Det beste som er, når ein har stått opp, er å vite at ein kan legge seg igjen, til kvelden, trøytt og sliten etter lang dags virke Godt å stå opp og godt og legge seg, rundt rekna Verre er det om ingen av delane er gode Er ein av delane gode, er enda det godt Men ingen, då sliten ein då Og då er det ikkje det beste lenger
Og midt i alt, en telefon til fastlegen med mine bekymringer ang smerte jeg har Ikke så mye å gjøre med – legen er flink til å se fornuften når det går over stokk og stein i tankene 😅 Smerte kan gjøre så forskjellig oppe i hodet… men det er bare å ta det mere med ro en tid fremover…. om det hadde vore så enkelt… men må bare prøve Roe ned 🙏
Av og til sit du berre og vil grine Tårene ligg på kanten, men dei kjem ikkje lengre Følelsar innvendig, ting som berre nesten kjem til overflata Det bølger litt, men fossar ikkje over
Av og til er det slik, at skjoldet du har rundt deg, lagar brister Skjoldet som er styrken din, sprekker opp, og smerte og mattheit sig inn Du forsvarar deg som best du kan For det er akkurat slik, det er ikkje så mykje anna som hjelper
Bruke tomheita som sig på, og snu den rundt Bremsespora blir djupe, men du klarar det Snuoperasjonen er vellykka og skjoldet tetnar til Styrken er stabilisert til beste evne
Av og til skjer det, og gråten sit laust Men det kjem ikkje ein lyd, ikkje ei tåre Resignasjon Du står i det, og stillheita lagar ikkje ein lyd
En god tur har det blitt – og det kjennes ok ut å ha trent litt
❤️🌼❤️
Så er det straka vegen til begravelse Det er så rart hvordan livet er nå… vi er liksom neste generasjon plutselig Har du som er på min alder tenkt på det i det siste? Jeg har jo mamma ennå, men de rundt på hennes alder, som er de eldste, forsvinner en etter en Det er trist og vemodig
🌼❤️🌼 Det er rullede tepper og rusk og rask over alt Å pusse opp bad er ikke bare bare…. Men vi er godt i gang – og det gledes til det er ferdig!
Også denne lille her som dukker opp hvert år, ut av ingenting liksom I sprekker ved inngangsdøra Så vakker!
Den lyser plutselig opp i hverdagen, og sier: “titt tei, her er jeg, med lys og glede”
Når du føler deg som ein sprengt torsk eller hyse Ja, det er eit uttrykk for ein følelse som du ikkje veit om er korrekt, då du ikkje har vore korkje sprengt torsk eller sprengt hyse Men det er noko som heiter det, har du høyrd, og følelsen er der i allefall Magen herkjer Er det hamstring på gong – lagring for dårlegare tide? Nei so pokker heller om du vil være med på det! Her må det kraftige saker til! Berre litt rein mjølk, gjer susen Ta rennfart om du rekk før det går i ……
Du veit at den kjem, eller, kanskje tenkjer du at den ikkje kjem, for du er så forsiktig Du er på toppen av ditt beste for tida Det herkar her og der, men det er så vagt Alt går sin gang og du hentar deg inn kva tid det skulle være Mestringsfølelsen, som du takkar for kvar einaste dag, nesten
Litt slik “hengande i eit snøre” utan å vite det, til snøret ryker og du faller med ein smell Kva var det som skjedde der Og fortumla som du er, klarar du ikkje innhente tråen med ein gong Men du forstår det, og veit kva som gjorde at snøre røyk så inn i hampen, på ein to tre Strikken var tøya til det ytterste og klarte ikkje belastninga meir Denne gongen gjekk du for langt i dobbel forstand Og du veit det og du visste det, men tok sjansen Du ville og du maktet og du klarte det Men det kosta en ny nedtur
Turen til Mosvarden kosta det som no er realiteten Smerta og kvalmen har tatt overhånd Energien er som blåst Korleis kunne dette skje Ja du verden, det skal ikkje mykje til for å forstå det Innenfra – og advarselen gjaller i øyrene – “ikkje overdriv no då” Men utenfra er det kanskje ikkje så forståelig Det går alltid i bølger Og siste tida har bølgene vore lave og rytmiske – gode
Det er ikkje mykje som skal til for å øydelegge rytma Alt dette er kunnskap Og du går rett i baret Og med eit brak så det synger rundt øyrene Så takk skal du ha, enno ein gong Høgre sida er heilt på skeiva… jaja det går seg til
Takk for at du er for ivrig i alt du gjør…. Det er alt eller ingenting liksom… Litt har det vorte betre på, i nåkre område kanskje Læretida – roe ned meir – er der… men ikkje nok enno Overkøyre advarslar – ikkje lytte til kroppen – tenkje at ditte går – ignorerar smerta som ligg og ulmar…
Sånn er det å være kronikar Eller, sånn KAN det være Og slik har EG det – og har det akkurat no Litt slik “knust krabbe” og vàr for støy Då er det dette med å beskytte seg Skjerme seg og trå varsomt
Hjelper kanskje lite at badet er i opp-pussingsfase no då… hehehe alt går! Ditte også!
Det er snø ute igjen Det ligger som eit kvitt teppe rundt oss her oppe i Varleite Dagen har nett starta og eg trur den blir fin Det blir mykje bråk i huset – ja med badet som skal strippast for flisar og slikt…. så eg tek meg ein tur ut eg då – og nyter stillheita frå naturen