå meg Bevisst eller ubevisst…. Eit blikk eller eit smil betyr meir enn du anar
Skal, skal ikke…. Etter andre gjøremål og dagen er på hell Kroppen sier egentlig at den vil være i godstolen her hjemme, men hodet sier noe annet Ut mot Flø og sitte i solnedgangen? Orker jeg det… JA! Og i siste liten kommer det med kopp og nytraktet kaffe, og noe til å brenne bål med
Det blir en herlig stund ved Fløstranda Lytte til skvulpet fra havet og se ilden brenne og kjenne lukten av bål Kaffe og stillhet er bare lekkert
Hører en stemme som kommer nærmere og nærmere Hun ser meg ikke med en gang, hun snakker i telefon, men brått ser hun meg
“åh jeg så deg ikke med en gang – så koselig med bål – instagramvennlig – er du på instagram?”
I den duren startet samtalen med dama som heter Cecilie Valland Og praten den duret på den, og vi kosa oss ved bålet og tok bilder og skravla på, helt inn i solnedgangen Så koselig dame da! Så kanskje det var det som var meningen med ettermiddagsturen mot Flø i dag – et nytt bekjentskap Veldig hyggelig – og jeg har fått lov å dele bilder
En liten tur bak ved Gamleeidet – ut opp i fjellet – bare nyte sola og stillheten Fuglekvitter og sildring i bekker
Det er helt fantastisk – med tursti over fjellet Mot Lisjevatnet og forbi, om man vil det, eller mot høyre her i bildet, og videre innover fjellet på gode stier Mange runder, små, større eller størst, alt etter behov
Det blir litt disig innimellom
Appelsin-pause!
Det kommer gjester til middag! Stekt fisk og hvit saus
Det var søndagen sin det – og søndagen for egentlig som en vind som blåste gjennom huset, og nå er det mandag! Sviiiiiisj!
Hei, har du det bra? Kanskje ikke et lurt spørsmål, beklager, men det var det første som falt i hodet på meg når jeg så deg Vit at jeg tenker på deg, og bryr meg Er det noe JEG kan bidra med? Eller trenger du kanskje “bare” en klem En klem? Det skal du få her og nå En god varm klem til deg Varmet den, sier du? Så bra, for det var akkurat det den var ment til, varme Gi trygghet, tenkte jeg i det jeg klemte til Vise at jeg bryr meg Tusen takk – det gjorde så godt Så bra…. Jeg vet du har det vanskelig, men det går seg til, sier jeg på en nølende måte Det gjør det, er svaret Og tusen takk for klemmen Det var ingenting Men det var det, mer enn ingenting, rett og slett Det gjorde dagen varmere Tusen takk for at du bryr deg, og har omsorg