å være noko du eigentleg ikkje er er du det kvifor skjer det for å være som dei andre for å bli litt betre likt du gjorde det fordi dei andre gjorde det du er eigentleg ikkje slik du vil eigentleg ikkje være ein slik person men så kjem det slike augneblink du blir ein annan person du måtte berre, for ellers hadde det ikkje gått du kunne ikkje være deg sjølv kven er du når du er deg sjølv kven er du når du ikkje er deg sjølv kven vil du være ditt unike deg
Slike grå og litt triste dager….? Gir farge på en annen måte Dråper og frodigt grønt! Gult!
Litt vått er det jo – men herligheten så herlig når målet er nådd – selv om det var NULL utsikt mot vakre Ulsteinvik og Herøy havland Det jeg og vi vet – er at det virkelig er slik en fantastisk utsikt her oppe – og den får jeg og vi en annen gang på tur opp hit
gjer det noko om språket vårt er litt fargerikt og eksplosivt ja altså, når det kjem til gloser som spretter ut i sinne eller fortvilelse, eller… gjer det noko om det er litt bannskap liksom berre det er slik ut i lufta og ikkje er OM nokon berre for å få ut frustrasjonen ja du veit kva eg meinar når orda kjem flagrande og du ikkje kan noko for det litt sterkare enn “goshameisan” sjølv om det kan være kraftig kost nok, det det var som nokon sa her for litt sidan; “æ føle mæ plutselig hjemme….” fordi det kom ei salve fra uventa hold ja, sånn kan det gå når kraftsalver og saftige ord blir sjeldan kost, nesten som eit sakn gjer det noko då eg trur tilgivelsen ikkje er langt unna bannskap er lett å ty til om hammaren treff fingeren, eller noko fell over tåa eller… ja du veit då holder det ikkje med “fy fela” for min del
Tunge tanker oppover bakken og lette tanker nedover bakken Mange ganger er det slik Det går tungt og trått oppover – det kan være grublerier og annet Vel oppe, og du speider utover – ser der du har gått – og tenker med deg selv; dette var jo bra jobba Opp i alt – har du allerede glemt de tunge tankene som balet oppover De har sklidd av her og der, i motbakken På toppen letter skydekket og hjerte slår godt i kroppen Nedturen er bare en lek
Fargane vekker minner Minner fra jonsok den gang da Gå rundt med trillebår eller tilhenger – “he du rosk til jonsokbålet” Lage stort jonsokbål
Jonsokfest i løda eller i en kjeller Sende ut invitasjon på lappa – jonsok-fest klokka… brudeparet og presten i år er: Ta med brus og kjeks eller anna å bite til Leiker og anna underholdning Så bålet – ikke alt for seint – alle skal få oppleve det Rømmegrøt ! Sommerferie og blomsterprakten har eksplodert Markane er klipte og hesjane er komt opp Rusk fra kjeller, løde og naust blir gitt til dei som spør Jonsokbålet er stort Uansett regn eller blå himmel – det er fest Midtsommeraften
du ser rundt deg skulle du gjort som før då hadde alle teppa vore ute til lufting støvtørking var unnagjort alle golv var vaska på tide å legge tilbake teppa effektivt så var det helg og inget ønske om rot, stod øverst på lista du ser deg rundt sukk du tok gulva i dag teppa fikk ligge i fred det andre tek du ein annan dag litt rot er heilt ok
Lille Petter Edderkopp han klatret på min hatt. Så begynte det å regne og Petter ned han datt. Så kom solen og skinte på min hatt. Da ble det liv i Petterkopp som klatret på min hatt.
Noen synger den også slik:
Lille Petter Edderkopp, klatret på min hatt. Så kom regnet og Petter ned han datt. Så kom solen og skinte på hans kropp. Lille Petter Edderkopp klatret atter opp!
sangtekst kopiert fra nettet
Denne oppdaget jeg blant Peoner i hagen Den blender inn – har samme farge som bladene 🙂
Pinni Konglefrø er oppe tidlig Solstråler leker mellom gardinene – og vannet koker opp Dagen har startet, mens pus bare ligger og nyter tidlig morgen Sommeren er kommet
Pinni lager seg en kopp te, og setter seg i gyngestolen Det har liksom blitt rutinen hennes det, hver morgen, å sitte der i gyngestolen, med en kopp te, og bare lytte til stillheten og roen og freden Pusen hennes, Nøste, strekker på seg, og hopper opp i fanget til Pinni Slik kan de sitte lenge Det er så godt å kjenne varmen fra lille Nøste Liten og liten, om denne pusen….. Ikke så liten lenger – for den har vokst en god del Fin er lille Nøste, og rolig, på sin måte Liker seg best i nærheten av Pinni Det lever det gode livet, Pinni og Nøste Pinni tenker det, at det er det gode livet Rolige dager ved Rotarystien, i gode venners lag
Det banker på døra, og både Pinni og Nøste hopper høyt De har sittet der i stillheten, helt i andre tanker Nøste hopper ned fra fanget og gjemmer seg under en stol Pinni reiser seg sakte fra gyngestolen, og tenker for seg selv; hvem er så tidlig ute
Det står et godt voksent par utenfor døren – som Pinni ikke har sett før I det Pinni åpner døren, smetter Nøste ut, og hun ser bare haletuppen etter katten, som forsvinner mellom alt det grønne Hei, sier Pinni God morgen, sier paret, nesten i kor Beklager om vi vekte deg og pus…. Neida, sier Pinni – hva kan jeg hjelpe dere med? Vi kommer fra “Fjøresteinane” – og skal hilse fra Trollbarna-familien
Pinni Konglefrø har invitert paret inn i stua – og de sitter og drikker fersk trukket te og snakker sammen Paret forteller at de har bodd hos Trollbarna-familien denne våren, etter å ha mistet hjemmet sitt sist vinter Trollbarna-familien hadde ledig rom i et naust der ved Fjøresteinane, akkurat da paret trengte det som sårest Paret er herr og fru Bjørk – og liker seg helst der det er trær rundt, og Trollbarna-familien har snakket varmt om Pinni Konglefrø og vennene hennes Derfor tenkte de være tidlig ute denne varme dagen, se hvordan det er å bo her ved Rotarystien – og om det var noen mulighet for å flytte hit i nærheten De forteller at de kan bo så lenge de vil ved Fjøresteinane – men de er ikke så glad i havet som ligger så tett på der de har fått rom, og vil søke seg lenger inn på landet. Det er veldig vakkert her ved elven og det store vannet, akkurat slik de kan tenke seg å ha det “Er det noe plass her i området” – spør de nesten i kor, herr og fru Bjørk
Det høres skraping på døra, og Pinni går raskt bort og åpner døra Nøste kommer hoppende inn, og hopper rett i fanget til fru Bjørk Fru Bjørk skvetter til, men sanser seg, og må nesten le litt Så fin en liten pus du er da, sier hun, og klapper Nøste Akkurat det Nøste er ute etter, og han legger seg godt til rette i fanget til fru Bjørk Herr Bjørk smiler, og må klappe litt på Nøste, han også Luksus, tenker Nøste for seg selv, med så mange som vil klappe, og sovner tvert
Pinni Konglefrø og paret Bjørk sitter lenge og snakker sammen Herr og fru Bjørk har en lang tur tilbake til Fjøresteinane, foran seg, og vil komme tilbake i god tid før middagen, så de gjør seg egentlig klare for å gå Pinni hopper opp, sier at de bare må bli sittende bitte litt til – så kan hun lage en liten matpakke de kan ha på turen tilbake til Fjøresteinane Nøste går mellom bena på de og halen krøller seg rundt bena på fru Bjørk Nøste liker fru Bjørk, ser det ut til Pinni må le litt, for Nøste er ikke den som føler seg trygg i selskap med så mange andre enn henne Pinni har lovet herr og fru Bjørk å undersøke mulighetene for et krypinn i nærområdet De takker for seg og tar til på hjemturen til Nausta ved Fjøresteinane, mens Pinni får dårlig tid, plutselig Hun skal ut og snakke med nabolaget
Og ikke lenge etter, bare noen dager faktisk – har Pinni gode nyheter hun må få bragt videre til Trollbarna ved Fjøresteinane – og til herr og fru Bjørk
Sliten, tom og energi-tappet Den følelsen er ikkje god Hodet er bomull Smilet sitter langt inne Tålmodigheten er frynsete Når strikken er strekt langt nok, og energi-tyven har gjort sitt Da er det på tide å rygge unna
