Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 18

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet
Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus
Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake
Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i
Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme
Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull
Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet
Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen
Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken
Men hva gjør de nå?
Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund
Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet
Og de står og vinker til henne
Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står
Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser
Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen
Hun vil hjem
Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes,
og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

luke nr. 10

Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det går rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, går det bra skal du se
Vi skal passe på deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

luke nr. 13

Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun forstår ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår
Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
Går det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, så skal du få se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi

luke nr. 14

De står plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe på veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nå Gullhår, å få litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller å treffe på,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover å tenke på det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

luke nr. 17

Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus
Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er på jobb

luke nr. 18

De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet
Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus
Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake
Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i
Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme
Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull
Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet
Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen
Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken
Men hva gjør de nå?
Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund
Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet
Og de står og vinker til henne
Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står
Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser
Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen
Hun vil hjem
Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes,
og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 17

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alfe og Elfe har laget en seng som Petrine skogmus skal ha mens hun er på besøk
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er på jobb

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

luke nr. 10

Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det går rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, går det bra skal du se
Vi skal passe på deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

luke nr. 13

Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun forstår ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår
Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
Går det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, så skal du få se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi

luke nr. 14

De står plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe på veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nå Gullhår, å få litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller å treffe på,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover å tenke på det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

luke nr. 17

Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus
Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er på jobb

Kom no, og la harepusen være i fred
Det er ei tid for alt, og vi må kome oss heimover til varmen i fjøse  – før dørene stenger

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 16

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover å tenke på det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger –
ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

luke nr. 10

Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det går rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, går det bra skal du se
Vi skal passe på deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

luke nr. 13

Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun forstår ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår
Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
Går det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, så skal du få se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi

luke nr. 14

De står plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe på veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nå Gullhår, å få litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller å treffe på,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover å tenke på det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

endelig kom pakken
etter lang venting
og en pakke som bare ikke kom frem….
av og til kan man lure på hvor pakker tar veien
ja – når de ikke kommer frem

men, denne gangen rakk den helt helt frem
tusen takk Margrethe
nå starter en ny tilværelse,
MED
KOLLAGEN

Kvelden

Også tips fra Margrethe, som selger dette produktet – og har god erfaring med det
Ta det på kvelden!

Noen blogger treffer skikkelig,
og det har dette innlegget gjort i dag
Derfor velger jeg å kopiere og dele

Tilhørighetens pris: Stillhet

For litt siden var jeg på noen festligheter med mennesker fra mange ulike land.
Det var lett stemning, latter og gode samtaler.

I en dialog med noen fra Sør Europa ble jeg slått av forskjellen i måte å være på.
De var direkte, tydelige og stod opp for seg selv. Snakket sin sak, uten å pakke den inn. Jeg synes det er en god egenskap, men innrømmer gjerne at jeg kan bli bedre her.

Midt i samtalen kom det, nesten som en spøk: Dere nordmenn er så redde for at vi tar fra dere jobbene.
Vi lo litt, men på vei hjem ble setningen liggende hos meg.

Ikke fordi den var frekk, men fordi den pekte på noe som er litt større. For i møte med kulturer der det er naturlig å ta plass og være uenig, blir vår egen stillhet synlig.
Ikke som svakhet men som tilpasning.

Vi liker å tenke at Norge er et av verdens tryggeste land å si ifra i.
Flate strukturer, høy tillit og lite hierarki.

Likevel er det ofte forbausende stille der det burde vært mer motstand.

Ikke fordi folk mangler meninger eller innsikt.
Men fordi ønsket om tilhørighet veier tyngre enn behovet for å si det høyt.

Den sosiale kostnaden ved å være uenig er høyere enn vi liker å tro. Ikke i form av sanksjoner, men i små, nesten usynlige signaler: Blikk som viker, stemninger som skifter og rom som lukker seg.

Derfor velger mange stillhet. Ikke fordi de ikke vet. Men fordi de vet, og forstår hva det kan koste.

Problemet er dette: Når de mest reflekterte stemmene blir stille, taper fellesskapet.

For det er sjelden de klokeste ideene som roper høyest.
De kommer ofte fra de som tenker lenge, ser helhet, kjenner konsekvensene og som først åpner munnen når de faktisk har noe å tilføre.

Hvor mye kunnskap blir aldri delt fordi rommet belønner tempo fremfor ettertanke?
Hvor mange gode beslutninger blir aldri tatt fordi de som ser svakhetene velger å tie?

I norsk arbeidsliv snakker vi mye om psykologisk trygghet.
Men i praksis forveksler vi den ofte med harmoni.

Vi tåler sårbarhet bedre enn motstand.
Det er akseptabelt å be om hjelp, men langt vanskeligere å utfordre etablerte sannheter.

Dermed fylles rommet ofte av de samme stemmene. De raskeste, de tryggeste og de mest bastante.

Besservisserne.
Ikke nødvendigvis de klokeste, bare de mest komfortable med å ta plass.

Og kanskje er det her vi burde stille oss et mer ubehagelig spørsmål: Gir vi faktisk nok rom til de stille?

For psykologisk trygghet handler ikke bare om at alle skal føle seg vel. Det handler om at uliktenkning får eksistere også når den ikke kommer pakket i selvsikkerhet.

Så til deg som kjenner deg igjen som den stille stemmen, du som sitter med innsikt, erfaring eller magefølelse, men ofte lar være å dele den.

Hva kunne skjedd hvis du utforsket rommet litt mer?

Hvis du tester om uenighetene faktisk tåles, i stedet for å anta at den ikke gjør det?

Og til oss andre:

Hva går vi glipp av når de som har mest å bidra med velger stillhet?

kopiert fra bloggen til
Stavangerinmyheart

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 15

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller å treffe på,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katteskåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

luke nr. 10

Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det går rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, går det bra skal du se
Vi skal passe på deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

luke nr. 13

Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun forstår ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår
Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
Går det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, så skal du få se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi

luke nr. 14

De står plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe på veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men mator forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nå Gullhår, å få litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller å treffe på,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katteskåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Inger Hagerup

Det er tid for kaffekos tidlig morgen
Oppe og hopper selv om det blei sent i natt
Vi var i 60års feiring til en kompis – og var jo litt utover natta kan man si
Men, det er godt å legge seg og godt å stå opp igjen 😀

Rotarystien 🚶‍♀️💜✨️

Godt med en luftetur i vakkert desember-lys og 9 plussgrader 🎄

Nei no vart det litt av ei snøkave –
kanskje skulle vi snu?

I går….

Av og til vil jeg gjøre noe annet med håret – som å bruke krølltang-børsten på håret – for å bli FIN  🙂
Jeg har i bakhodet at den ikke er så enkelt – og at det har floket seg til før
Men tanken var at det denne gangen IKKE kom til å gjøre det….
Men hva skjer egentlig etter et par krølle-tak?
Når jeg skal briske meg med å prøve en virkelig stor krøll midt bak på hodet – jeg får ikke krøllet det ut igjen!
Krøllbørsten løsner og sitter igjen i håret – takk og lov for det da – så ikke håret brant opp
Men, jeg får ikke ut krøllbørsten!
Og til mer jeg vigler – til værre blir det
HJELP
Det er en time til vi skal dra i 60 års lag – og sjåføren står snart på trappa
Mr C  HJELP

Nei det går ikke…..
Jaja sier jeg…. da får jeg bli hjemme da….
Neida sier Mr C – kan du ikke bare gå slik da – med børsten i håret?
Ja, for det har jeg gjort i et annet selskap – med ruller i håret – og da SKULLE det være slik da
Men ikke dette – ikke nå….

Så med tålmodighet – så gikk det til slutt – og krøllbørsten slapp taket

Jeg ga meg ikke så lett da – og krølltanga går jo å bruke UTEN krøllbørsten

Og da var det jo like før jeg svei av luggen…. når det ryker av håret liksom…

Så konklusjonen er vel at jeg ikke skal rote så mye med slike ting – og la krøller være krøller
Eller – neste gang kan jeg sette ruller i håret?
Ikke sant!
Den krøllbørsten til krølltanga passer i alle fall ikke til MITT hår  😀