Her kommer mine tanker og andres tanker frem i diktform
Inspirasjon fra andre gir tankene og ideene kraft – og diktene handler som regel ikke om meg.
eg eg eg
det har vorte for mange eg
ein gong var det slik
eg eg eg
eg og mine mine og eg
så endra det seg
men til kva
eg eg eg
ikkje utslett eg-en, sjølv om…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2025
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
Du biter tennene sammen
Tårene er på vei over de store bredder
Du kniper igjen og svelger tungt
Orker ikke gå dit
Orker ikke gråte nå
Det er ikke vits i
Disse tullete tårene er bare i veien
Hvorfor kan de ikke holde seg der de skal være
Vil ikke gråte
Vil ikke
Vil ikke
Så går det ikke å holde igjen
Det flommer over og fosser nedover kinnet
Vippene drukner
Renselse, tenker du
Det føles slik, langt innover i sjelen
Og når flommen har stilnet og den siste tåre har forsvunnet,
er det ok
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2025
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
Skuffelsen brenner gjennom heile deg
Du klarar ikkje å “ikkje ” la det skje heller
Kva det var som gjorde det, ja det veit du
Og du trudde på det, heilt til det glapp
Då traff skuffelsen som ein pil i hjarte
Det sveid så innmari
At ein skuffelse kan verte så stor, hadde du ikkje trudd
Den må berre sige av i fred og ro
Ikkje anna å gjere med det
Du skulle ikkje tillatt den å ta plass i fyrste omgang
Men du tillot den å ta heile deg
Gjennomsyra inn til beine, av rein og skjær skuffelse,
men tårene rant ikkje
Du ville ikkje gråte
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. januar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Ingen varsellamper
Men jo, kanskje en liten flamme av rødt
Bare ikke mye
Så er du der igjen
Smertene jager, og vil rive deg i småbiter
Det du hadde kontroll på så lenge, falt som et korthus
Puff… nede for telling
Igjen
Smertene jager og drar deg ned
Og det helt fordømte fortvilte er; øk dosen
Smertene var frekke nok å ta mer plass enn de skulle
Slike dager er som i en døs
Det er så pass lenge siden at du har glemt litt akkurat DEN smerten
Den gnagende, påtrengende og nedbrytende nervesmerten
Lammer deg totalt, ja det er det som er følelsen
Øk dosen
Så roer det seg sakte men sikkert inn i en dvalelignende kokong
Til den klekkes på nytt og på nytt og på nytt….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. januar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
🌹❤️🌹
En kronikers hverdag – kan det være
Når smerter kommer og går, som et lokomotiv i fart, eller med et maskineri som til stadighet trenger tilsyn og overhaling
Skinnet kan bedra, som bloggeren Frodith skriver om i et innlegg
Om man skinner på utsiden så er det ikke alltid man skinner på innsiden
Overflatebehandling, ta på en maske, gjøre dagen blid selv hvor trist den egentlig er – ikke alltid, men noen ganger
Det kan være slitsomt bare det
Det kan være en kronikers hverdag, men absolutt ikke alle kronikere sin.
Det er så individuelt
Smerte er individuelt og det som hjelper mot smerten eller plagen/plagene, er også individuelt.
Det er før ein har bestemt seg
for om ein skal orke
å gå ut i det heile tatt,
at det er enklast
å la det være.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
første gang delt 13. januar 2020
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #repost
Til tider er det så mykje som skjer at du ikkje veit kva veg du skal snu hodet
Det tek nesten pusten frå deg, men du står i det
Det er slike dagar som er gull verdt også
Der du ikkje velger vekk noko, men står løpet ut
Fordi du veit at dagen, og dagen etter der også,
kan du ta det heilt med ro
Av og til, så er det slik, at ting skjer,
og du vil være med på det meste,
sjølv om du veit at akkurat det klarar du ikkje,
men du prøvar
Du klarar meir enn forventa, fordi du akkurat då klarar stå i det
Dagen din er god
Sjølv om det kostar, er vilja sterk
Så kan du tenkje:
klarar du det så klarar du vel det også
Vit at det kostar
Applauder meistringa
Meir er det ikkje med det
Gjensidig respekt og at ingen dag er lik
Det du kunne før, har blitt porsjonert ned
Ein dag kan du det og ein annan dag kan du noko anna
Andre dagar kan du ikkje anna enn å samle krefter
Det du kunne gjere på EIN dag før, har vorte oppdelte framtidige prosjekt-planar
Men det er godt det også, å ha planane
Ha draumane klare
Og når ein dag er å brenne bål, eller å ta ein kaffe/te og gode praten,
er det meir enn nok akkurat dèn dagen
Du vil alltid gape over for mykje
Så kjem den dagen du ikkje klarar gape høgt nok
Etter dagar og år, erfaringar, opp og nedturar – så veit du korleis å handtere det store gapet
Det fell meir naturlig å sortere ut
Det fell meir naturlig å takke nei
Det fell meir naturlig å vurdere
Det fell meir naturlig å akseptere
Det fell meir naturlig å seie at akkurat det klarar du ikkje lenger
Du tilpassar deg,
kvar einaste dag
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. januar 2025
Inspirert ut fra innlegg bloggeren Friluftstheidi hadde for tid tilbake
Diktet var i startfasa –
også las eg innlegget til Friluftsheidi –
og vi var inne på det same – og då blei det som det blei her
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #inspirasjon
Når alt ordnar seg og du føler berre glede
Ikkje at du har svelgt haugevis med kamelar,
nei,
berre at alt er i orden
Og kven som har svelgt mest kamelar, det er ikkje godt å vite
Ingen er enkel, eller lett å ha med å gjere,
for å seie det på ein annan måte
Men du gjer så godt du kan, både du og andre
Du ser ikkje alltid heilheita før det nesten er hakket for seint
Når kaos-tonkane og krisemaksimeringa synker sakte men sikkert ut av hode og kropp
Unnskyld, er eit ord som har vorte enklare å seie,
etter kvart
Unnskyld er eit viktig ord
Å sjå litt lenger enn eiga nase, er viktig,
sjølv om ein ikkje alltid vil det,
med ein gong
Unnskyld,
og forhåpentligvis få ei tilgjeving,
enno ein gong
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Dine auge, lukka
Dei ser ikkje meir
Hjarte slår ikkje lenger
Du høyrer ikkje når eg snakkar til deg
“kan du høyre meg”
Men du gjer ikkje det
Du har starta di reise
Letta ankere og drege frå land
Inn i stjernehimmelen
Kanskje ser du nokon der,
då må du hilse
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
oktober 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Dørstokk-mila
Den sørens vanskelige dørstokken
Hvorfor det egentlig, at den er så vanskelig
For det er vel slik at du VIL over den dørstokken, men den lager trøbbel for deg
Den er for høy
Eller den er for…..
Eller,
er det rett og slett at DU må ta bestemmelsen
og komme deg over,
koste hva det koste vil
Dørstokkmila her kommer du!
Full fart forover – klar for alle hindringer –
og poff – du var over
Du kom deg over dørstokken med et poff
Hva i alle dager
Var det ikke værre enn som så
Frykten for den evigvarende kampen
Dørstokken og du, du og dørstokken
Bare et poff og du var over og ute
Den dørstokken kan ha det så godt, legge kjepper i hjula,
det kan den
Men du,
nei du overser den så galant som det lar seg gjøre
For der ute finnes så mye vakkert,
bare du er forberedt på det,
alt det vakre å supe til deg
Dørstokken er noen ganger enkel å ha med å gjøre,
og andre ganger må det mer list til,
for å forsere den
Det er bare det at…..
Ja du vet… noen ganger…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
11. januar 2025
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
Inspirert av innlegget til bloggeren Natheless denne dagen – “ville ikke”
Tenk å kunne flyge avstad
Slå ut med vingane og bare sveve langt vekk
Ja, av og til skulle ein ønske det
Når tankane blir for mange og for tunge
Når alt buttar imot og ein i det heile tatt føler seg
så totalt mislykka
Då skulle ein hatt vingar og svevd avgårde
Sluppet alle bekymringar
Slått ut med vingane og rista all elende vekk
Eit vingeslag og eit til
Tankane blir lette
Eit vingeslag til og alt det tunge er vekke
Enda eit vingeslag, og du svevar høgt der oppe
Ingen bekymring i sikte
Eit vingeslag
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
delt fyrste gong 6. januar 2017
repost i dag
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #repost #eitvingeslag
