Vinteren er ikke så dum den, tenker Pinni Konglefrø,  for seg selv.
Det er kaldt ute, og minusgradene har krøpet på.
Snøen har dalet ned i bøtter og spann siste dagene.
Skiføre!
Men Pinni har ikke gått på ski så mye, så det er bare med tanken.
Hun rister på hodet og smiler for seg selv, i det hun uten forvarsel henger i luften,
og nesten mister pusten i fallet ned på bakken igjen…. is under føttene
hjeeeeeelp
Pinni ligger rett ut i den dype snøen, og kommer seg ingen vei

Hjeeeelp roper hun igjen
Det er helt stille
Det er da rart, tenker hun med seg selv, hvor stille det var rundt henne
Det er visst ingen som er oppe så tidlig som Pinni Konglefrø

Hun ligger der og ser opp mot himmelen
Løfter først på en fot, så den andre, ene hånden også den andre
Ingen brudd heldigvis
Lettere fortumlet setter hun seg sakte opp
Føler seg lettere mørbanket etter fallet
Takk og lov for at ikke noe er hardt skadet
Det er ikke noe ønske om slikt denne tiden her, frem mot juletider

Nei, hun reiser seg opp og rister av snøen
Ser seg rundt i stillheten og vinterlandskapet
Det første sjokket etter fallet har sluppet taket og hun kan slappe av og nyte utsikten
Dette er vakkert

Nei, nå vil jeg rett og slett inn i hulen min, og varme en stor kopp med kakao
Det fortjener jeg nå, tenker hun med seg selv, og halter sakte mot hjemmet sitt
Hun skulle egentlig gå en liten tur denne tidlige morgen, men nå dropper hun den
Det vart nok tur dette, tenker hun med seg selv, og kommer seg inn i varmen

Det dufter godt av nykokt kakao, og hun sitter og ser ut
Kanskje burde broddene vært fremme nå
Hun har broddene liggende i en kiste med vinterlige klær og slikt – men der gjør de ingen nytte for seg
Ja, hun får finne de frem senere
Nå er det nok å bare sitte der å kjenne varmen bre seg i kroppen
Hun fikk vondt både her og der, nå når hun har fått satt seg til rette i godstolen
Skikkelig som hun slo seg på bakenden
Huff ja… når enden er god så er allting godt….
Så sovner Pinni

Hun drømmer visst at hun er ute og aker ned en stor bakke, som aldri tar slutt
Hun aker og aker i en voldsom fart, og tilskuere står på siden og roper og vinker
Pinni klarer ikke stoppe, og det går fortere og fortere, og tilskuerne er plutselig vekk
Hun roper etter hjelp
Så våkner hun… hun hører roping utenfor huset

Pinni våkner av hoiing og roping og latter
Hvor er jeg og hva har skjedd tenker hun med seg selv
Fortumlet ser Pinni seg rundt, og oppdager at hun sitter i godstolen sin
Kakaoen står der, kald nå – for hun rakk ikke drikke alt, før hun rett og slett sovnet fra den

Heldigvis var det bare en drøm, da hun får summet seg litt, og kommer på det med aking ned stor bakke

Ute har dagen seget på, og hele Rotary-gjengen er ute og nyter vinteren som har kommet dit
Sola er på vei ned, og det er kaldt
Pinni kjenner det på hele kroppen, at det både er kaldt, og at hun har hatt et kraftig fall på glatta
Hun titter ut vinduet og ser sola som sakte klatrer nedover på den vakre himmelen

Det er vinter igjen, kan hun bekrefte for seg selv
Kaldt og vakkert
Barn og voksne er ute og leker
Pinni orker ikke det i dag
Det er godt å være i fred med seg selv av og til

Det banker på døren
Pinni! Er du der?
Hvor har du vært i dag?
Tusen spørsmål…
Pinni forteller hva som har skjedd og at hun rett og slett bare har sovet seg gjennom dagen
Store øyne ser tilbake på henne, og hun får en god og kald klem fra naboen
Det er godt å vite at uansett, så er det noen som ser etter en
At noen bryr seg
De har en avtale i nabolaget, at noen skal banke på døra,
om det er stilt alt for lenge…
Og nå synes mange det hadde vært stilt alt alt for lenge hos Pinni Konglefrø

En god dags kvild har gjort godt, selv om hun føler seg mørbanket
Og Pinni lover at neste dag skal hun være med ut, for da skal de brenne bål