Av og til så bare vet man ikke om man orker alt Når tungsinnet siger på og alt er litt mørkere enn vanlig Når smerten snakker høyt og bråker for mye, og den ikke klarer dempe seg slik man vil Da vet man plutselig ikke Er det slik det skal være Dag ut og dag inn Smerte Tenke positivt er ikke enkelt Men det er eneste veien ut Positivt Snu det negative Se mulighetene, om ikke akkurat her og nå, så der fremme Jobben å stå i det Om du hadde ant Du aner ikke Du ser det ikke Du bryr deg ikke Når du får evigheten i fanget og alt blir snudd om på Der framme er det vel bedre Joda, dit må man klare å komme seg Fram dit, da blir det bedre Den jobben, å stå i det der og da, psyke seg opp Den tar det meste av kreftene Helt til man ser målet nærmere enn noen gang Og alt er lettere og mestringen er på full gang fremover og oppover Da jubles det og seieren er nær, ennå en gang Kampen om tilværelsen og smertens utholdelse
Noen prøver kanskje å lure deg? Blir du lurt….. Hmmm….. Det er faktisk noen som prøver å lure her inne på blogg også Men hvem?! Blir jeg lurt? Hvem vet….
Det er siste dagen i påska – og tulipanene har rett og slett tatt kvelden Eller rettere sagt, tatt dagen og flatet helt ut Men det er lov det, nå Siste dagen av påska og allting
Â
Ute er det skodde Ser ikke meteren foran meg – eller jo – ser til naboen Tror det skulle lette ut på dagen – og sola skal titte frem Hører fuglekvitter Så herlig Sommertid og vårfølelse!
Â
Â
Så er folk på vei hjem fra hytta eller ferien fra utlandet Køer på veiene Hjem til huset og hverdagen
Har det vært en fin påske?
Her har den vært helt innafor Været har vært upåklagelig her… men har det vært det hos deg?
Godteri har vi konsumert – familie har vært samlet Krim har suset over tv-skjermen – men ikke så mye som forventet Litt lesing i bok har det blitt Strikketøyet har klirret Og det har vært stille Den stille påska – sånn innimellom
Â
Â
Så merker man det kanskje, når man går fra laktosefri melk til “vanlig” melk – bare fordi man vil sjekke hvordan, og om det kanskje ikke var så ille…. og ja ok… det er ille nok – og tåles det? Vet ikke om jeg orker gå være kvalm og uvel opp på alt annet… Men la gå… det går sin gang Og sjokolade….hmmmm ja det har blitt MYE sjokolade i påska – som ikke er laktosefri Og IS…. ikke laktosefri – og en skvett melk i kaffen…. Blei jo bare tull det… og magen gjør opprør… Bare fordi… Så da så…
Og vi er så nærme ETT-talet på bloggtoppen, at i dag må jeg bare nevne den, toppen For ingen ringere enn bloggeren BUNNY har tatt førsteplassen!!! Gratulerer så mye!
ohlala… Når du innser at det gjer meir vondt enn godt Det strittar imot og skrik av smerte Tøying og bøying, tyngde og lette Fram og tilbake, opp og ned med kroppens tyngde Så tungt du har lyst å grine
Det er dette som er vegen, dette er vegen! Smerte blir til glede – må berre stå i det Åh enda en down dog…. klarar ikkje meir Kreftene er heilt borte, vil berre stoppe Svetten renn – kom igjen!
Det er dette med å finne si trening, sin plass Om det er på ein time med yoga, eller trening åleine Turar i naturen er også trening – berre på ein annan måte Mykje kan ein gjere på heimebane, sikkert og visst Det er berre det å få motoren i gang Det kan være eit tiltak i seg sjølv, den dørstokk-mila du veit..
Ohlala kom igjen kom igjen Ut å gå, ut å trene Hoppe, sprette, gå og svette Få pompa i gang, kjenne det blir ei lette utan at du heilt går frå vettet Heia heia gå no på over dørstokkmila og rett i mål
