Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede
Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor
Inger Hagerup
Legenden om de fire adventslysene
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sukket og sa: “Mitt navn er fred. Jeg skinner så klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg. ” Lyset ble mindre og mindre….. til slutt sluknet det helt. Det andre lyset sa: “Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner. ” så sluknet det andre lyset. Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: “Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre rundt seg, som de skulle elske. ” Så også det tredje lyset sluknet. Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer “Dere skal da lyse og ikke slukne,” . Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: “Vær ikke redd! Mitt navn er håp og så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene.” Barnet fant frem en fyrstikk, og ved å hente lys fra håpets flamme tente hun alle de andre lysene igjen
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Hun turte det! Petrine skogmus turte å pile over gulvet inne i rommet til menneskene og den svarte katten, Gullhår, sitt hus At hun, Petrine skogmus, i det hele tatt var inne i et hus der mennesker bor, hadde hun aldri trodd skulle skje
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma suser gjennom hodet til Petrine skogmus Men alt blir glemt i det Alfe og Elfe løper opp bordbenet og står og vinker ved fruktskåla Kom opp da, hvisker de ut i rommet Petrine skogmus tør ikke annet enn å pile opp bordbenet – for hun ville i alle fall ikke stå nede på gulvet der, alene Åh se på alt det gode av frukt som er her, utbryter Petrine skogmus Var det ikke det vi sa da, kanskje? Alfe og Elfe ser på hverandre og smiler De putter noen biter av forskjellig, opp i sekkene, til de er stappfulle Nesten så de var for tunge til å få med seg La oss se oss litt rundt, før vi piler oss tilbake til hulen vår, sier Alfe og Elfe til Petrine skogmus Men i samme øyeblikk stivner de alle tre Det kommer lyder fra katteskåla…..
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
luke nr. 17
Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt Neste morgen dufter det godt i hulen Alfe og Elfe har laget frukost De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet Hun har ikke hatt mareritt eller noe Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus Hva?! Skal dere inn i dag? Men er det ikke skummelt?! Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står Du kan se oss hele tiden De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker Ja, ok – sier hun Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe? Ingenting skjer – sier de i kor Katten er ute og menneskene er på jobb
luke nr. 18
De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken Men hva gjør de nå? Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet Og de står og vinker til henne Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen Hun vil hjem Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes, og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart
luke nr. 19
Så du oss?! Så du oss på bordet?! De hvisker i munnen på hverandre – og spør Petrine skogmus hva hun synes Var det ikke spennende vel? Petrine skogmus vet ikke hva hun skal svare Hun synes rett og slett det var nervepirrende å se de der inne i det store rommet, og da de pilte opp på bordet Hun blei livredd, sa hun Alfe og Elfe ser på henne med store øyne Synes du virkelig ikke det var noe spennende? Vi hadde det så morro! Ja, men tenk om menneskene kom inn døra plutselig da? Og katten kom hoppende like bak? Men det gjorde de altså ikke, sier Alfe og Elfe Kom, la oss pile tilbake til hulen vår, så skal du få smake noe godt, Petrine skogmus Petrine skogmus blir selvfølgelig nysgjerrig, og de piler nedover bjelkene, under golvet og ned i hulen Se her hva vi tok med! Alfe og Elfe holder frem noe skjult i et papir Det er frukt! Frukt?! Hva er det? Petrine skogmus ser spørrende på de Vet du ikke hva frukt er?! Det var det vi visste! Kom så setter vi oss og koser oss med frukt! Petrine skogmus slikker seg rundt munnen Dette er det beste hun har smakt på lang lang tid Det heter dadler, har hun fått vite Og det er slikt menneskene bruker legge frem sammen med annet godt, i jula Petrine skogmus ser beundrende på de to som har sovnet i hver sin stol Tenk å bo slik da, i et hus med både mennesker og katt
luke nr. 20
Neste dag vil Alfe og Elfe ha med Petrine skogmus gjennom veggen “kom da kjære, nå må vi rekke møtet” “jeg kommer, kjære, må bare få med meg Gullhår”
De hører dørene smekke igjen, og alt er stilt i huset Petrine skogmus har sagt seg villig til å være med, men bare gjennom hullet og stå ved veggen Hun tør ikke pile over gulvet slik som Alfe og Elfe gjorde i går Ok sier de, la oss komme oss oppover bjelkene De passerer kikkehullet, og helst vil Petrine skogmus stå igjen der, men de haler henne med seg Det er helt trygt, du hørte jo døra smelle, ikke sant? Joda…. Alfe og Elfe piler over gulvet og bort til katteskåla med melk i De trenger ikke så mye melk, men litt tar de, og putter i ryggsekkene som de alltid har med på disse turene Petrine skogmus står som forstenet, og holder pusten Kom da, hvisker de til henne Kom, det er ikke farlig!
Petrine skogmus nøler litt, men tar noen skritt frem, så piler hun over gulvet, bort til katteskåla med melk i Hun turte det! Hjertet slår så hun nesten tror det vil hoppe ut, og de følsomme værhårene stritter til alle kanter
luke nr. 21
Hun turte det! Petrine skogmus turte å pile over gulvet inne i rommet til menneskene og den svarte katten, Gullhår, sitt hus At hun, Petrine skogmus, i det hele tatt var inne i et hus der mennesker bor, hadde hun aldri trodd skulle skje
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma suser gjennom hodet til Petrine skogmus Men alt blir glemt i det Alfe og Elfe løper opp bordbenet og står og vinker ved fruktskåla Kom opp da, hvisker de ut i rommet Petrine skogmus tør ikke annet enn å pile opp bordbenet – for hun ville i alle fall ikke stå nede på gulvet der, alene Åh se på alt det gode av frukt som er her, utbryter Petrine skogmus Var det ikke det vi sa da, kanskje? Alfe og Elfe ser på hverandre og smiler De putter noen biter av forskjellig, opp i sekkene, til de er stappfulle Nesten så de var for tunge til å få med seg La oss se oss litt rundt, før vi piler oss tilbake til hulen vår, sier Alfe og Elfe til Petrine skogmus Men i samme øyeblikk stivner de alle tre Det kommer lyder fra katteskåla…..
Pinni strekker seg ut i sin fulle lille lengde, og noe kiler henne på nesa Det er lille Nøste som også strekker seg – og halen kiler Pinni i ansiktet De har visst sovet lenge begge Det er godt å kjenne varmen fra lille Nøste Pinni kunne ikke si nei når Nøste til stadighet hoppet opp i sengen hennes, i løpet av nettene som har gått Hun har rett og slett ikke hatt hjerte til å jage eller være streng med Nøste på akkurat det. Så de ligger der i sengen begge, og det er så godt å lytte til den jevne malingen til lille Nøste De har det fint sammen de to Kommet inn i en rytme på en måte Nøste har ennå ikke vært ute – da hun var så liten da hun først kom til Pinni, og nå har det jo blitt vinter, så da venter Pinni bare til våren, med å forsiktig tilvenne Nøste med naturen rundt Nøste har jo kassen med sand i – og det fungerer jo helt fint Bare Pinni er forsiktig så ikke Nøste smetter ut når hun går på sine daglige turer
En god start på dagen med en kopp te, en stund i gyngestolen, nyte stillheten som er, også ta en tur ut Det er vinter, og mye klær må på for å ikke bli kald Pinni tenker tilbake på desember året før, med nye naboer, samling rundt bålet og julebakst Hvor fort tiden egentlig har gått – og nå er det den tiden igjen Jaja…. Pinni skal ikke vaske i dag, nei, for nå skal hun ut å nyte litt dagslyset På med lue, skjerf og votter – og tykke lester og vintersko Ja, her skal det ikke fryses!
Nå må du være her og passe huset vårt, lille Nøste Ikke tulle rundt og rote til, men bare ligge i vinduet å følge med, kanskje For Nøste liker å ligge i vinduskarmen og se på alt som beveger seg ute Av og til høres det nesten ut som lille Nøste ligger og prater med seg selv Pinni smiler, tar et siste blikk mot Nøste, og rusler ut i desember-dagen
Der ute er det mange som allerede er i full sving Kranser henges opp på dører og lyslenker ordnes Pinni har en dørkrans liggende, som en nabo skal hjelpe henne med, og hun har ikke før tenkte tanken, så kommer naboen hennes vei Hei hei – er det på tide å sette opp kransen nå, Pinni? Har du tid da, lurer Pinni på – og det har naboen – så sammen klarer de å henge opp kransen på døra – med en ny krok skrudd fast – og godt henge av ståltrå, bak på kransen Denne henger trygt gjennom desember, er de enige om Vakkert blei det også
En grønn krans med rødt og gull i seg Ja, for de hadde juleverksted for litt siden – og hjalp hverandre med litt juleforberedelser og julepynt Krans har Pinni ønsket seg – og nå har hun fått laget den helt selv, nesten, bare med litt støtte og hjelp fra de som kan det bedre enn henne Pinni ser stolt på døren – og takker naboen for hjelpen Har du lyst å rusle en tur sammen med meg, spør Pinni – og naboen takker med glede ja, og de går en runde der på Rotarystien, og nyter desemberdagen
Da Pinni kommer hjem fra turen sin, ser hun raskt at noe er på ferde Det ligger garnnøster over alt Ja, for Pinni har lært seg å strikke – og holder på med en gave til en nabo for øyeblikket Strikk som skal bli til et skjerf, hadde Pinni tenkt Og nå, nå er det garn rundt om i hele hulen Rundt alle stolben og opp og ned fra gyngestolen, og endatil rundt og opp i sengen Og hvem ellers ligger på lur under dyna i senga, enn lille rampe-Nøste Pinni må le litt Sånn er det når hun ikke kan lære rutinen med å gjemme unna slike fristende saker som små garnnøster som ruller rundt Nøste er tilgitt selv om det blei en del arbeid med å “nøste” sammen garnet igjen Så var det gjort og Pinni kan sette seg i gyngestolen med Nøste på fanget Pinni sukker litt Det er desember og jula nærmer seg Det som er fint denne jula, er jo at hun har selskap av Nøste Og at hun har fått opp krans på døra Jula kan bare komme, Pinni og Nøste er klar
De hører dørene smekke igjen, og alt er stilt i huset Petrine skogmus har sagt seg villig til å være med, men bare gjennom hullet og stå ved veggen Hun tør ikke pile over gulvet slik som Alfe og Elfe gjorde i går Ok sier de, la oss komme oss oppover bjelkene De passerer kikkehullet, og helst vil Petrine skogmus stå igjen der, men de haler henne med seg Det er helt trygt, du hørte jo døra smelle, ikke sant? Joda…. Alfe og Elfe piler over gulvet og bort til katteskåla med melk i De trenger ikke så mye melk, men litt tar de, og putter i ryggsekkene som de alltid har med på disse turene Petrine skogmus står som forstenet, og holder pusten Kom da, hvisker de til henne Kom, det er ikke farlig!
Petrine skogmus nøler litt, men tar noen skritt frem, så piler hun over gulvet, bort til katteskåla med melk i Hun turte det! Hjertet slår så hun nesten tror det vil hoppe ut, og de følsomme værhårene stritter til alle kanter
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skomus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men mator forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
luke nr. 17
Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt Neste morgen dufter det godt i hulen Alfe og Elfe har laget frukost De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet Hun har ikke hatt mareritt eller noe Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus Hva?! Skal dere inn i dag? Men er det ikke skummelt?! Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står Du kan se oss hele tiden De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker Ja, ok – sier hun Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe? Ingenting skjer – sier de i kor Katten er ute og menneskene er på jobb
luke nr. 18
De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken Men hva gjør de nå? Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet Og de står og vinker til henne Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen Hun vil hjem Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes, og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart
luke nr. 19
Så du oss?! Så du oss på bordet?! De hvisker i munnen på hverandre – og spør Petrine skogmus hva hun synes Var det ikke spennende vel? Petrine skogmus vet ikke hva hun skal svare Hun synes rett og slett det var nervepirrende å se de der inne i det store rommet, og da de pilte opp på bordet Hun blei livredd, sa hun Alfe og Elfe ser på henne med store øyne Synes du virkelig ikke det var noe spennende? Vi hadde det så morro! Ja, men tenk om menneskene kom inn døra plutselig da? Og katten kom hoppende like bak? Men det gjorde de altså ikke, sier Alfe og Elfe Kom, la oss pile tilbake til hulen vår, så skal du få smake noe godt, Petrine skogmus Petrine skogmus blir selvfølgelig nysgjerrig, og de piler nedover bjelkene, under golvet og ned i hulen Se her hva vi tok med! Alfe og Elfe holder frem noe skjult i et papir Det er frukt! Frukt?! Hva er det? Petrine skogmus ser spørrende på de Vet du ikke hva frukt er?! Det var det vi visste! Kom så setter vi oss og koser oss med frukt! Petrine skogmus slikker seg rundt munnen Dette er det beste hun har smakt på lang lang tid Det heter dadler, har hun fått vite Og det er slikt menneskene bruker legge frem sammen med annet godt, i jula Petrine skogmus ser beundrende på de to som har sovnet i hver sin stol Tenk å bo slik da, i et hus med både mennesker og katt
luke nr. 20
Neste dag vil Alfe og Elfe ha med Petrine skogmus gjennom veggen “kom da kjære, nå må vi rekke møtet” “jeg kommer, kjære, må bare få med meg Gullhår”
De hører dørene smekke igjen, og alt er stilt i huset Petrine skogmus har sagt seg villig til å være med, men bare gjennom hullet og stå ved veggen Hun tør ikke pile over gulvet slik som Alfe og Elfe gjorde i går Ok sier de, la oss komme oss oppover bjelkene De passerer kikkehullet, og helst vil Petrine skogmus stå igjen der, men de haler henne med seg Det er helt trygt, du hørte jo døra smelle, ikke sant? Joda…. Alfe og Elfe piler over gulvet og bort til katteskåla med melk i De trenger ikke så mye melk, men litt tar de, og putter i ryggsekkene som de alltid har med på disse turene Petrine skogmus står som forstenet, og holder pusten Kom da, hvisker de til henne Kom, det er ikke farlig!
Petrine skogmus nøler litt, men tar noen skritt frem, så piler hun over gulvet, bort til katteskåla med melk i Hun turte det! Hjertet slår så hun nesten tror det vil hoppe ut, og de følsomme værhårene stritter til alle kanter
Til jul må jeg ha juletreet – nøtter i skåla som kan knekkes gjennom jul og nyttår – clementiner – kinderegg i godteskåla og pinnekjøtt og dampamår på julafta – pluss noe småkaker å bite til 😀 Pluss en obligatorisk tur på formiddagen 🙂
Men ellers…. det jeg MÅ ha mest av alt – er familie samlet – så lenge det går
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Så du oss?! Så du oss på bordet?! De hvisker i munnen på hverandre – og spør Petrine skogmus hva hun synes Var det ikke spennende vel? Petrine skogmus vet ikke hva hun skal svare Hun synes rett og slett det var nervepirrende å se de der inne i det store rommet, og da de pilte opp på bordet Hun blei livredd, sa hun Alfe og Elfe ser på henne med store øyne Synes du virkelig ikke det var noe spennende? Vi hadde det så morro! Ja, men tenk om menneskene kom inn døra plutselig da? Og katten kom hoppende like bak? Men det gjorde de altså ikke, sier Alfe og Elfe Kom, la oss pile tilbake til hulen vår, så skal du få smake noe godt, Petrine skogmus Petrine skogmus blir selvfølgelig nysgjerrig, og de piler nedover bjelkene, under golvet og ned i hulen Se her hva vi tok med! Alfe og Elfe holder frem noe skjult i et papir Det er frukt! Frukt?! Hva er det? Petrine skogmus ser spørrende på de Vet du ikke hva frukt er?! Det var det vi visste! Kom så setter vi oss og koser oss med frukt! Petrine skogmus slikker seg rundt munnen Dette er det beste hun har smakt på lang lang tid Det heter dadler, har hun fått vite Og det er slikt menneskene bruker legge frem sammen med annet godt, i jula Petrine skogmus ser beundrende på de to som har sovnet i hver sin stol Tenk å bo slik da, i et hus med både mennesker og katt
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
luke nr. 17
Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt Neste morgen dufter det godt i hulen Alfe og Elfe har laget frukost De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet Hun har ikke hatt mareritt eller noe Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus Hva?! Skal dere inn i dag? Men er det ikke skummelt?! Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står Du kan se oss hele tiden De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker Ja, ok – sier hun Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe? Ingenting skjer – sier de i kor Katten er ute og menneskene er på jobb
luke nr. 18
De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken Men hva gjør de nå? Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet Og de står og vinker til henne Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen Hun vil hjem Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes, og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart
luke nr. 19
Så du oss?! Så du oss på bordet?! De hvisker i munnen på hverandre – og spør Petrine skogmus hva hun synes Var det ikke spennende vel? Petrine skogmus vet ikke hva hun skal svare Hun synes rett og slett det var nervepirrende å se de der inne i det store rommet, og da de pilte opp på bordet Hun blei livredd, sa hun Alfe og Elfe ser på henne med store øyne Synes du virkelig ikke det var noe spennende? Vi hadde det så morro! Ja, men tenk om menneskene kom inn døra plutselig da? Og katten kom hoppende like bak? Men det gjorde de altså ikke, sier Alfe og Elfe Kom, la oss pile tilbake til hulen vår, så skal du få smake noe godt, Petrine skogmus Petrine skogmus blir selvfølgelig nysgjerrig, og de piler nedover bjelkene, under golvet og ned i hulen Se her hva vi tok med! Alfe og Elfe holder frem noe skjult i et papir Det er frukt! Frukt?! Hva er det? Petrine skogmus ser spørrende på de Vet du ikke hva frukt er?! Det var det vi visste! Kom så setter vi oss og koser oss med frukt! Petrine skogmus slikker seg rundt munnen Dette er det beste hun har smakt på lang lang tid Det heter dadler, har hun fått vite Og det er slikt menneskene bruker legge frem sammen med annet godt, i jula Petrine skogmus ser beundrende på de to som har sovnet i hver sin stol Tenk å bo slik da, i et hus med både mennesker og katt
Ja det er akkurat det det er…. fredag igjen Og jeg synes det nettopp har vært fredag Så, har dagene gått fort før, så har i alle fall – for min del – desember rast det forteste Ikke stresser jeg – og det meste er i boks Det som mangler, er noe vask over gulv og noe støvtørking der juledukene og resten av pynten skal opp…. nisser og mus og slikt …. og det skjer nå i helgen – at de kommer opp Så ja, her i huset er vi nok i boks med det meste I og med at jeg fikk maset meg til å få opp juletreet før det er “bare” fire dager igjen til jul – tradisjon jeg har holdt på i mange år – og som Mr C har syntes var innafor – men som egentlig ikke har villet pynte treet før lille julafta… som vi gjorde da vi var barn…. Så…. Men, denne jula kom altså juletreet opp mandag 15. desember – og så tidlig har det ALDRI komt opp før I grenseland for min bedre halvdel – men jeg tenker vi har satt NY dato for pynting av juletre heretter Når vi ute på farten ser opp i de fleste hus, at juletreet står og glitrer – det er jo bare så vakkert inn i desemberdagene mot jul
Ja, så nå er det bare det siste som står igjen Det er også en liste der, på det siste Mange ting skal handles inn – så ja…. ferdige og ferdige fru Blom Men, det blir pinnekjøtt, dampet mår, svineribbe og riskrem med bringebærsaus Og alt tilbehør, som surkål og rødkål, rabbestapp og poteter Drikke er valgfritt – men her i huset blir det alkoholfritt øl, julebrus, vann og farris Og kanskje noe julecider – for den er jo supergod! Hva mer kan man ønske seg da – uten om at det kanskje kunne komt dalende noe lite snø Men vi skal ikke klage – når regnet nå har gitt seg for denne gangen – ser det ut til å bli en fin jul med opplett i flere dager
Tiden har gått og mye har endret seg Min vakre turvenn, hunden Leia er ikke lenger med meg…. hun døde sommeren 2023
Rygg-operert – større grad uføre – men fortsatt AKTIV Turgleden forsvinner ikke Viljen og motivasjonen forsvinner ikke – men går i bølger til tider Dype daler og høye topper – langstrakte turløyper og rolige strender Alt er mulig – små skritt – en fot framfor den andre – bevegelse i det små til større og større En dag av gangen Fra sorg til glede – frustrasjon og sinne – mismot og håp Alle skalaer er blandet inn – og valg må ta`s hver eneste dag Skal skal ikke Dørstokkmila! Det er opp til meg selv – sortere tankene – kjenne etter – og ta skrittet ut
Det er så herlig! Bevegelse og mestring og sanseglede – stillhet – aksept – tankespinn – også bare skjer det – du er ute – jeg er ute Kjenner vinden stryker mot ansiktet og håret flagrer i vinden Frihet! Bare kroppen er med på laget For det må den faktisk være Ikke presse for hardt Det å lære kjenne sine egne grenser
I dag har jeg gått mine titusen skritt Jeg prøver på den runden i alle fall en gang i uka….
I dag hadde jeg med en julekule på turen 🙂
Ut på tur aldri sur! Av og til – eller egentlig ganske ofte er dørstokken veldig lett å komme over… en sjelden gang må jeg diskutere meg frem…. TURGLEDE!
Det regner – men det gjør ingenting Jeg har sko og regnklær!
Det er fint å se hjerter på veien rundt – oppover mørderbakken og videre over skaret og ned igjen bak ved gamleeidet En riktig god tur – og titusen skritt!
