Tusenvis av dråper – og jeg tenker på “dråpedronningen – dvergpinschereimitthjerte” – en blogger – Toini – og hennes hunder og bilder.
Hun blogger dessverre ikke lenger – men var med i den gamle “blogg-blokka” 🙂
“Og hva vil dere?”
Er det det spørsmålet sauen og sauene står der og tenker…?
En dag med forskjellig innhold – men mest av alt to turer – i sakte fart med mestringsfølelse 🙂
Og hun trenger stell av pels og negler……
I disse tider når jeg ikke har vært så aktiv som jeg bruker…. blir ikke neglene slipt så mye…
og da må de klippes.
Og pelsen må børstes hver uke.
Hun fikk flåttmiddel i juni og skal ha igjen i september 🙂
Nesten som en godbit – og hun liker den 🙂
Spesialsaks for negler er greit å ha 🙂
Og en børste som passer hunden…
Jeg brukte en gammel børste av min en periode, da Leia nektet å bli børstet…
Men gjekk tilbake til denne i bildene her, da hun bare må bli vant til børsten,
og dette å børste så ofte som mulig faktisk er veldig viktig for tilvenning for hunden.
Så nå går det veldig bra 😀
Her over har jeg klippet en nagl som du kanskje ser, og de andre står for tur.
Hun er veldig flink 🙂
Her er børsten hun har godtatt 🙂
Og resultatet er en liten haug med hår hver eneste gang 🙂
Den dagen gjekk forbi som en varm stille dag med ikke alt for mye aktivitet…
Av og til finner man rett og slett ingen energi i det hele tatt…
Man må bare roe ned og la den sige på i eget tempo.
#kunstiensølepytt ??
Flyvende vepser som samler nektarin eller materiale…
Og en liten tur med hunden Leia så hun får løpe litt fritt – og jakte den rosa frisbee 🙂
En varm og fin dag – men egentlig alt for varmt for en slik tur… men foten holdt og drikke og fossefall gjorde sitt til at turen gjekk greit for alle parter.
#Kjærlighetsstien
Når vi vel var ferdige med turen, svette og mødde….
Da gjekk vi oss på denne safta – vippse – og forsyne seg.
Så da vippsa vi og forsynte oss!
NYDELIG SAFT!
Og turen, 2,5 time på sti og steintrapper… jeg hadde ikke klart mange metere til… og det er rart å tenke på, for meg som fyker rundt i alle fjell…
Men begrensningene er som de er for tiden… og turen klarte jeg.
Jeg må jo prøve ut og se HVA jeg tåler da… mens jeg venter på ortoped-time.
For det er varmt ute…. og jeg svetter….
Svetten siler… jeg tåler ikke denne varmen så godt, bare så det er sagt… Men jeg får holde meg litt i skyggen rett og slett 😀
Sommervarme, sommerkjole og livet generelt 🙂
Her er litt av dagen i går og i dag :
Og enda er dagen i dag fersk !
Man må ta det som det er – livet – utfordringene og gledene og sorgene…
Et skritt om gangen…. så kommer man hakket videre og rykker stadig fremover 🙂
Ønsker dere alle en herlig helg og lag den så god som overhodet mulig 🙂
Og jeg merker at det sliter på å ikke få være så aktiv som jeg gjerne vil og er vant til.
Så er det å bruke tiden da…
Den har jeg… tiden… bare det å bruke den rett 😀
En tur i ulendt terreng er god trening for kropp og sjel…
Også tenkte jeg gå oppover stien mot Muletua og kanskje fikk jeg tatt bilde av HUMLE-BLOMST – slike som FRUENSVILJE
hadde i et innlegg… som jeg mente jeg hadde passert på stien…
Og jeg så gjorde…
Oppover det barst..
En litt slik vissen høyre fot og ellers litt slik for halv maskin – mestring i hvert skritt!
Og her er humlen på stien:
Dette måtte da være humle? 🙂
Håper det!
Så gjekk turen videre, ikke til Muletua, men mot Barmen og forbi.
Gaper over litt mer enn burde.. men man vil så mye…
En god tur for hund og menneske – og god trening!
VI nyter utetid og myrull og stillhet og blått hav så langt du ser….
Å stige opp på en stein og kjenne friheten..
Det er ikke så langt ned, men den gode mestringsfølelsen gjør gleden så stor 😀
Og så kom regnet vi har “på en måte” lengtet litt etter her på disse kanter…
Nå var det så tørt at det måtte komme litt nedbør.
Og det skal ikke så mye til før det blir frodigt og flott ute.
Oppturer og nedturer….
De går hånd i hånd…
Så og si…
Trene kropp, muskler, balanse – selve reisverket – i en oppoverbakke!
De fleste av oss vet at å gå ulendt er ren medisin for kroppen og veldig bra for ryggen.
Og i dag valgte jeg en tur oppover… og hvor den skulle ende, denne oppturen, var ikke helt bestemt.
Men selvfølelse og mestring ligger sterkt hos meg, så det blei nedtur bratta til Golleneset.
Noen tårer trillet, i nedoverbakke…
Elendig balanse-følelse, svimmelhet og visnende følelse i høyre fot gjorde at turen som ellers går som en lek… blei et bittelite mareritt hele veien ned.
Følelsen over at det aldri hadde vært brattere var så ubehagelig at jeg begynte tvile på meg selv.
Grunnen er jo at svimmelheten, vissenheten og redsle tok overhånd – helt til vi kom ned….
Da var det mestringen som tok over og overskygget ubehaget med ting man ikke har kontroll over…
Frustrasjon og sinne kommer også inn og gjør sitt 🙂
En god tur hvor de små og viktige ting kommer i perspektiv – dette man tar som en selvfølge – lett som en fjær – peace of cake – har jo gått den hundre ganger før… Den følelsen vart rokka ved i dag….
Ingenting er en selvfølge…
Vi er nede fra turen!
En god følelse – men i dag kostet det litt ekstra…
mestring!
Det er mye som kan slå knute på tilværelsen.. og knute på helsa er en av de man vil unngå