av og til er man bare litt slik like til
av og til ligger tårene ytters på kanten
av og til gir man nesten litt opp
av og til er det bare tungt å puste
av og til kjennes det meste tungt
av og til er det bare ingenting
av og til ligger smilet på lur
av og til sitter latteren veldig løst
av og til ligger du rett ut
av og til roper du høyt
av og til
andre tider er det alt
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
2. mars 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Jeg drikker dette av og til
Drikker vannet som har stått over natta
Og spiser agurken og sitronen til slutt
Merker at det er vanndrivende
Og forhåpentligvis renser det også – og hjelper på fordøyelsen?
Tro har flyttet fjell før?
Tja…. det er ikke usunt i allefall
Informasjon tatt fra nettet og Veien til helse
Draumen svevar i universet, og du er midt i den
Hendingane skjer på rekke og rad
Langbord i festlig lokale
Jubileum sikkert…selskap i allefall – noko blir feira
Frå rein glamour med venninner og andre, til møkkete føter i eit leigd hus
Personar du alltid har hatt ein relasjon til, kjem sigande inn i bilete
Dei nære og dei meir fjærne
Tilbake i fortida, andlet klare som dagen
Latter, prat og høg musikk, det klirrar i glas
Som om det var akkurat her og no
Det føltes så verkeleg ut, og det var det, i draume
Fint selskap, fine kle, frå skuletid ut frå andlet å døme
Nokon for galant ut døra – skulle til utlandet
Litt kjendis kanskje, med glitter og stas
wow for eit antrekk av svart og gull – ho stod der brått med eit glas som var fullt
Ja brått har eg vorte dame med figur, seier ho – og vi skal også til utlandet no
Du må byrja trene, tenkjer du om deg sjølv
Så flagrar dei to ut døra, på veg mot utlandets draumar med gulltopp og svart bekledning
Ser etter dei med langt blikk
Blir stjerner dei, tenkjer du
Står brått med dei svarte føtene utfor huset med stillas rundt
Vanskeleg å finne stien ned bakken i labyrinten
Du er i eit soverom du har overnatta i mong ein gong, som gjest, og smilar
Kjenner deg igjen her ja
Kjente mennesker er innom soverom, gang og kjøken
Det er fullt av mennesker – som det var den gongen også
Du får ein klem, den er viktig, det er frå den gong då, men allikevel inn i dagen i dag
Den varmar – og du kjenner vemodet av eit vennskap som flagrar i vinden
Sakte daler draumen, og det blir uklart
Den nye dagen sig på
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Morgenbadet i boks – og søndagen ligger foran oss 😀
MOSVARDEN
I dag tok jeg sjansen – pakket sekken og gikk på med positiv motivasjon
Til Lisjevatnet – opp bratta og inn fjellet til Mosvarden
Og denne turen er å anbefale for de som bor rundt her – tilreisende osv.
Fantastisk tur!
Mestring i hvert skritt – og morgendagen kan jeg ikke syte for – bare at jeg vet jeg må betale for iveren min i å komme meg på en fjelltopp
La gå – i dag klarte jeg det!
Og jeg er så glad!
Jeg er så stolt!
Så får vondter bare være
I dag var det bare lekkert å gå denne turen
Utsikt ned til Lisjevatnet
Herlig!
Mosvarden i sikte
Oppe!
Mmmmm varm kakao i flott lunde-kopp = wow!
Og utsikt!
wow
Har du sett!!
Titt tei – nysgjerrig denne nabo-katten
Og så nyyydelig – smelt….
Men kan ikke slippe den inn – for den hører ikke til her 🙂
Fin er den!
En tur mot Flø i dag – turstien ved Fløstranda
Med vinden imot er det godt å vite at det blir dytt i ryggen på returen
Snøbygene har gått i hele formiddag…. men nå stoppet det – og sola varmer
Bjørka spretter!
Bekkeblomen er på vei
Ut til Flø-skiltet og snur
Det er en god time til sammen – tur og retur
Og det var akkurat langt nok til at returen kjentes – og jeg fikk problemer med føttene…
men alt går – og når jeg går ned til stranda – glemmes vondtene i noen minutter 😀
Det er viktig det med å snu fokusen – og det gjorde jeg til de grader – med hopp og sprett…
Så ikke ut til å feile meg det grann der noen sekunder 😀
Herlig rett og slett!
Ikke alle er like glade…
Flott denne turstien 🙂
Ned til stranden
Hoppende glad
Et lite maleri i sanden?
Skal ha litt poeng for forsøket – selv om ikke stilen var etter planen…
Nå er det søndag – og det er null grader ute for øyeblikket – og fascinerende skodde som dekker over sola innimellom
Det blir en fin ny dag!
det ringer
ukjent nummer
skal eg svare
eg svarar
hallo
heilt stille
feil nummer, høyrer eg stemma seie
dooot doooot
melding på telefonen
beklagar, ringte feil
og eg får flashback
det er inga elv som brusar
inga bølge som slår inn
men eit skvulp og ein blafrande følelse
var det….
eg veit ikkje
men følelsen var litt rar
tanken slepp ikkje heilt taket
fortida skvulpa innom berre litt
og sjøskummet bobla litt og la igjen eit vagt smil
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2024
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
Så kom det snø, igjen….
Ja ja jeg håper de overlever!
Koselig å styre ute i hagen
Jeg bare elsker det!
Der går jeg i min egen verden og tankene flyr mens jeg roter i jorda, klipper greiner eller bare er…
Nå er snøen smeltet!
God morgen Norge!
Så var det sunnmøre sin tur…
Hvitt teppe i hagen når står opp i dag…
Det er slik med den saken
Ikke noe å gjøre med – april er lunefull på den måten
Sukk… trekke på skuldrene og trakte morgenkaffe
Det går i Friele, Evergood eller Ali
Litt smaksforskjell er det – men ikke så enormt stor
Kanskje Ali har den dypeste smaken?
Hvert navn – sin smak og jeg liker de alle tre
Og det finnes jo flere merker – men så holder man seg til de man har fått for “vane”
Jeg tror faktisk dette er Friele…. eller forresten… er det Ali… samma det
Kaffe`n er god!
Tenne lys på en lørdag i en stille stue, med snø på utsiden av vinduene,
det er ikke å forakte
Det er en stund siden lysene her har blitt tent,
så da var det passende denne morgenen
En drøm så virkelig så virkelig, i nattens mulm og mørke
Tilbake 30 år i tid og det gjør vondt
Valg som hadde så stor konsekvens for fremtiden
Såre valg – og i natt kom en slik situasjon igjen
“jeg vet ikke hva jeg vil – er usikker”
og jeg kjederøkte innså jeg…
Men valg – for 30 år siden – det var tøffe valg
Så skjer ting 30 år senere som gjør at det kommer opp igjen
Det ligger mellom barken og veden liksom, og det skal så lite til for å sprekke
Som en gjærdeig som det sier “puff” i til slutt – og den kollapser
Følelsesregisteret kan nok være slik, som en gjærdeig… og gråten sitter langt ute på kanten
Det er godt å våkne til virkelighetens verden, selv hvor vond verden er for tiden
Her og nå er et godt sted – og fuglene kvitrer på utsiden
Takk Gud for det
Selv om det er snø ute
Det er det minste problemet vi mennesker har å bekymre oss over
Snøen smelter – det er helt sikkert
Den forsvinner ned i bakken og vi ser den ikke igjen
DAGENS BLOGGER:
Plass nr. 76 = Akbhandy
Plass nr. 97 = Lassel
Plass nr. 26 = Tenaaringspappa
Tilbakeblikk til samme dato åra før:
20. april 2016 – den gode praten venninner imellom – mine dikt
20. april 2017 – forandrer seg – torsdag og det regner ute
20. april 2018 – ubehagelig – jordskjelv
20. april 2020 – seks munner og mette – søndagsklubben i Goksøyra
20. april 2021 – bygge og bo – mangfold – mine dikt
20. april 2022 – torn i sida – mine dikt
20. april 2023 – vegen – mine dikt
Og forresten, vi har dag i dag, C og jeg
I førstningen feiret vi hver måned, så sklei det ut… vaner?
Men nå tar vi tak igjen?
I allefall er det merkedag i dag med 3 år og 3 mnd
❤️❤️❤️
Hurra for kjærligheten
Stå deg vel
Eit strå vaiar i vinden
frå side til side,
ganske så flott
Nesten så det kitlar litt, der det gyngar
Det er lengst av alle, og ragar høgt
Pass deg då, ropar dei andre, vi vil også være der oppe som du
Men strået høyrer ikkje, det ragar for høgt
Ser ned på dei andre og solar seg i glansen
Åh så herlig, tenkjer strået og lyftar toppen endå litt høgare
Med eitt kjenner strået eit lite søkk, ei smerte jagar opp mot toppen
Ei lita barnestemme ropar fornøgd, sjå på alle stråa eg har samla her
Strået er revet opp med rot, og trykt saman med alskens andre lange strå
Kva er det som skjer, eg vil stå i vinden, kom og hjelp meg, dokke små
Dei strekkjer hals dei småe stråa,
og eit lettans sukk går igjennom mengda
Dei slapp visst unna,
og får stå i fred,
og at strået ropte, var det ingen som høyrde
Så veks dei godt dei andre små, med betre plass enn dei hadde før
Og det lange strået, om du lurer på,
i ein grøftekant ikkje langt i frå
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
Pannekakene fra i går er like gode i dag
Det er fruktstuppa med fjorårets plommer også
Varme opp litt og nyte til lunsj
Det gjorde susen!
Og ellers vart det både litt trim og et lite bad
Trimmen bestod i gå/jogge gå – og det gjorde egentlig til at jeg fikk vondter både her og der – så da tenkte jeg å kjøle ned med et bad
Og jeg så gjorde!
Det går seg til det meste, allikevel…. og trim må en ha!
Og med tips fra bloggeren Friluftsheidi – så gjekk det tålelig bra får en si
God fredag videre
