Den dagen du køyrde feil inn i krysset Korleis klarte du det Køyre mot køyreretninga herligheten Du vil synke saman i bilsetet Var det nokon som såg? Går det an?! Innkøyring og utkøyring Delt på midten med rabatt og skilt Men det går an og det gikk an Heldigvis såg ingen, trur du, og ingen bil kom i mot, heldigvis Det var ein stille time
Yvonne, kjæresten til eldste sønn, ønsket seg denne – og bestilte garn og mønster Vil du strikke, lurte hun på Selvfølgelig vil jeg det!
Pinne nr. 5 og 6
Slike stjerner vet jeg at er et styr med i mønsteret… – og selvfølgelig i runde to i starten på mønsteret har jeg allerede strikket feil. Pust med magen og rekk opp igjen… Og så er det på an igjen, tunga beint i munnen
Også ser jeg at JEG strikker løsere enn kanskje anbefalt – og jeg må rekke opp mønsterstrikket og ta opp igjen maskene ved bråtet – og fortsette med pinne nr. 5
Pinne nr. 5 på alt!
Det funket mye bedre 😀
Så er det ermene… Strikke og rekke opp strikke og rekke opp…. telle og tenke… Jepsipepsi! Det er ikke alltid oppskrifter er så føyelige
Også leser man kanskje litt fort, ser ikke og følger ikke med alltid… så må det rekkes opp da 😀 Men la gå… det går seg til – og genser blir det!
Ermene er kommet på – og det er klart for raglan-felling Og det er mye “opprekking” og studering og telling for å komme i mål på best mulig måte så det klaffer med mønster…
Ingen kvikk-fiks akkurat og C mener jeg har tålmodighet i bøtter og spann Men, strikking er jo gøy og utfordrende på samme tid, og man bruker hjernen hehehe
Jepp… her går det for seg! Må ha kryss for hver omgang i runde etter runde etter runde…
Feste ender 🙂
Strikke hals – felle
Så her er resultatet! Må bare si meg fornøyd med den, selv om jeg ville hatt litt av den skarpe fargen i ermene også i bolen Men man følger jo oppskriften til punkt og prikke når genseren er kjøpt og betalt fra svigerdatter Håper hun er fornøyd!
Det er merkelig dette landet vårt Nesten alle kommuner bygger ned i stedet for opp Det er snart “gjengse” i hele Norges land Og merkelig er det at i andre land har de klart det motsatte De bygger opp Velstanden i veinettet Helse er så klart mer privat Og mye kan diskuteres om er bra eller ikke i andre land Men vegbanene er fantastiske rundt om
I Norge – der har de ikke råa til annet enn å sende pengene UT av landet – selv om det også er klart – at hjelp til andre skal ytes. Katastrofer – og alt det som skjer i verden. Norge er der – og det skal vi være stolte av
Skrenke inn på alt mulig Ikke har de råa til så mange sykehjemsplasser – sykehus må legges ned – arbeidsplasser skal kuttes Det må protesteres og marsjeres for rettigheter – har ikke penger Norge har millioner og milliarder
Nå er det ikke snakk om å spare lenger Landet må vedlikeholdes og bygges til et godt land Men hva skjer? Det forfaller
Det skal sies; det innvilges kroner og ører her og der… men litt i seneste laget – for da koster det så mye mer når det først settes i gang Vedlikehold – og alt hadde kanskje sett annerledes ut? Det får vi ikke noe svar på nå
Inspirert av innlegget til bloggern Utifriluft – men hva hjelper det om man sier noe Dette velstående landet – tar fra de som har noe å gå til – de får finne noe annet som ikke koster så mye… så mye…
En velferdsstat er en stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, for eksempel ved arbeidsledighet eller alderdom, og som sikrer den enkelte rett til utdannelse kopiert fra nettet
Jeg selv mister litt grepet på hva som skjer Klarer ikke sette meg inn i det Er ingen politiker Forstår at det er en evig kamp om stemmer og makt Men landet må da komme dette til gode Det må holdes oppe Vedlikehold på veger og bruer burde være en automatisk gjengse i alle kommuner Og tenk om alle kommuner hadde fått det de virkelig trengte, for å holde systemet i gang med skoler, sykehjem, bibliotek, fritidsaktivitetet, psykisk helse, fysisk helse, osv
Legge ned – har ikke bruk for…
Det hadde nok lønt seg kanskje i det store bildet – i stedet for at det råtner på rot Da blir inngrep større med en gang og man ser seg ikke råa til det plutselig
Enkel tankevirksomhet, jeg vet det – men det er noe i det?
flipp flapp flipp flapp så stilner det den klarte ikke mer den hører ikke noe fra de andre heller bladene henger ned, og det er stille som i graven de en gang så staute og stolte turbinene, redningen for menneskeheten, de henger alle med nebbet det er stille man kan se de på en mils avstand det blinker av metall, i sola tørr jord, en mus piler forvirret rundt, og gjemmer seg bak en stein det er nakent en liten grønn spire stikker frem, og en dråpe regn hjelper den litt på veien ensom trærne er borte for lenge siden musa lukter på spiren og blir salig i blikket det føltes godt mot den nakne og tørre jorden denne ene spiren, kan den klare seg det må komme mer regn, og flere spirer, tenker musa ivrig men hvordan så er ikke musen lenger her et blad løsnet, høyt der oppe, og falt over musa og den lille spiren den nakne jorda gråter stille en enslig spire, var den gått seg ville
Livet, eit fargekart Sterke og svake fargar Kanskje alt etter humør
Anne B Ragde var på radioen i dag tidleg For eit fyrverkeri! Ein inspirasjon for mange, tenker eg I allefall vart eg inspirert, der og da På veg til vakre Flø
Og i returen – inspirert av snakket om liv og død – og tekst av Kari Bremnes som var nevnt
Gå ikkje rolig inn i di siste natt at du e gammel gjør dækje meire klar vær vill og gal når lyset skal bli tatt Du som har sett at punktum nu e satt, men ser for seint at ordan dine aldri bar går ikkje rolig te di siste natt
Du som av prektighet va som besatt før all fornekta drøm og drift blir åpenbar, blir vill og gal lyset når skal bli tatt
Du som i overmot tok vingan fatt og gikk for høgt før du forstod at sola skar går ikkje rolig inn i di siste natt
Du som har øyet blindt og blikket matt, men som en meteor kan stråle like klar, blir vill og gal når lyset skal bli tatt
Og du, min egen far, æ ber dæ at: Gjør mæ velsigna, gråt, forbann mæ det du klar! Gå ikkje rolig te di siste natt! Bli vill og gal når lyset skal bli tatt!
kari bremnes
Livet fra a til å, og i ein fargeskala frå lyst til mørkt og svart til kvitt og nyansane imellom der
Når du er komen over halva i livet, då skal du være glad vel Når det er ei evigheit sidan du tenkte at det er ei evigheit til å nå dit Ei heil evigheit Og no er den her den evigheita, og det som ligg framom, meir usikkerheit Og når du tenkjer deg om så har den tida mot evigheita gått salig fort, på ein måte Og på ein annan måte har den teke halve livet
Og i dagens tur lar jeg bildene tale for seg Og, “det grønne” er der langs hele turen, iblandet et hav av andre farger
Fant en stein – la din til brystet og lot den rense bort noen tanker som kverner og kverner – kaster den av sted og føler lettelse Det er rart med det, men en stein kan bære en liten byrde, om man tror på det Og det gjør jeg To steiner kastet jeg etter å ha holdt litt på de, og tenkt ferdig tankene som var negative
Men selvsagt så er naturen i sin helhet med Alt hjelper Stillheten og alt det vakre – jeg trenger det – og naturen gir meg det Og “det grønne” – alt det grønne og vakre
den gode kvite pelshua mi – og handlenettet heimafrå
Når eg tenkjer meg om… og det blir ein lang tanke Ja, for det blir heilt tilbake, femti år Oooops – er det så lenge sidan eg byrja i fyrste klasse Ja, for det var den våren og den sommaren som var springbrettet inn i skulen Og kor eg gleda meg Både eg og dei rundt meg gleda seg Nokon grudde seg også, sikkert nåk Eg smilar og tenkjer på intervjuet eg var med på, i lag med ein som var like gamal Kva var tonkane våre om det å byrja på skule Og vi stod der med kvart vårt ærend Eg skulle handle for mamma – det skulle være ball til middag Han skulle nord i garden til besteforeldre Tenk så lenge sidan det er – også føles det så nerme… Tida flyge og vi med den som eg brukar seie Nostalgi – eg fylte nettopp femti Og er like redd for sprøyter i dag som den gongen der
Og no er det femti år sidan eg byrja på barneskulen Og kor eg elska det, å gå på skulen og være i lag med dei andre Det var på godt og vondt det Sjalusi, krangling, baksnakking, erting, mobbing, latter, glede, gråt, hat, sorg, sinne, tristheit, kjærleik Det var så mykje som utspant seg blant oss jentene For det var vi som leda an Vi var ikkje like gode og snille alltid Læringskurva har vore bratt til tider Men så har ein komt dit ein er i dag, og kan tenke tilbake på alle disse åra Det er ikkje enkelt å være barn, det er heilt sikkert Og ikkje var det enkelt å være tenåring, det er like sikkert Om det vart vanskelig å bli vaksen? Ja, det vart det også Vi vart forma langs med – med oppdragelse heimafrå og frå bygda ellers og alt anna med påvirkningskraft Så tok vi valga sjølve etter kvart – også det på godt og vondt